De siste par ukene har ministre og forhandlere fra de fleste land i verden diskutert hvordan en eventuell ny avtale om å redde verdens natur kan se ut.

Møtet i Sharm el-Sheik i Egypt er en etappe på veien mot et stort globalt naturtoppmøte i Beijing i 2020.

Norge vil ha en like god avtale for verdens natur som Paris-avtalen er for klimaet.

Nylig la WWF frem sin nye rapport «Living Planet 2018». Konklusjon: Siden 1970 er verdens dyreliv redusert med 60 prosent. I vår del av verden er bestandene av ville dyr en tredjedel mindre enn de var for 50 år siden.

–Kanskje står det enda dårligere til med mangfoldet av insekter og planter som er mindre studert. Det er en stor trussel mot livsgrunnlaget vårt. Allerede i dag koster ødeleggelse av natur ifølge Det internasjonale naturpanelet 10 prosent av verdens økonomi, og over 3 milliarder mennesker lider av at økosystemene de er avhengig av er svekket, sier Christian Steel, leder i Sabima.

Trump-administrasjonen har tillatt gass- og oljeleting inne i Canyonlands National Park i Utah.
Anton Foltin / Shutterstock / NTB scanpix

USA og Brasil opphever vern

Men det er lite som tyder på at verdens ledere bekymrer seg nevneverdig.

Brasils nyvalgte høyrepopulistiske president, Jair Bolsonaro, har sagt han vil gjøre det lettere å rasere regnskog i Amazonas.

USAs president, Donald Trump, har nylig tillatt olje- og gassleting tett på nye nasjonalparker, og i Polen har regjeringen tillatt hugst i Bialowieza-skogen – Europas siste store naturskogområde, som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Det er 146 år siden Yellowstone ble verdens første nasjonalpark. Siden da er det opprettet 200.000 ulike reservater. Tilsammen dekker de 15 prosent av verdens landområder.

Ifølge forskere er en tredjedel av det vernede området under intenst press fra ulik utbygging og hugst. President Donald Trump har for eksempel opphevet naturvernet i store områder i flere delstater.

Miljøvernere forsøkte høsten 2017 å stanse hugst i Polens store UNESCO-vernede naturskog i Bialowieza.
KACPER PEMPEL/Reuters

Norges mål er «Paris-avtale» for naturen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier han ønsker seg en ny global avtale som er like viktig for naturen som Paris-avtalen er for klimaet:

– Det er viktig både for naturen og for å klare klimamålet. Nesten 30 prosent av det som skal til for å stanse globale oppvarming på 1,5 grader, kan ordnes med bedre naturforvaltning, sier han.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener dårlig styresett og korrupsjon er viktige årsaken til at nesten alle globale naturvern-avtaler har mislykkes til nå.
Paal Audestad

– For ti år siden vedtok verden å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020. Hva er poenget med en avtale ingen bryr seg om?

–Nei, vi klarer ikke det målet. Derfor trengs en ny type avtaler med et rammeverk og forpliktende oppfølging. Jeg tror en ny avtale bør bygges opp som Paris-avtalen, hvor landene melder inn sine nasjonale, frivillige mål, sier Elvestuen.

«Dårlig styresett og korrupsjon»

–Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 og en rekke avtale etter det fungerer ikke. Hvorfor?

– Det er mange grunner. Dårlig styresett, mye korrupsjon, miljøkriminalitet og sterke økonomiske interesser. I mange land, også i Norge, ser vi en bit-for-bit-nedbygging som ødelegger og som vi ikke har klart å stoppe.

– Også i Norge er hvert femte kjente art på rødlisten med truede og sårbare arter?

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men Norges utgangspunkt er godt. Naturmangfoldloven var et stort steg i riktig retning, hvor prioriterte arter har vern også utenfor reservater, sier Ola Elvestuen. Som nylige eksempler nevner han at Regjeringen jobber med et forbud om nydyrking av myr, og at det allerede er bestemt at det blir forbudt å selge torv fra myrer i 2025.

Håp om avtale i 2020

I juni neste år arrangerer Norge en global konferanse om biologisk mangfold i Trondheim.

– Regjeringen har som mål å være en internasjonal pådriver for at en effektiv avtale kan undertegnes i 2020, sier Elvestuen.

Sabima-leder Christian Steel sier Norge må fortsette å dytte forhandlingene i riktig retning.

– Men enda viktigere er det å være et eksempel til etterfølgelse og ta ordentlig vare på naturen her hjemme. Vi er heldige i Norge som foreløpig har ødelagt naturen mindre enn mange andre land. Men vi følger ikke opp internasjonale forpliktelser i Norge heller. Regjeringen har aktivt svekket naturens sikkerhetsnett de siste fem årene, og en rekke punkter i vår handlingsplan for naturmangfold er ikke fulgt opp i lovverk og statsbudsjett, sier Steel.

– Mens Elvestuens forhandlere jobber i Egypt, vurderer Regjeringen for eksempel å tillate bygging av en vei på Karmøy som ødelegger for en rekke truede arter og som fylkesmannen advarer mot. Naturen ødelegges bit for bit i vårt eget land, sier han.

WWF-leder Bård Vegar Solhjell mener bestemt at en ny avtale må bygges opp på samme måte som klimaavtalen fra Paris.

– Ikke at den er perfekt, men med de frivillige nasjonale målene er den blitt en mobiliseringsavtale. Næringslivet er sterkt engasjert. Vi må få til det samme på natur. Bare når de store bedriftene blir målt på sitt naturavtrykk, kan vi få til en virkelig effektiv innsats, sier Solhjell.