201 kongressmedlemmer har saksøkt Trump for brudd på USAs grunnlov
Torsdag starter en unik rettssak i den amerikanske hovedstaden.
30 senatorer og 171 medlemmer av Representantenes hus har stevnet USAs president Donald Trump. De mener han bryter en bestemmelse i USAs grunnlov. Den forbyr personer i statsapparatet å motta noen form for gaver eller fordeler fra andre land uten tillatelse fra USAs kongress.
– Ingen hevet over loven
Torsdag møter advokatene for en dommer i den føderale domstolen i hovedstadsområdet DC for å legge frem sine argumenter.
– Disse forhandlingene vil i praksis sette på prøve påstanden om at ingen er hevet over loven, ikke engang presidenten, sier senatoren Richard Blumenthal til nyhetsbyrået AP.
– Han har pekt nese til grunnlovens tekst og dermed også til det amerikanske folk, sier Blumenthal.
Beholdt selskapene
Bakgrunnen for søksmålet er Trumps beslutning om ikke å kvitte seg med forretningsimperiet da han ble president. Trump valgte i stedet å trekke seg ut av den daglige driften og overlate virksomheten, som er involvert i 550 selskaper i flere enn 20 land, til sønnene. Eric Trump har imidlertid fortalt at faren holdes orientert om hovedtrekk.
Justismyndighetene i et par demokratisk styrte delstater har også saksøkt Trump for grunnlovsbrudd, men foreløpig uten suksess. Saken fra kongressmedlemmene er imidlertid litt annerledes siden Kongressen er nevnt spesifikt i grunnlovsbestemmelsen: Det er den som skal spørres om tillatelse i tilfeller der en myndighetsperson vil ta imot en gave eller fordel.
Har de rettslig interesse?
– Disse medlemmene av Kongressen rammes dermed hver gang presidenten tar imot en fordel fra en annen stat, enten den fordelen er et varemerke i Kina eller inntekter fra en stat som kjøper seg inn i en Trump-eiendom, sier Brianne Gorod.
Hun fører saken på vegne av kongressmedlemmene i regi av Constitutional Accountability Center, en tenketank for grunnlovsjus. Saken vil i første omgang handle om hvorvidt kongressmedlemmene får reise sak. Det avhenger av om at retten mener de har såkalt rettslig interesse.
Hva sier bestemmelsen?
I korthet går paragrafen ut på at ingen amerikansk myndighetsperson har lov til å motta gaver eller fordeler fra andre stater uten tillatelse fra Kongressen. Ordet som brukes for fordeler, er «emoluments» – som også kan bety noe i retning av godtgjørelse eller biinntekt.
Saksøkerne viser til eksempler som før er regnet som fordeler:
- En NASA-ansatt som fikk 150 dollar for å vurdere en doktorgradsoppgave i Australia.
- En pensjonert luftforsvarsansatt som ville jobbe som lærer i Storbritannia.
- Konsulenthonorar til en byråkrat fra et amerikansk firma for bygging av et mexicansk kraftverk.
Hva mener saksøkerne Trump har gjort?
Saksøkerne mener Trump, fordi han ikke har kvittet seg med selskapene, konstant får inntekter og fordeler fra andre stater. De viser til at grunnlovsfedrene var spesielt opptatt av korrupsjon: Grunnlovens forfatter, James Maddison, nevner i sine notater at 15 delegater til grunnlovsforsamlingen brukte dette ordet ikke mindre enn 54 ganger. En fjerdedel av dagene i grunnlovsforsamlingen ble brukt til å snakke om temaet.
Spesifikt nevner saksøkerne dessuten:
- En rekke varemerker ble godkjent i Kina vinteren 2017 etter at Trump var innsatt som president.
- Diplomater velger angivelig å leie seg inn på det nye Trump-hotellet i USAs hovedstad fordi det er presidentens hotell.
- Etter at han ble president, har både Kina og Abu Dhabi leid seg inn i Trump-tårnet i New York. I en annen Trump-bygning i New York eier Saudi-Arabia en etasje og betaler derfor fellesutgifter til Trumps selskap.
- Den statlige britiske kringkastingen BBC er blant dem som betaler for rettighetene til TV-programmet The Apprentice.
- Blant saker i den senere tid har kritikere trukket frem Trumps lettelser i sanksjoner mot den kinesiske telegiganten ZTE. Etter avgjørelsen garanterte kineserne for et lån på 500 million dollar til et gedigent Trump-byggprosjekt i Indonesia.
Hva mener Trump?
Trump-selskapene vil ikke kommentere saken. Justisdepartementets advokater argumenterer i rettspapirene med at det ikke er Trump saksøkerne har en krangel med, men sine egne kongresskolleger som ikke vil ta opp saken.
De mener videre at grunnlovsbestemmelsen ikke rammer vanlig forretningsdrift.
Hva har andre presidenter gjort?
President Andrew Jackson fikk i 1830 en minnemedalje fra Colombias Simón Bolívar. Han spurte kongressen, som sendte den til oppbevaring i Utenriksdepartementet. Benjamin Harrison fikk derimot beholde to medaljer i 1896.
Martin van Buren ble i 1840 gitt to hester, en kasse roseolje, fem flasker rosevann, en pakke med kashmirskjerf, et persisk teppe, en eske perler og et sverd fra imamen av Muskat. Disse havnet i Utenriksdepartementet.
John F. Kennedy ble i 1963 tilbudt æresborgerskap i Irland, men takket nei etter å ha sjekket med Justisdepartementets eksperter.
President Barack Obama sjekket også med ekspertene da han ble tildelt Nobels fredspris i 2009. Han kunne ta imot den, konkluderte de, siden Nobelkomiteen ikke er statlig eller statskontrollert.
