Trumps skattereform berører alt fra milliardærer på Manhattan til isbjørner i Alaska

Alle er enige om at Donald Trumps skattereform vil føre til store endringer i USA. Nedfelt i det massive dokumentet er en rekke konservative hjertesaker.

De fleste amerikanere vil få midlertidig skattelette som følge av reformen. Minstefradraget og fradraget for barn dobles, mens enkelte fradrag forsvinner. Men de individuelle skattekuttene utløper i 2025.

– Dette handler ikke bare om skatt. Det er mye mer. Mye mer, sa president Donald Trump nylig da han ble spurt om skattereformen.

Republikanerne har puttet en rekke konservative hjertesaker inn i den nye loven, som teller over 1000 sider med fotnoter og tillegg. Når Trump setter seg ned og signerer den, godkjenner han også store endringer i det amerikanske samfunnet.

Ingen demokrater stemte for loven, og de har kritisert den i sterke ordelag.

Hovedarkitekten bak skattereformen er Trumps økonomiske rådgiver Gary Cohn. Han sier til Politico at reformen «vil føre til reell lønnsvekst for første gang på ti år.»

– Hvis ikke vi kan selge dette til det amerikanske folket, så bør vi finne oss noe annet å gjøre, sa en selvsikker Mitch McConnell, republikanernes leder i Senatet.

Trump vil sannsynligvis undertegne skatteloven først etter nyttår, av budsjettmessige hensyn.

Gir bonus og lønnsøkning

Amerikanske selskaper får den aller største gavepakken med et kutt i selskapsskatten fra 35 til 21 prosent. En av de største vinnerne er den kriserammede detaljhandelen. De er i dag blant foretakene som betaler mest skatt, fordi de har minst fradrag.

Store internasjonale selskaper kan dessuten hente hjem penger de «lagrer» i utlandet til en lav engangsavgift på litt over 15 prosent. I fremtiden vil de bare bli beskattet for inntektene de har i USA (et såkalt territorialt system), mens de nå skattlegges for alle internasjonale inntekter. Trump-regjeringen håper dette fører til at flere selskaper forblir basert i USA.

Republikanerne tror reformen vil føre til sterkere økonomisk vekst. Flere selskaper har allerede kunngjort at de vil la skattelettene komme de ansatte til gode. Teleselskapene AT & T og Comcast vil gi mer enn 300.000 arbeidere en bonus på 1000 dollar når Trump signerer loven, ifølge Wall Street Journal. To banker kunngjorde at de ville øke minstelønnen til 15 dollar, og Boeing sier de vil investere mer i goder for ansatte.

Demokratene mener imidlertid de fleste selskapene vil la overskuddet gå til toppledere og aksjonærer.

– Skattekutt fører ikke til jobbskapning, men til høyere topplederlønninger og mer penger til de rikeste, sa demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer.

Skattereformen kan føre til at 13 millioner amerikanere vil stå uten helseforsikring fra 2019, ifølge The Congressional Budget Office.

Oljeboring og Obamacare

Skattereformen inneholder også en rekke andre viktige samfunnsendringer. Den fjerner blant annet en av hjørnesteinene i Obamacare. Obamas helselov krever at alle amerikanere må kjøpe helseforsikring eller betale en bot. Den nye skatteloven fjerner boten (fra 2019) og gjør dermed helseforsikring frivillig. I praksis kan det føre til at mange unge friske mennesker vil droppe forsikring, og at det dermed blir dyrere for dem som står igjen.

En isbjørnmor med to unger i Arctic National Wildlife Refuge i Alaska.

En annen overraskende konsekvens av skattereformen er at den åpner for oljeboring i noen av de mest sårbare naturreservatene i Alaska. Disse områdene har vært vernet i 40 år. Regionen inneholder oljereserver tilsvarende 11,8 milliarder fat råolje, ifølge Bloomberg.

Boligkjøpere i dyre distrikter har også grunn til bekymring. De får ikke lenger trekke fra renter på nye lån over 750.000 dollar og får mindre fradrag for lokal eiendomsskatt. Dette vil ramme spesielt hardt på Manhattan og i Silicon Valley – begge områder med tung demokratisk profil.

USAs frynsete kollektivnett kan også bli rammet. Bedrifter får ikke lenger skattefradrag for å sponse transport til og fra jobb.

Et forslag fra abortmotstandere om å gi skattefordeler til ufødte barn, og et forslag om å la religiøse organisasjoner drive politisk arbeid skattefritt, ble imidlertid fjernet i den endelige versjonen.