Verden

Dette krangler Hellas og långiverne om

Hellas og landets långivere har ført heftige forhandlinger om hva landet skulle foreta seg for å få utbetalt siste del av redningspakken.

En demonstrant i Athen protesterer mot ytterlige innstramninger i landet.
  • Reidun Samuelsen
  • Kjetil Hanssen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

I ettermiddag la den greske regjeringen overraskende frem ett nytt forslag til en ny toårig redningsavtale med eurosonen -en slags tredje "bailout" -for å redde Hellas' banker.

Forslaget vil bli diskutert på et ekstraordinært krisemøte via telefon med Eurosonens finansministre klokken 19.00 norsk tid, administrert fra Brussel.

De forrige forhandlingene med EU brøt sammen for en knapp uke siden. Europakommisjonen har offentliggjort den siste avtalen som lå på bordet før bruddet natt til fredag. Lekkasjer viser også hvor kreditorene i siste runde brukte rødpennen.

Pensjon, moms, skatter og privatisering er blant hovedpunktene som har ført til kjekling mellom partene. Kreditorene er i praksis Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og de andre eurolandene.

Her er standpunktene og hvor uenigheten til slutt endte:

Pensjoner: Tidligpensjon for mødre og frisører?

Dette mener Hellas: Som hovedregel er pensjonsalderen på 65 år for menn og 60 år for kvinner, men 85 prosent bruker unntaksregler for å gå av før. 35 års arbeidsinnsats gir rett til å gå av med pensjon uansett alder. En rekke yrker gir rett til tidligpensjon. I forhandlingene gikk grekerne i første omgang med på å kutte noen få tidligpensjonsordninger slik at reell pensjonsalder ville nærme seg 67 år en gang sent i 2030-årene. Senere kom de med større kutt i unntakene slik at man så 67-årsgrensen i 2025 — tre år etter kreditorene. I tillegg gikk de inn for større innbetalinger til systemet fra dem som er i jobb. Grekerne ville beholde en «årsbonus» for dem med lav pensjon, men gikk i siste runde med på å kutte denne gradvis frem mot 2020.

Dette mener kreditorene: Kreditorene mener unntakene som gir tidligpensjon, tolkes altfor generøst. Blant annet har frisører og TV-programledere stått på listen. Mødre med flere barn under 18 år, har kunnet gå av tidlig i 50-årene - med redusert pensjon. Kreditorene vil fjerne slike unntaksregler slik at den reelle pensjonsalderen nærmer seg 67 år innen 2022, med mulig avgang ved 62 for dem som har betalt inn til systemet i minst 40 år. Kritikerne mener hele systemet oppmuntrer folk til å gå av tidlig fremfor å jobbe.

Gjennomsnittlig pensjon i Hellas er på rundt 958 euro i måneden. Dette er høyere enn for eksempel i Tyskland, men likevel etter åtte kutt på fire år. Kuttene har også vært lavere enn for lønninger i privat sektor i samme tidsrom. Kreditorene vil kutte i pensjonene for dem som går av tidlig, men er for øvrig mindre opptatt av hva den enkelte får enn av at pensjonsordningen ikke skal gå med digre underskudd hvert år. De ville innen 2017 kutte en årlig bonus for dem med små pensjoner, men strakk seg til 2019 i siste runde.

Les også saken om hvordan Hellas endte i en økonomisk hengemyr:

Les også

Seks feilslåtte steg som sendte Hellas utfor stupet

Moms: Apotekvarer, restaurantbesøk og greske øyer

Dette mener Hellas: I utkastet til den siste avtalen tilbyr Hellas å si ja til tre nivåer på merverdiavgiften, her forkortet til moms:

• Hovedregelen skal være 23 prosent moms på varer og tjenester.

• Redusert moms på 13 prosent på basismatvarer, strøm, varer, catering/restauranter, og hoteller.

• Ytterligere redusert moms på 6 prosent medisinske varer, bøker og teater.

Samt en forståelse av at man skal fjerne unntakene, inkludert den lavere momssatsen på de greske øyer.

Dette mener kreditorene: De vil ha en gjennomgang av momsen som øker statens inntekter. I siste runde av forhandlingene justerte de tilbudet fra Hellas slik:

• Den reduserte momsen på 13 prosent skal gjelde for ubehandlede matvarer, ikke basismatvarer. Catering/restaurant er strøket fra listen, det skal ikke gis redusert moms på denne type tjenester.

• Den ekstra lave momsen skal ikke gis på sekkebetegnelsen «medisinske varer», men det mer begrensede begrepet «apotekervarer».

Skatt: Bønder, selskapsskatt og lavtlønte

Dette mener Hellas: Hellas åpner for å justere eiendomsskatten hvis nødvendig, for å nå målet om skatteinntekter på dette feltet. Den greske regjeringen åpner også for å heve terskelen for skattefritak for lavtlønte. Det skal bli vanskeligere å snyte på skatten, definisjonen på bønder skal innskjerpes. Hellas ville øke selskapsskatten fra 26 til 29 prosent og skjerpe straffene for skattesnyteri. Landet krevde fradrag for fastboende lavinntektsgrupper på de greske øyene.

Dette mener kreditorene: Kreditorene mener Hellas går for langt i å skjerpe selskapskatten, men går med på en økning til 28 prosent. De vil ikke ha fradrag for fastboende på de greske øyene og de vil også ha fjernet subsidieringen av diesel for bønder og stramme inn på hvem som er berettiget til subsidiert fyringsolje.

Privatisering: Havner og flyplasser

Dette mener Hellas: Regjeringspartiet Syriza er egentlig imot salg av statlige eiendeler, og statsråder snakker stadig vekk om å legge vekk hele privatiseringen. Likevel har landet strukket seg langt i forhandlingene, og Financial Times' vurdering er at lite skilte partene på slutten.

Dette mener kreditorene: Den storstilede salget av statlig virksomheter som var en hjørnesten i redningspakken, har gått for langsomt, mener kreditorene. Det skulle innbringe 50 milliarder euro, men anslagene er hittil på det halve. Kreditorene mener Hellas relativt kvikt kan selge regionale flyplasser, store havner, som Pireus og Thessaloniki, den statlige jernbanen TrainOSE, et stort veiselskap og aksjeposten i teleselskapet OTE. Kreditorene mener at dette innen 2022 kan beløpe seg til 22 milliarder euro.

Les også

  1. Rammer gresk turisme på verst tenkelige tidspunkt

  2. Hellas på randen av økonomisk kollaps: Frykten markspiser gresk økonomi

  3. Seks skritt som sendte Hellas utfor stupet

Les mer om

  1. Hellas