Fransk valgdagsmåling gir klar ledelse til president Emmanuel Macron foran Marine Le Pen

OSLO/BRUSSEL (Aftenposten): Valgdagsmålinger viser at det blir duell mellom sittende president Emmanuel Macron og Marine Le Pen fra ytre høyrepartiet Nasjonal Samling i andre valgomgang.

God stemning på Macrons valgvake da valgdagsmålinge ble offentliggjort søndag kveld.
  • Saken blir oppdatert

Søndag kveld telles stemmene fra første valgomgang i det franske presidentvalget. Klokken 20 ble den første valgdagsmålingen offentliggjort.

Valget gikk enn bedre enn Macrons tilhengere fryktet.

Målingen gir sittende president Emmanuel Macron 28,5 prosent av stemmene, mens Marine Le Pen fra ytre høyrepartiet Nasjonal Samling kommer som nummer to med 23,6 prosents oppslutning. Dette betyr at det blir duell mellom Macron og Le Pen 24. april.

  • Ytre venstrekandidaten Jean Luc Mélenchon fikk 20,3 prosent.
  • Nykomlingen Eric Zemmour på ytterste høyre fløy fikk 7 prosent av stemmene.
  • Sosialistenes kandidat Anne Hidalgo fikk kun 2 prosent.
  • Valerie Pécresse fra det konservative partiet fikk 4,8 prosent.

Det er gjort flere valgdagsmålinger. De har noe ulike tall, men alle viser samme tendens. De viser mellom 28,1 og 29,5 prosent for Macron og 23,3 til 24.4 prosent for Le Pen, skriver Reuters.

Det er Ipsos/Sopra Seria som har laget målingen. Den er basert på et representativt utvalg av befolkningen som har avgitt stemme frem til kl. 19 i kveld.

Slike målinger gir som regel en god indikasjon på hvordan det har gått, men det er ikke det endelige resultatet.

– En god dag for Macron

– Vi må vente på de endelige resultatene, men dette ser ut til å bli en god dag for Macron. Men likevel, de neste to ukene vil bli helt avgjørende. Jeg tror vi vil se en helt annen Macron, som vil drive en langt mer aktiv valgkamp.

Det tvitret Georgina Wright, seniorforsker og direktør for Europa-programmet ved Institut Montaigne i Paris rett etter at valgdagsmålingen var klar.

Tett på meningsmålingene

Emmanuel Macron lå lenge veldig godt an på meningsmålingene. Han lå an til en trygg seier. De siste ukene har imidlertid utfordreren Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Samling spist voldsomt innpå. Valgdagsmålingene viser at han har hentet litt inn på slutten, slik at ledelsen ble på fem prosentpoeng.

Selv om krigen i Ukraina har preget valgkampen, har den også handlet om høyere priser og lavere kjøpekraft.

Marine Le Pen kom på andreplass i valget og skal nå i duell med Macron 24. april.

Pernille Rieker er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og forsker på fransk politikk. Hun sier at valgdagsmålingen ligger ganske tett på de siste meningsmålingene fra siste uke.

– Det er tett, men det ble ikke dødt løp mellom Macron og Le Pen, slik noen trodde, sier Rieker.

I tillegg til Macron og Le Pen mener hun at ytre venstrekandidaten Jean Luc Mélenchon har gjort det svært sterkt. Det tradisjonelle sosialistpartiet ligger nede med brukket rygg. Det samme gjelder det konservative partiet.

Tilhengerne til innvandringsfiendtlige og Putin-vennlige kandidaten Eric Zemmour da valgdagsmålingen kom. Zemmour falt som en stein på målingene etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Macron må fri til venstrevelgerne

Også i 2017 var det duell mellom Macron og Le Pen. Da knuste Macron konkurrenten i andre valgomgang. Blant annet gjorde Le Pen det svært dårlig i en TV-debatt med Macron. Målinger før dagens valg har vist at forskjellen kan bli mindre denne gangen.

Tross den sittende presidentens sterke resultat i første omgang, er det derfor knyttet spenning til andre valgomgang.

Pernille Rieker

Rieker mener at Macron nå må fri til Mélenchons velgere.

– Han må klare å overbevise de som stemte på Mélenchon i første omgang. Der er det mange som ikke liker Macron, men de tenker kanskje enda verre om Le Pen. Jeg tror Macrons frykt er at for få stiller opp. Han må vise at han ikke er «de rikes president», sier Rieker.

Flere av kandidatene som røk ut søndag kveld, har nå valgt side i den kommende andrerunden.

  • Éric Zemmour gir sin støtte til Le Pen.
  • Anne Hidalgo (Sosialistene), Yannick Jadot (De grønne) og Valérie Pécresse (Les Républicains) sier at de går for Macron, ifølge Reuters.

I tidligere presidentvalg har både konservative og venstreorienterte velgere samlet seg i andre omgang, for å hindre at ytre høyre vinner. Det er slett ikke sikkert at det samme skjer denne gangen. Det er knyttet spesielt mye usikkerhet til om velgerne til venstresidens kandidat Jean-Luc Mélenchon vil stemme på Macron. En del av Mélenchons velgere kan i stedet komme til å stemme på Le Pen.

Jean-Luc Mélenchon(70) ble som ventet venstresidens sterkeste kandidat. En politisk tungvekter som er kjent for sin skarpe kritikk mot globaliseringen og elitene.

– Vi vil ha forandring, så hvorfor ikke stemme på henne, sier pariseren Alex Talcone til Reuters. Han stemte på Mélenchon i første omgang.

Mélenchon selv ga en tydelig beskjed på en pressekonferanse søndag kveld.

– Dere må ikke gi en eneste stemme til Le Pen, sa han.

Lettelse, men også dyp uro i Brussel

I EU-hovedkvarteret var det lettelse blant EU-diplomater da de foreløpig prognosene kom.

Men valgresultatet vekker også dyp uro. Nordmannen Georg Riekeles, som har vært rådgiver for brexit-forhandleren Michel Barnier, jobber nå for tenketanken European Policy Centre(EPC).

Georg Riekeles, tidligere brexitrådgiver for Michel Barnier, nå forsker i tenketanken European Policy Centre(EPC).

Han sier det er skremmende at nesten 60 prosent av stemmene enten gikk til ytre høyre, ytre venstre eller anti-EU-partier i en eller annen form.
– Og det etter fem år med den mest pro-europeiske presidenten Frankrike noensinne har hatt. Helt siden 2016 har Macrons taktikk vært splitt og hersk. Nå er spørsmålet hvordan Frankrike skal forene landet igjen, sier Georg Riekeles.

Emmanuel Macron var statsråd i en sosialistisk regjeringn før han gikk ut og dannet sitt eget parti, En Marche. Da han vant i 2017 ble partilandskapet helt endret. De tradisjonelle partiene får bare noen få prosentpoeng. Nærmere 50 prosent stemmer på partier på ytre venstre eller høyre fløy, hvis valgdagsmålingene stemmer.

– Det er veldig oppsiktsvekkende. De tradisjonelle partiene har virkelig ikke klart å stille opp noe alternativ til Macron. De har ikke klart å tilpasse seg, sier forsker Pernille Rieker.

Marine Le Pen, partileder i ytre høyre-partiet Nasjonal Samling var blid da hun avga sin stemme søndag.

Valgdeltagelsen lå i løpet av søndagen an til å bli langt lavere enn vanlig. Like etter klokken 19 lå det an til at 26,5 prosent ikke brukte stemmeretten sin. Bare en gang tidligere siden 1965 har valgdeltagelsen vært like lav. Det var i 2002, da Marine Le Pens far Jean-Marie Le Pen gikk videre til andre valgomgang.