Verden

IS-lederen er død. Hva betyr det for terrorgruppens fremtid?

OSLO/ISTANBUL (Aftenposten): Det er blitt færre terrorangrep i Europa. Men IS kan komme til å gjøre comeback, advarer eksperter.

Den britiske politikeren David Amess ble i fjor høst knivdrept av en 25-åring som hadde sverget troskap til IS.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Torsdag sprengte lederen for terrorgruppen IS seg selv i luften. Det skjedde da amerikanske spesialstyrker angrep huset hans i Idlib-provinsen i Syria.

Dødsfallet beskrives som et stort nederlag for IS. Men det skjer på et tidspunkt der mange mener terrorgruppen er i ferd med å styrke seg.

På verdensbasis sto IS bak 2705 angrep i 2021, ifølge israelske forskere. En veldig liten andel av dem ble gjennomført i Europa. Kun fire alvorlig angrep ble gjennomført, mens seks ble avverget, ifølge norske FFI.

Nylig klarte hundrevis av væpnede IS-krigere å ta seg inn i et fengsel nordøst i Syria. Flere tusen tidligere medlemmer kan ha rømt.

Angrepet viste at IS fortsatt kan gjennomføre militære angrep. Kan det få konsekvenser også i Europa?

Amerikanske soldater angrep natt til torsdag dette huset i Idlib i Syria. Torsdag kunngjorde president Joe Biden at IS-lederen var død.

IS kan gjøre comeback

IS har fortsatt som mål å gjennomføre terrorangrep i USA og i Vesten, opplyste amerikanske sikkerhetsmyndigheter torsdag.

Det er også tydelig i IS’ egen propaganda, som spres gjennom nyhetsbrev og i sosiale medier.

Men ekstreme islamister gjennomfører nå færre terrorangrep i Europa. Dette er årsakene:

  • Kalifatet i Syria og Irak ble nedkjempet og kollapset våren 2019. IS mangler et fristed der de kan mobilisere og trene folk.
  • IS-avleggerne som fremdeles er aktive, har ikke like gode forgreninger inn i Europa.
  • Europeiske sikkerhetsmyndigheters kontraterror er blitt tøffere, har avlyttet mer og bekjempet fremmedkrigere.
  • De store terrornettverkene i Europa er blitt svekket.
  • Mange av lederne sitter i fengsel.

Trusselen er likevel ikke borte, advarer Petter Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Antallet angrep og avvergede angrep er fremdeles på et ganske høyt nivå. Men de er blitt mindre omfattende og har fått mindre oppmerksomhet.

Vil fortsette

Nesser tror Europa i årene som kommer dessverre kommer til å se omtrent like mange terrorangrep som i 2021. Dersom innsatsen mot terrorgruppene blir redusert, kan det bli flere.

– Det har aldri vært så mange europeere som har hatt befatning med jihadisme og aldri vært flere jihadister i europeiske fengsler. Potensialet er der for at trusselen skal øke igjen, sier Nesser.

En eventuelt økt trussel fra ekstreme islamister, avhenger imidlertid av følgende:

  • Europeiske intervensjoner i muslimske land.
  • Fornærmelser mot profeten Mohammed.
  • At nettverkene får lov til å reetablere seg.

PST: Endrer ikke vurdering

IS-lederens død har ikke ført til noen endring av trusselvurderingen i Norge, opplyser Politiets sikkerhetstjeneste, PST.

PST har siden i fjor sommer ment at trusselen fra ekstrem islamisme har vært moderat. Årsaken til at den ble nedjustert fra «skjerpet» var følgende:

  • Mindre fokus på krenkelser av islam i Europa.
  • Islamkritikere i Norge opptrer mindre provoserende.
  • Lite aktivitet i ekstreme islamistiske miljøer i Norge.

PST opplyser at de neste uke vil komme med en ny trusselvurdering.

Politikvinnen Stephanie Monferme ble i april i fjor drept av en islamistisk ekstremist. Gjerningsmannen knivstakk henne på politistasjonen i Rambouillet sørvest for Paris.

Terrordømte slipper ut

Magnus Ranstorp er en av Europas fremste terrorforskere. Han tror heller ikke trusselbildet vil endre seg som følge av IS-lederens død.

Han viser til at etterretningen er blitt mye bedre i årene etter at IS gjennomførte en rekke store terrorangrep i Europa.

– Mens IS har herjet i Syria og Irak, så har vi hatt fremgang med å avverge og arrestere dem som har vært involvert i terrorangrep i Europa, sier Ranstorp.

Likevel står flere land overfor en ny utfordring i årene fremover, mener han:

– I land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia sitter det mange terrordømte som snart er ferdige å sone. Det blir en utfordring å integrere disse menneskene og unngå at de havner tilbake i miljøer som de kan radikalisere.

Ranstorp mener trusselen som IS utgjør, må sees i et lengre perspektiv.

– Man må ikke glemme at dette er en kraftfull ideologi som fortsetter å spre seg fra person til person og gjennom sosiale medier verden over, sier han.

Lite var kjent om IS’ andre leder, Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurayshis, som sprengte seg selv i luften torsdag.

Spres til andre land

IS fortsetter å feste grepet andre steder i verden. Både i Afghanistan og i flere vestafrikanske land har IS gjennomført større angrep det siste året.

Pentagon mente i oktober i fjor at IS i Afghanistan har til hensikt å ramme USA og anslo at de kunne bli i stand til å gjøre det i løpet av et halvt år.

På verdensbasis gjennomførte IS 2705 terrorangrep i 2021, ifølge forskerne ved israelske ITIC.

Det er også tegn til at IS i Syria og Irak legger om sin angrepsstrategi. Den siste tiden har de fokusert på mindre, men mer sofistikerte angrep, skriver Pentagon i en rapport.

Også FN påpeker at IS har vist motstandsdyktighet, til tross for tung antiterror-innsatsen fra lokale myndigheter.

Les også

  1. IS er fortsatt aktiv. Slik rekrutterer terrororganisasjonen barn og unge nå.

  2. 16-åring dømt til fem års fengsel for terrorvirksomhet

Les mer om

  1. IS
  2. Syria
  3. Irak
  4. Afghanistan
  5. Terror