Verden

Israels furete dobbeltansikt

Ingen speilet Israels historie som Shimon Peres. Visjonær og pragmatisk. Omstridt og maktglad. Statslederen som kalte pessimisme «en unyttig sinnstilstand».

Foto: PHIL McCARTEN / X01882

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

22. august 1984. Statsminister Shimon Peres og tidligere forsvarsminister Ezer Weizman signerer en avtale mellom de to partiene Tel Aviv. Foto: ANAT GIVON / TT / NTB Scanpix

MINNEORD:

Det varslede budskapet om hans død utløser sterke følelser i landet han tjente så lenge det har eksistert. For livshistorien til Shimon Peres er også Israels historie. Fra den jødiske statens første stund var han som ung mann sentral i nasjonens politiske liv. Israels første statsminister, den legendariske David Ben-Gurion, oppdaget tidlig den unge mannens politiske begavelse og allerede i 1948 ble han en del av statsministerens innerste krets.

Siden har han alltid vært nettopp i israelsk politikks elitedivisjon.

  • Shimon Peres sovnet inn etter hjerneslag natt til onsdag.

«Min barndom omfattet den gammeldagse fromhet i mine besteforeldres hus, den moderne kulturen og sionismen i min foreldregenerasjon og den blå himmelen og sitrushagene i Eretz Yisrael som fylte min fantasi fra de tidligste år,» innleder Shimon Peres sin selvbiografi fra 1995 der han forteller om oppveksten i hjertet av dagens Hviterussland før han elleve år gammel emigrerte til Palestina.

Slik var også Shimon Peres den siste av Israels ledere som selv opplevde de jødiske samfunnene i det gamle Europa før verdenskrigens ragnarok snudde opp ned på alt.

Ingen representerte tydeligere de lange linjenes riss enn Shimon Peres.

Det finnes ikke maken til hans politiske historie. For drøye to år siden skilte han seg til og med etter 62 års ekteskap fordi hans Sonya insisterte på at han nå måtte trappe ned. Det var en utenkelig tanke for Shimon Peres. Da fikk heller ekteskapet ofres.

Livshistorien til Shimon Peres er også Israels historie.

I løpet av syv tiår med politiske aktivitet er de fleste mulige karakteristikker knyttet til hans navn: Visjonær og pragmatisk, omstridt og maktglad, sleip og rakrygget, taper og vinner. De fleste av karakteristikkene stemmer, også om de rommer det motsetningsfylte. Så sies det da også at selv etter et helt liv i offentlighetens lys var hans egne landsmenn usikre på hvem Shimon Peres egentlig er.

Israelerne har alltid hatt et tvisyn overfor ham. Så er det da også hevdet at hans skjebne var at det først og fremst er striden om hans karakter, ikke hans evner, som har vært de største hindringene for ham på den lange offentlige livsveien.

Han sto ofte i sentrum for bitre oppgjør der anklagene haglet. Det kunne minne om politiske borgerkriger der mennene på toppen ikke tålte hverandre, selv om de delte meninger. For ett fant de sammen om: Byggingen av Israels styrke.

Shimon Peres spilte hovedrollen i oppbyggingen av landets militærindustrielle kompleks. Det omfattet Dimona-reaktoren der norsk tungtvann ble brukt til i utviklingen av Israels atomvåpen. Dobbeltspill og falsknerier ble brukt for å omgå våpenembargoene, og Peres fikk klengenavnet «Sleipe-Shim».

«Jeg vet jeg er ærlig overfor Gud,» kontret Shimon Peres, og med karakteristisk slagferdighet la han til: «Hvis du vil være hyggelig, skal du åpne en butikk. Hvis du vil gjøre det rette, skal du kjempe.»

En uforsonlig kjemper

Og det gjorde han både innad og utad. Tre ganger var han statsminister. Nesten et titalls ulike ministerposter hadde han gjennom flere tiår, blant disse var han både forsvarsminister og utenriksminister. Tre ganger var han statsminister og han avsluttet som Israels president.
Shimon Peres overlevde både politisk og personlig tidsskiller, hamskifter og regimeendringer i sitt elskede Israel og i et kaotisk Midtøsten. Han var den uforsonlige kjemperen som i 1993 konkluderte med at det er to måter å nærme seg palestinerne på, med makt eller med politisk klokskap: «Og jeg er ærlig talt ikke sikker på om makt er en brukbar løsning,» som han formulerte i en fortrolig samtale der han orienterte USAs utenriksminister Warren Christopher om de hemmelige Oslo-forhandlingene.

Fra ettårsdagen for Midtøsten-avtalen, i 1994, der Israels utenriksminister Shimon Peres og PLOs leder Yasir Arafat er tilstede under en fredskonsert i Oslo. Foto: Bendiksby, Terje

Det ble fredsavtale, håp og Nobels fredspris. Det eneste som manglet var fred. Shimon Peres vil ikke få den historiske skylden for sammenbruddet. Drapet på Yitzhak Rabin og Benjamin Natanyahus valgseier over hans etterfølger Peres, er mye viktigere forklaringer. Kombinert med at palestinsk terrorisme ble gitt vetorett over fredsprosessen. I dag er Oslo-avtalen devaluert til et skjellsord.

Vi visste at angriperen ikke nødvendigvis står igjen som seierherren, men vi lærte også at seierherren ikke nødvendigvis vinner freden. - Shimon Peres

Av de tre prisvinnerne i 1994 hadde på et vis Shimon Peres den milde forsonerens rolle der Yitzhak Rabin var dei steile feltherren og Yasir Arafat den uforutsigbare geriljakrigeren. Det var noe visjonært over ham, selv om han aldri så mye også var teknokraten og praktikeren. Han drømte om å realisere et slags Midtøstens EU som skulle dyrke frem velstand og samarbeid.

«Vi har vunnet alle kriger som ble påtvunget oss, men vi fikk aldri den største seieren som vi streber etter – den som befridde oss fra å seire. Vi visste at angriperen ikke nødvendigvis står igjen som seierherren, men vi lærte også at seierherren ikke nødvendigvis vinner freden.», sa han i sin takketale.

Utad forførende fredsdue, innad beinhard strateg

Men Shimon Peres hadde også et annet ansikt. Yitzhak Rabin kalte ham «svikefull». Andre har karakterisert ham som Midtøstens verste dobbeltmoralist som overfor omverdenen var en velformulert og forførende fredsdue, mens han innad var en beinhard strateg for en systematisk de facto-anneksjon av okkupert palestinsk land.

Dette motsetningsfylte bildet levde han med. Og det sitter igjen når han nå er borte. Med rette ble han de siste årene av sitt liv kalt Israels eneste statsmann. Det var en treffende observasjon. Dessverre. Nå er det ikke flere slike igjen.

Med sitt liv har Shimon Peres skrevet seg inn i Israel og Midtøstens historie. Og i dag vet vi at Shimon Peres var viktigere som Israels atomarkitekt enn han var som fredsprisvinner.

  1. Les også

    Alvorlig for Shimon Peres etter slag

Les mer om

  1. Midtøsten
  2. Historie
  3. Politikk
  4. Nobels Fredspris

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bill og Hillary Clinton om Peres: – Et geni med et stort hjerte

  2. VERDEN

    Israel og hele verden tar farvel med Shimon Peres

  3. KOMMENTAR

    Oslo-avtalen var et politisk mirakel. 25 år senere er det lett å se at den bygget på en illusjon.

  4. KOMMENTAR

    Benjamin Netanyahu er den suverene vinneren i israelsk politikk. Selv om han taper mandagens valg.

  5. VERDEN

    Håndplukket superdiplomat er klar som ny norsk Kina-ambassadør

  6. KOMMENTAR

    Frykt. Lykkerus. Arroganse. Slik virket seksdagerskrigen på Israels ledere.