Verden

Nikel-verket ved den norske grensen spyr ut forurensning. Nå vil russisk milliardær gjøre produksjonen grønn.

En av verdens rikeste menn, Vladimir Potanin, planlegger å redusere produksjonen ved Nikel-verket på Kolahalvøya for å kutte utslippene.

Smelteverket i Nikel (bildet) og den metallurgiske fabrikken i Zapoljarnyj – begge noen kilometer fra den norske grensen – slipper ut nesten fem ganger så mye svoveldioksid som de samlede norske utslippene. Foto: Bjørge, Stein J.

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Smelteverket i Nikel, noen få kilometer fra den norske grensen, er den største forurensningskilden for svoveldioksid i Europa. Nå har ledelsen et mål om å redusere utslippene med 50 prosent, skriver The Independent Barents Observer.

Nikel-fabrikken er en del av Nornickel-konsernet som frem til i fjor het Norilsk Nickel. Den styrtrike Potanin eier 30 prosent av aksjene i Nornickel gjennom sitt investeringsselskap Interros. Nornickel er en av Russlands største industribedrifter. Den står for 4,3 prosent av russisk eksport og 1,9 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet.

Smelteverket i Nikel forurenser svært mye, men det har også vært svært innbringende for eierne. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

Forurensningsversting

Under en presentasjon i London sa Potanin at målet er å gjøre Nornickel til «ett av verdens mest moderne, reneste og sikreste gruveselskaper».

Utslippene ved grensen til Norge skal kuttes med 50 prosent innen 2023. En talsmann for selskapet sier til The Independent Barents Observer at målet skal nås ved å redusere hvor mye metall som smeltes og at to av tre smelteovner vil bli stengt.

I 2015 hadde smelteverket i Nikel og en metallurgisk fabrikk i Zapoljarnij som også Nornickel eier, et utslipp av svoveldioksid på 80.000 tonn. Det var nesten fem ganger så mye som Norges samlede utslipp samme år.

På Kolahalvøya driver selskapet produksjon av nikkel og svovelsyre, og det skal også være store utslipp av tungmetallene nikkel, kobber og arsen.

Fra byråkrat til mangemilliardær

I kommunisttiden arbeidet Vladimir Potanin i handelsdepartementet, men etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 skapte han en enorm formue da statens verdier gikk på billigsalg i de store privatiseringene.

Ifølge den russiske utgaven av Forbes har han en formue på snaut 120 milliarder kroner. Det skal gjøre ham til Russlands åttende rikeste og nummer 77 på listen over verdens mest holdne personer.

Da ekskona hans i fjor krevde 50 milliarder kroner i skilsmisseoppgjøret, hadde Potanin plutselig ingen penger.

Vladimir Potanin er en av verdens rikeste menn. Foto: Reuters / NTB scanpix

Savner informasjon

Oskar Njaa fra miljøorganisasjonen Bellona sier at han håper at reduksjonen i utslippene blir noe av, men at selskapet foreløpig har vært sparsomme med opplysninger om hvordan målene skal nås.

– Det ville hjelpe mye om man hadde et veikart for planlagte prosjekter der man legger inn forventede reduksjoner sammenlignet med startår og hvor mye som skal reduseres innen et visst år. Det ville gjøre løftene om kutt mer troverdige, og det ville gjøre det mulig å følge selskapets fremgang, mener han.

Norge ville støtte

I 1991, bare noen måneder før Sovjetunionens sammenbrudd, lanserte daværende statsminister Jan P. Syse en omfattende miljøpakke på 300 millioner kroner for å redusere de enorme utslippene fra nikkelproduksjonen, og i 2001 inngikk Norge en regjeringsavtale med Russland om å modernisere fabrikken i Nikel.

Kravet var at utslippene skulle reduseres med 90 prosent innen 2010.

Eierne av Nornickel-konsernet sa flere ganger at de ville modernisere anlegget og stoppe forurensingen, men ingenting skjedde.

I 2009 trakk norske myndigheter tilbake tilbudet om 300 millioner kroner i støtte, og året etter fikk Miljøverndepartementet tilbakebetalt 46,7 millioner kroner som var blitt gitt til det russiske selskapet til å gjennomføre forprosjekter.

Les mer om

  1. Forurensing
  2. Russland
  3. Bellona

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Smelteverket i Nikel stenges

  2. VERDEN
    Publisert:

    Fra her kommer «dødsskyene» til Norge. Nå skal det bli Russlands nye turistmål.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Den norske statsministeren lovet her russerne 300 millioner. Russland ga penger tilbake – på én betingelse.

  4. NORGE
    Publisert:

    Her er det norske og russiske hverdagslivet flettet sammen. Men spionsaken kaster skygger over lokalmiljøet

  5. VERDEN
    Publisert:

    Miljøkatastrofen fikk Putin til å se rødt. Oppryddingen kan ta ti år.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Skitten batteriproduksjon utfordrer Tesla