Verden

Israels høyre- og venstreside er i samme regjering: – Forholdet mellom statsrådene er fantastisk

Han er imot flere bosettinger og vil redde tostatsløsningen. Derfor gikk Israels venstreside inn i en høyreledet regjering.

Esawi Frej tilhører det venstreorienterte partiet Meretz. Han deltar i en regjering der statsministeren befinner seg langt ute på høyre fløy.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Dan P. Neegaard
    Fotograf

– Forholdet mellom statsrådene er fantastisk. Det overrasket meg også, men det er realiteten.

Dette sier Esawi Frej. Han er israelsk minister for regionalt samarbeid og har nettopp vært i Norge. De siste fem månedene har han sittet i en regjering med en helt spesiell sammensetning. Åtte partier som fyller hele det politiske spekteret, er med.

Frej og hans parti Meretz befinner seg godt ute på venstresiden. Sjefen hans i regjeringen, statsminister Naftali Bennett fra partiet Yamina, er langt ute på høyresiden.

– Det er et hav mellom disse partiene. Det er som om Rødt og Fremskrittspartiet skulle sittet i regjeringen sammen i Norge, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

– Én gang hvert hundrede år

Esawi Frej er den andre arabisk-israelske muslim som noensinne er med i en israelsk regjering. At han deltar i en mildt sagt uvanlig regjering, er Frej veldig klar over.

– Det er en type regjering som du kanskje får én gang i livet, én gang hvert 100. år, sier han i et eksklusivt intervju med Aftenposten.

– Det er en regjering der man finner høyre- og venstrepartier sammen. For første gang er et arabisk parti med i regjeringen. Det er et kritisk punkt i historien.

Den nye regjeringen ble dannet 13. juni. Her er partilederne for de åtte regjeringspartiene samlet til samtaler den dagen.

Den usannsynlige regjeringsdannelsen hadde to umiddelbare mål. Det ene var å få fjernet Benjamin Netanyahu etter nesten 12 sammenhengende år som statsminister.

Netanyahu kan ikke konsentrere seg fullt ut om å være leder for opposisjonen. En årelang korrupsjonssak snegler seg gjennom rettssystemet.

For det andre var det viktig å unngå enda et valg siden man hadde hatt fire i løpet av to år.

De mest betente sakene må ligge

Frej innrømmer at det har sin pris å være med i en slik regjering. Men mener de positive sidene veier opp for de negative.

– Meretz har vært utenfor den israelske regjeringen i 21 år. Å komme tilbake i regjering er en bedrift i seg selv, mener han.

Han presenterer også en liten skryteliste.

  • Det ble ikke noe av annekteringen av palestinske områder, som Netanyahu ønsket seg.
  • Regjeringen vil bruke flere titalls milliarder kroner ekstra i løpet av de neste fem årene for å utvikle det arabisk-israelske samfunnet.
  • Etter ti år uten kontakt har fem israelske ministre møtt palestinske toppledere.
  • For første gang på 3,5 år har man fått vedtatt et statsbudsjett. Noe som får en smilende Frej til å løfte hendene i triumf.
Esawi Frej mener de positive sidene veier tyngre enn de negative ved å være med i en svært sammensatt regjering.

Det hjelper kanskje også på stemningen i regjeringen at man er blitt enig om å holde seg unna de vanskeligste sakene.

Det er en viktig sak for Meretz at Israel skal bli enig med palestinerne om en såkalt tostatsløsning: et selvstendig Palestina ved siden av Israel. Det er noe statsminister Naftali Bennett overhodet ikke vil ta i.

For å holde regjeringen samlet må de konsentrere seg om det de er enig om. Men Frej mener de skal klare å blokkere politikk som ødelegger for en fremtidig tostatsløsning.

Overlever regjeringen i to år, skal utenriksministeren Yair Lapid overta statsministerposten.

– Det vil bli lettere for oss når Lapid tar over som statsminister. Han tror også på en tostatsløsning, sier Frej.

Skal bosettingene bli enda større?

Meretz har gått inn for å fryse antallet bosettinger på Vestbredden. Men boligministeren i regjeringen har presentert en plan for å utvide eksisterende bosettinger med 3000 boliger. Planen er blitt sterkt kritisert av den norske regjeringen.

Frej sier til Aftenposten at dette er imot hans agenda. Men han forklarer også at partiet hans kan åpne for det de kaller «naturlig vekst».

– Alle partiene i regjeringen forstår ansvaret de har for å holde denne regjeringen sammen. Alle vet hvor de andre partienes røde linje går. Vi forsøker å være fleksible, men vi kan ikke drepe sjelen vår, sier han.

Israelernes bosettinger på Vestbredden er et av mange problemer i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Men om han og partiet vil gå ut av regjeringen dersom det blir noe av de 3000 nye boligene, vil han ikke svare helt konkret på.

Hilde Henriksen Waage tror Meretz vil unnskylde seg med at det ikke er snakk om nye bosettinger, men utvidelser av de eksisterende.

– Men for palestinerne som bor på Vestbredden, betyr det ikke så mye om dette er nye bosettinger, eller om det kommer som en utvidelse av de eksisterende bosettingene som er store som norske byer, sier hun.

Donortretthet

Regjeringen vil forsøke å få inn mer penger til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA), som styrer på Vestbredden.

– Det har vært donortretthet. I 2011 var den totale støtten fra donorsamfunnet på 1,3 milliarder dollar. I fjor var den på 400 millioner dollar. PA kan ikke overleve med dette, sier Frej.

Han mener det er i Israels interesse at selvstyremyndigheten får bedre økonomi. Nå håper han «god stemning» under møtet med giverlandsgruppen i Oslo skal resultere i mer penger.

Esawi Frej møtte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i Oslo i forrige uke. Norge var vert for møtet, som har til hensikt å samle inn penger til Den palestinske selvstyremyndigheten.

Flere hindringer må overvinnes. Den amerikanske kongressen har vedtatt en lov som setter en stopp for amerikanske midler til PA. De er kritiske til at PA gir penger til familiene til palestinere som sitter i israelske fengsler etter å ha angrepet sivile.

Han håper på økt økonomisk støtte fra de arabiske landene til palestinerne. Og at flere arabiske land vil inngå såkalte Abraham-avtaler med Israel.

De arabiske landene hadde tidligere satt som forutsetning for formell kontakt med Israel at palestinernes vanskeligheter måtte løses. Med Abraham-avtalene normaliserte De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan forholdet til Israel uten at Israel måtte inngå noen avtale med palestinerne.

– Jeg håper flere og flere arabiske og muslimske land vil inngå avtaler med Israel, inkludert palestinerne.

Han sammenligner det han kaller «det nye Midtøsten» med en mosaikk.

– Vi bør fylle hele bildet. Det tar tid, men jeg tror vi vil få med oss alle.

De forsøker også å få med seg palestinerne.

– Rettferdighet kan man få i himmelen. Her må man være smart og ta de mulighetene som byr seg, sier Frej.

Les også

  1. Turister eller spioner? Arrestert etter å ha fotografert et palass i Istanbul.

  2. Israel vil bygge 1300 nye bosetterboliger på okkupert palestinsk land

  3. Israel forbyr menneskerettsorganisasjoner: – Karakteristisk for totalitære regimer

Les mer om

  1. Israel/Palestina
  2. Vestbredden
  3. Bosetting