Han var spøkefullt kjent som Kinas «supervulgære slakter». Nå er menneskerettighetsaktivisten Wu Gan dømt til åtte års fengsel.

Menneskerettighetssituasjonen i Kina er verre enn på noe tidspunkt siden massakren ved Den himmelske freds plass i 1989, ifølge eksperter. Juledagene er høysesong for å dømme demokratiforkjempere.

– Jeg fikk åtte år, men jeg føler ingen sorg eller fortvilelse. Dette var mitt valg, fordi det å motsette seg autokrati betyr at du allerede er på vei mot fengselet.

Slik reagerte bloggeren Wu Gan (44) da han første juledag fikk en overraskende lang fengselsdom for å ha «undergravet statsmakten» i Kina.

Wu, som spøkefullt omtalte seg selv som «den supervulgære slakteren» fordi han gjerne kritiserte myndighetene på en humoristisk og svært direkte måte, har ventet på dommen helt siden han ble arrestert i 2015.

I årene før han ble arrestert skrev han ofte om folk som han mente ble urettferdig behandlet av myndighetene, og han ble spesielt kjent da han i 2009 forsvarte et voldtektsoffer som ble arrestert etter at hun i selvforsvar knivstakk mannen som forgrep seg på henne.

Human Rights Watch: – Vi har ikke nådd bunnen ennå

Wu, en tidligere soldat og sikkerhetsvakt, organiserte også en rekke demonstrasjoner utenfor rettsbygninger i protest mot saker der han mente at myndighetene utsatte kinesiske borgere for maktmisbruk.

– Han angrep det nasjonale systemet som utgjør grunnlaget for statens og grunnlovens autoritet, heter det i dommen mot 44-åringen, som ikke ser ut til å ha erklært seg selv skyldig i saken.

Samtidig ble den kjente menneskerettighetsadvokaten Xie Yang dømt for å «undergrave statsmakten». Xie, som også ble arrestert i 2015, ser likevel ut til å slippe fengselsstraff etter at han trakk tilbake en påstand om at han ble torturert av fengselsvaktene.

Minst 321 advokater, aktivister og menneskerettighetsforkjempere er blitt rammet etter at myndighetene i 2005 trappet opp kampen mot kinesere som utfordrer kommunistpartiets makt, ifølge organisasjonen Chinese Human Rights Lawyers Concern Group.

• Kinesiske menneskerettighetsaktivister kidnappes, tortureres og holdes fanget i månedsvis. Nå forteller 12 av dem historiene sine i en ny bok.

Menneskerettighetssituasjonen i landet er nå verre enn på noe tidspunkt siden massakren rundt Den himmelske freds plass i Beijing i juni 1989, ifølge Human Rights Watch.

– Og vi ser ingen tegn til forbedring. Vi opplever at vi ikke har nådd bunnen ennå, sier Maya Wang ved organisasjonens Hongkong-kontor til avisen South China Morning Post.

I kjølvannet av dommen mot Wu Gan ble 13 personer anholdt av politiet utenfor rettslokalene fordi de protesterte mot behandlingen av den populære bloggeren, ifølge Patrick Poon fra Amnesty International.

13.000 nettsider stengt i Kina

Torsdag ville fredsprisvinner Liu Xiaobo ha fylt 62 år gammel. Liu, som ble dømt til 11 års fengsel første juledag 2009, døde i fangenskap i sommer.

Like før jul ble regimekritikeren Li Xuewen, som åpent hadde deltatt i en sørgemarkering til minne om Liu like etter fredsprisvinnerens død, arrestert og anklaget for å ha forsøkt å skape sosial uro.

Av de 12 som deltok i minnemarkeringen, er nå ti personer hittil anholdt for senere å bli løslatt.

Også på andre måter viser myndighetene at de strammer inn ytringsfriheten i landet. Hele 13.000 nettsider er blitt stengt de siste tre årene, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Fra før er store nettportaler som Facebook og Twitter bannlyst i Kina.

– Nettsikkerhet er viktig for partiets langsiktige grep om makten, landets langsiktige stabilitet og fred, den sosioøkonomiske utviklingen og borgernes personlige interesser, skriver det statlige nyhetsbyrået.

De mange arrestasjonene og andre innstrammingene har i hovedsak skjedd uten at vestlige land eller myndigheter har rettet særlig kritikk mot Kinas styresmakter.

USA og Tyskland «dypt skuffet» over dommen

Men den strenge dommen mot Wu Gan krysset en grense også for enkelte vestlige makter. USA og Tyskland rettet overraskende sterk kritikk mot kinesiske myndigheter etter at den «supervulgære slakteren» ble dømt på mandag.

I en felles uttalelse fra landets ambassader i Beijing heter det at USA og Tyskland er «dypt skuffet» over dommen.

– Vi anmoder kinesiske myndigheter om å løslate Wu øyeblikkelig. Vi oppfordrer myndighetene til å anse advokater og menneskerettighetsforkjempere som partnere i arbeidet for å styrke det kinesiske samfunnet gjennom å utvikle rettssikkerheten, skriver ambassadørene.

Fra norsk hold har det vært stille frem til Aftenposten ber om en kommentar.

- Vi har ikke hatt anledning til å sette oss inn i dommen, men rapportene om manglende rettssikkerhetsgarantier i saken vekker bekymring, sier pressetalsperson Kristin Enstad i UD.

Norge og Kina normaliserte i fjor forholdet etter at kineserne hadde vært rasende helt siden Liu Xiaobo mottok fredsprisen i 2010.

Felleserklæringen som Kina og Norge undertegnet da forholdet ble normalisert, gjør det vanskelig for norske myndigheter å kritisere Kina.

«Norske myndigheter respekterer fullt ut Kinas utviklingssti og sosiale system (...) og anser Kinas kjerneinteresser og betydelige bekymringer som svært viktige. Norske myndigheter vil ikke støtte handlinger som undergraver disse, og vil gjøre sitt beste for å unngå at det bilaterale forholdet blir ytterligere skadet i fremtiden», heter det i erklæringen.

• Norge har måttet betale en veldig høy pris for å normalisere forholdet til Kina, mener norsk Oxford-professor. William Nygaard er enig: - Jeg blir veldig trist, sier han.

Mener Kina-kritikk er uklok

Vestlige land har lite å tjene på offentlig kritikk av Kina, mener Kina-eksperten Clemens Stubbe Østergaard, som er professor i statsvitenskap ved universitetet i Aarhus.

– Vesten har mistet mye av sin anseelse i Kina og andre land de siste tiårene. Krigen mot terror, som inkluderte tortur, og Obamas bruk av droner har gjort det vanskelig å kritisere andre for menneskerettighetsbrudd, sier Østergaard.

Han har større tro på at land som Danmark og Norge kan hjelpe kinesiske myndigheter med samfunnsutviklingen nedenfra – ved å utveksle informasjon om hvordan våre velferdsmodeller har lykkes.

– Her i Danmark har vi for eksempel sett at kineserne har stor interesse av å lære om systemet med ombudsmenn. De er pragmatiske og ønsker en bærekraftig samfunnsmodell. Å drive med megafon-diplomati er sjelden vellykket, sier han, og legger til:

– Det er som å kritisere et ekteskap. Hvis du blir spurt om en mening, er det jo greit, men det er sjelden på sin plass å gjøre det uoppfordret.