Verden

Finland sier formelt ja til å søke om Nato-medlemskap

Tyrkias president tok opp finsk Nato-søknad for én måned siden, ifølge Finlands president Sauli Niinistö. Tyrkias nye utspill var derfor en overraskelse.

Finlands president Sauli Niinistö (bildet) og statsminister Sanna Marin holdt søndag pressekonferanse om landets Nato-søknad.
  • Marthe Øvergård
    Journalist
  • Vegard Venli
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist
  • NTB
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

– Finland må uten noen forsinkelser søke om medlemskap i Nato, sa president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin i en felles uttalelse søndag ettermiddag.

– Dette er en historisk dag, la presidenten til.

Det er ikke bare Finland som søndag kom et skritt nærmere Nato-medlemskap. I Sverige sa regjeringspartiet Socialdemokraterna også ja til å slutte seg til forsvarsalliansen. Det ble klart på et partimøte.

– Det beste for Sverige og det svenske folkets sikkerhet er at vi går med i Nato, sa statsminister Magdalena Andersson.

– Tyrkia var positiv

Ikke alle har vært utelukkende fornøyde med utviklingen i nord. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt at Tyrkia er negativ til søknadene.

Det er noe helt annet enn Erdogan sa for noen uker siden, hevder Niinstö.

– Jeg er litt forvirret. For da jeg snakket med Erdogan for en måned siden, tok han selv opp spørsmålet om finsk Nato-medlemskap. Da sa han at Tyrkia ser positivt på dette, sa Niinistö.

Finland vil nå be om klare svar.

– Vi er forberedt på en ny diskusjon med president Erdogan, sa den finske presidenten.

Ingen trusler fra Russland

Niinistö utelukker ikke at Nato-søknaden vil påvirke forholdet til Russland. Men den finske presidenten er kjent for å ha et godt forhold til sin russiske motpart Vladimir Putin. De to snakket sammen så sent som på lørdag.

– Diskusjonen med Putin gikk rolig for seg. Jeg fikk ingen trusler, sa Niinistö.

– Men vi må ha i bakhodet at vi har fått mange kommentarer fra Russland om reaksjoner på finsk Nato-medlemskap. Men Putin gjentok ikke dette da vi snakket sammen.

Finlands president Sauli Niinistö og den russiske presidenten Vladimir Putin er kjent for å ha et godt forhold. Her er fra et møte i Kreml i Moskva i oktober 2021.

Finlands statsminister Sanna Marin sa at landet er forberedt på reaksjoner fra Russland. Men Finland er et «prepperland» kjent for store beredskapslagre og et stort forsvar.

– Vi ser annerledes på Russland i dag enn for bare noen måneder siden. Vi kan ikke stole på at vi kan ha en fredelig fremtid med Russland på egen hånd, sa Marin.

– Vi har hatt kriger med Russland før. Vi vil ikke ha en slik fremtid for våre barn, la hun til.

Huitfeldt: Et vendepunkt

Men før Finland kan sende inn søknaden må den behandles i nasjonalforsamlingen – Riksdagen. De skal si sin mening mandag. Det er ventet at de vedtar søknaden og at den sendes innen kort tid.

– Vi håper at nasjonalforsamlingen bekrefter beslutningen om Nato-medlemskap i løpet av få dager, sa statsminister Sanna Marin på pressekonferansen.

Hun la til at Finland har vært i kontakt med en rekke medlemsland i Nato.

– Vi vil gjerne takke for den støtten vi har mottatt, sa hun.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier hun har sett frem til denne kunngjøringen.

– Finsk medlemskap i Nato vil være positivt for Finland, for Norden og for Nato. Dette er et vendepunkt i nordisk sikkerhetspolitikk. De har Norges fulle støtte, sier Huitfeldt.

Hun sier Norge skal jobbe for at de nødvendige prosedyrene går raskt for seg.

– Vi vil også legge til rette for en hurtig godkjenning i Stortinget. Vi har nå et historisk samhold i Nato, sier hun.

Tenkte på medlemskap i november

For Finland og Sverige er avgjørelsen om å søke Nato-medlemskap en markant forsvars- og sikkerhetspolitisk endring. Den har skjedd i rekordfart. Det er bare drøye to og en halv måned siden Russland invaderte Ukraina 24. februar.

Men den finske presidenten fortalte at han begynte å tenke på Nato-medlemskap allerede i slutten av november. Det var da vestlig etterretning varslet om store ansamlinger av russiske styrker ved grensen til Ukraina. Putin krevde også sikkerhetsgarantier fra Vesten.

– Det endret alt det vi har tenkt om Sveriges og Finlands posisjoner i Østersjøen. Jeg tror mange tenkte at vi må handle. Og 24. februar var saken helt klar, sa Niinistö.

En omfattende prosess

Finlands avgjørelse la press på Sverige. Sverige og Finland skal ifølge svenske regjeringskilder være enige om å sende sine Nato-søknader samtidig.

Søndag sa regjeringspartiet Socialdemokraterna ja til Nato. Men fortsatt gjenstår det hindringer. Første må Nato-ambassadørene i Natos råd sende en invitasjon. Det kan skje i løpet av bare en til to uker etter at søknadene er sendt, ifølge NTBs kilder i Nato.

Deretter må søknaden ratifiseres i nasjonalforsamlingene i alle 30 medlemsland. Dette kan ta noen måneder. Dermed kan Finland og Sverige trolig slutte seg til Nato mot slutten av året.

Prosessen skal gå raskt, opplyser Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg og en rekke utenriksministre i Nato. De er bekymret for russiske reaksjoner. Putin har nevnt Ukrainas arbeid med å slutte seg til Nato som en årsak til at Russland invaderte nabolandet.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Nato
  3. Finland
  4. Sverige
  5. Ukraina
  6. Russland