Verden

Kina vil endevende verden, frykter USA. En helt ny strategi skal holde styr på den hurtigvoksende rivalen.

– Det er viktig å få øynene opp for denne nye supermaktsrivaliseringen, sier ekspert på USA og Kina.

Trusselen fra Kina, ikke Russland, er den USA frykter mest, sa USAs utenriksminister Antony Blinken. Torsdag la han frem USAs nye Kina-strategi på George Washington-universitetet i Washington.
  • Vilde Skorpen Wikan
    Vilde Skorpen Wikan
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

USA vil utnytte at Nato står mer samlet enn før etter at Russland invaderte Ukraina. Men det er ikke Russland som står øverst på amerikanernes agenda.

De har blikket rettet mot annet hold:

– Selv om Putins krig fortsetter, så vil vi fortsette å rette fokus mot den mest alvorlige og langsiktige trusselen mot verdensordenen – og den består av Kina, sa USAs utenriksminister Antony Blinken torsdag.

Venter ingen kursendring

I talen la Blinken frem USAs nye Kina-strategi. Den identifiserer Kina som både en samarbeidspartner og en trussel.

Hvorfor er USA så redd for Kina? Blinken ga to grunner. For det første blåser Kina i menneskerettigheter og lover og regler, påpekte Blinken. Han trakk frem Kinas masseovervåking av egen befolkning, masseinterneringen av den muslimske uigur-befolkningen i fangeleirer og Kinas bøllete oppførsel mot naboland.

For det andre er Kina rikt og mektig nok til å kunne påvirke resten av verden og tvinge gjennom viljen sin. Og dårlig oppførsel hjemme og mot naboer, viser hva verden kan vente seg fra Kina internasjonalt, ifølge Blinken.

Les også

Kina kaller dem skoler. Nye bilder og dokumenter fra leirene avslører en helt annen historie.

– Vi kan ikke stole på at Kina vil endre kurs. Så vi skal forme det strategiske miljøet rundt Kina for å fremme vår visjon for en åpen og inkluderende verdensorden, sa utenriksministeren.

En militær supermakt

Ser man på forsvarsbudsjett, så er USA uten tvil fortsatt verdens supermakt. I fjor brukte landet rundt 7200 milliarder kroner, dobbelt så mye som hele Europa til sammen. Det viser den årlige oversikten til Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS), «The Military Balance».

Men Kina ligger på en sterk annenplass. I 2021 brukte de nesten 2000 milliarder kroner på forsvar. Beløpet er ventet å vokse.

USAs mål er å holde Kina i sjakk og unngå krig, ifølge Blinken.

– Men vi vil forsvare våre interesser mot enhver trussel, sa utenriksministeren.

For å oppnå dette skal USA satse på investeringer, konkurranse og, ikke minst, et nytt strategisk konsept: «integrert avskrekking». Det innebærer:

  • Et bredt militært samarbeid med allierte, også på felt knyttet til kjernevåpen, verdensrommet og informasjon
  • Økonomisk, teknologisk og diplomatisk styrking av alliansen

Vil unngå en ny kald krig

Blinken trakk også frem viktigheten av internasjonalt samarbeid, særlig med allierte. Men USA har også tette økonomiske bånd med Kina, og for å finne løsninger på globale problemer, kommer man ikke utenom samarbeid:

– Ingen land burde avstå fra å løse eksistensielle utfordringer på grunn av bilaterale forskjeller, sa Blinken.

Han la til at USA ikke vil ende opp i en ny kald krig med Kina.

At verden står overfor en ny kald krig er lite sannsynlig, mener Øystein Tunsjø. Han er professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Der forsker han på Kina og Russland.

I dag er verden langt tettere sammenvevd enn under den kalde krigen, påpeker Tunsjø. USA og Kina har ikke annet valg enn å forholde seg til hverandre. Men det er et forhold som vil preges av konkurranse og konflikt, og tiden for ubegrenset frihandel er over.

– Det er viktig å få øynene opp for denne nye supermaktsrivaliseringen, sier Tunsjø til Aftenposten.

– Det blir ikke enkelt. Vi får mer spenning og konkurranse, og vi får en reversering av den globaliseringen vi har hatt de siste 30 årene. Men vi går ikke tilbake til slik det var under den kalde krigen.

Kina viste frem sine militære muskler på med en militærparade i Beijing i 2019. Paraden var i anledning 70-årsdagen til det kinesiske kommunistpartiet.

Små land som Norge står nå foran nye utfordringer, mener Tunsjø. Det er krevende å manøvrere mellom USA og Kina når forholdet blir stadig mer spent. Samtidig er det ikke like nødvendig å velge side som under den kalde krigen.

Ingen russisk utfordring

Men hva med Russland? Blinken nevnte så vidt landet i talen sin torsdag. Tunsjø mener at det ikke er så rart. Russland er ingen reell rival til USA og Kina. Russland henger etter økonomisk, militært og teknologisk, og økonomien er bare en tiendedel av Kinas, påpeker professoren.

– Tar man det innover seg, så begynner man å skjønne hvilken utfordring Kina er i forhold til Russland. Selvfølgelig vil amerikanerne prioritere Kina overfor Russland, sier han.

Blinken levnet lite tvil:

– Omfanget og rekkevidden av utfordringen som Kina utgjør, vil teste det amerikanske diplomatiet på en helt ny måte, sa den amerikanske utenriksministeren.

Kina har bygd en rekke kunstige øyer i Sør-Kina-havet. Dette bildet er tatt 20. mars. Øyene er en kilde til uro og spenning i regionen.

Den tydelige beskjeden er ikke blitt godt mottatt i Kina.

– Blinkens tale sprer feilinformasjon, overdriver trusselen fra Kina og er en innblanding i Kinas interne anliggende, sa talsperson for kinesisk UD, Wang Wenbin på en pressekonferanse på fredag.

Les også

  1. Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene

Les mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. USA
  3. Kina