Endelig enighet i Glasgow. Dette er de 12 viktigste punktene.

Globalt kvotesystem er i boks. Bruk av kull skal fases ned og subsidier av fossil energi skal bort – etter hvert.

USAs klimautsending John Kerry i intense samtaler med EUs visepresident Frans Timmermans i møtehallen i Glasgow lørdag kveld. Begge forsøkte å overtale andre land til å godta slutterklæringen og de nye reglene i Parisavtalen.

(GLASGOW): Det spisset seg kraftig til i innspurten av klimatoppmøtet i Glasgow. Da sluttdokument og nye regler for Parisavtalen skulle vedtas og en tekst var klar, forlangte både Kina og India justeringer.

India sto på sitt og ga toppmøtet nærmest ultimatum: Enten endres teksten på ett vesentlig punkt, ellers sier vi nei. Hvis India hadde sagt nei, ville hele resultatet fra toppmøtet blitt ingenting.

Derfor ble teksten endret på bakrommet rett før avstemningen fra at kullenergi skal fases ut til at bruken skal fases ned. Subsidier av fossil energi skal imidlertid fases ut. Indias endring er en svekkelse av slutterklæringen, og mange land var rasende – ikke minst fordi endringen ble fikset på bakrommet mellom India og det britiske formannskapet etter at forhandlingene egentlig var over.

– Vi trenger ikke fase ned fossil energi, vi må fase det ut, sa en tydelig sint og irritert klimautsending fra Sveits.

Også EU-kommisjonens visepresident Frans Timmerman var skuffet. – Men vi gir oss ikke, vi skal kjempe for å fjerne kullkraft og fossile subsidier i årene som kommer, sa han.

En tydelig preget Cop26-president Alok Sharma ordet: – Det er livsviktig at vi beskytter denne avtalen, sa han tydelig berørt.

I noen øyeblikk brøt han sammen og tok seg til øynene før han fortsatte avslutningen av møtet.

Cop26-president Alok Sharma var tydelig preget under avslutningen av klimatoppmøtet i Glasgow. Han beklaget for prosessen og endringene i teksten.

Langet ut mot Kina

Kinas og Indias innlegg helt på tampen for avstemningen fikk blant annet EUs visepresident Frans Timmerman til å slå kraftig tilbake:

– For guds skyld, si ja til denne teksten så vi kan gi håp til våre barn og barnebarn. Jeg vil at dere her i salen tenker på én person dere kjenner som vil leve i 2030 og hva som vil skje hvis vi ikke klarer å stanse oppvarmingen på 1,5 grader, sa Timmerman.

Representanter for mange land sa de støtter sluttdokumentene, selv om de langt fra er fornøyde. De fleste mente teksten og de nye punktene i regelverket for Parisavtalen ikke er perfekte, men at de kan leve med resultatet. Et reelt politisk svar på at verdens utslipp må halveres de neste åtte årene, er nemlig teksten ikke.

Enige om global kvotehandel

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) klarte det han kom til Glasgow for å gjøre. Til slutt godtok 195 landene regler for global kvotehandel.

Dette betyr at verden har fått et nytt effektivt redskap for å få ned klimagassutslipp ved at to eller flere land kan samarbeide om å få det til – uten at utslippskuttene telles to ganger.

USAs klimautsending John Kerry mente at tekstene det ble stemt over vil bringe klimaarbeidet flere steg fremover.

Det som ble vedtatt i Glasgow er ikke en juridisk forpliktende avtale. Det er en slutterklæring, en plan for videre handling og videre forhandlinger i årene fremover. Men det er opp til hvert land å velge om de vil gjennomføre det som står i teksten.

Demonstrasjoner har pågått rundt i Glasgow under hele toppmøtet. Denne siste fra en kirkegård hvor de symbolsk gravla Cop26 og alle tidligere cop-møter som mislykkede.

Dette er de blitt enige om i Glasgow:

Slutterklæringen:

1) Global oppvarming skal stanse på 1,5 grader.

Det er en innskjerping av Parisavtalens mål om «2, helst 1,5 grader».

Men verdens nasjoner er ikke blitt enige om sterke nok tiltak for at dette målet kan nås. Med nye nasjonale klimamål som er lagt frem i Glasgow, styrer vi nå mot 2,4 grader dette århundret. Regner man med resultater av frivillige, men uforpliktende avtaler og initiativ mellom grupper av land, er 2,1 grader innen rekkevidde. Hvis alt gjenføres til punkt og prikke.

2) Aksepterer vitenskapen

All klimapolitikk og alle klimatiltak skal baseres på «den best tilgjengelig vitenskap». Det høres selvsagt ut, men i tiår har mange land nektet å henvise til klimavitenskap i FN-sammenheng. Derfor er det et fremskritt.

3) Skal fase ut «ineffektiv subsidiering» av fossil energi

Statlige subsidier til kull, olje og gass skal fases ut. Men bare «ineffektive subsidier», etter krav fra bla Australia, India, Russland og Kina. Subsidieringen er i dag massiv. Verdens stater subsidierer fossil energi med hele 11 millioner dollar hvert eneste minutt. Hvor mye av dette som er «ineffektivt» vet ingen.

4) Slutte med kullkraft

Verdens land «aksepterer» at kull uten CO₂-fangst («unabated coal») ikke har en plass i fremtidig energiproduksjon. Etter Indias krav står det i slutterklæringen at bruken av kull skal fases ned. Men det står uansett ikke et ord om når dette skal skje, så den reelle forskjellen er ikke så veldig stor. Teksten er heller ikke juridisk bindende.

Punktet er likevel historisk. Det er første gang kull omtales på den måten.

5) Mer penger til u-land.

Verdens rike land forplikter seg til å vurdere å doble klimastøtten til verdens fattige land innen 2025.

Allerede på klimamøtet i København i 2009 lovet verdens rike land å overføre 100 milliarder doller i året i klimahjelp til fattige land. Løftet ble fornyet i 2015, for å få enighet om Parisavtalen.

Først neste år oppfylles kanskje målet. Mange u-land mener dette er et grovt tillitsbrudd.

Indias miljø- og klimaminister Bhupender Yadav var mildt sagt misfornøyd og forlangte at punktene om å fase ut kullkraft og fjerne subsidier på fossile brensler må fjernes før han kunne godta teksten. Til slutt sa India likevel ja.

Forbedringer av Parisavtalen:

6) Global handel med klimakvoter

Verdens land har kommet til enighet om den såkalte artikkel 6 i Parisavtalen.

Det betyr at to eller flere land kan opprette et felles kvotemarked og bruke resultatet av det for å oppfylle løftene om utslippsreduksjoner i Parisavtalen, slik EU og Norge allerede har gjort på egen hånd.

Dette vil føre til reelle utslippsreduksjoner, blant annet fordi to prosent av kvotene trekkes inn og fjerne hver gang en handel foretas.

Det er enighet om klare regler for å hindre dobbelttelling av utslippsreduksjoner. Det betyr at hvis et land betaler for utslippsreduksjoner i et annet, vil ikke begge land kunne påberope seg gevinsten i sine klimaregnskap til Parisavtalen.

Begrensning i hvor mange gamle utslippskvoter som kan regnes med i regnskapet for utslippskutt etter 2020.

Dette gjøres fordi kvotehandel er en effektiv metode å presse ned utslippene på, når det fungerer etter klare regler. Å slippe ut mye koster mye, å slippe ut lite koster lite.

Løfter fra enkeltland:

7) Utslippene skal kuttes raskere, men ikke raskt nok

Verdens land lover å oppdatere sine planer om utslippskutt innen utgangen av 2022.

120 land har skjerpet sine løfter om kutt i utslipp før og under toppmøtet i Glasgow.

FNs klimapanel sier utslippene må ned med 45 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare 1,5 gradersmålet. Alt over det vil gi farlige klimaendringer.

Før Glasgow-møtet lovet verdens land utslippskutt som, hvis de gjennomføres, vil begrense oppvarmingen til 2,8 grader.

Verdens mest anerkjente utslippsanalytikere i Climate Action Tracker (CAT) sier at dagens klimaløfter vil bremse oppvarmingen på ca. 2,4 grader. Hvis de gjennomføres.

Alle løfter om utslippskutt som legges inn i Parisavtalen er frivillige. Bare noen få land har gjort dem til forpliktende lover i hjemlandet.

Avtaler mellom grupper av land:

8) Regnskogene skal reddes

Stats- og regjeringssjefer fra mer enn 100 land har lovet å stanse ødeleggelsene av regnskogene innen 2030. Landene har mer enn 85 prosent av verdens skoger innenfor sine landegrenser.

12 av landene lover å bidra med mer enn 100 milliarder kroner de neste åtte årene.

Indonesia, verdens tredje største regnskogland, har senere delvis trukket seg. De har sagt at erklæringen er for ambisiøs og urettferdig til at landet vil klare det.

9) Store kutt i metan-utslippene

100 land har i en felles avtale lovet å redusere utslippene av metan med 30 prosent innen 2030. Metan er mange ganger så kraftig klimagass som CO₂. Store utslippsland som Kina, Russland og India er ikke med.

10) Bruken av kull skal kuttes

Mer enn 40 land som bruker kull til elproduksjon har lovet sluttet med dette innen 2030. Fattige land kan vente til 2040.

Kullbrenning står for 37 prosent av verdens elproduksjon, og er største kilde til CO₂-utslipp. Store kullforbrukere som Polen, Chile og Vietnam undertegnet.

USA og Kina har ikke undertegnet. Kina står for halvparten av verdens kullbrenning. India 11 prosent og USA 8,5 prosent.

11) Kina og USA skal samarbeide tett

USA og Kina har formelt tatt opp tråden fra før Paris i 2015, og bestemt seg for å samarbeide tett om både klimapolitikk og klimateknologi. De to landene står for 45 prosent av verdens utslipp.

12) Bankene skal si oftere nei

30 av verdens største finansinstitusjoner har lovet at de ikke lenger vil gi lån eller kreditter til selskaper som driver avskoging i regnskog. 450 store finansinstitusjoner, som tilsammen forvalter mer enn 130 billioner dollar, har lovet å flytte finansiering fra olje og kull til fornybar energi.

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at India fikk endret teksten om subsidier til fossil energi til at den skal fases ned, slik de fikk til med bruken av kull. Det er ikke riktig. I slutterklæringen står det at subsidiene skal fases ut. Artikkelen ble endret 13. november 2021, klokken 23.30.