Verden

Verdens mektigste ledere holder fast ved mål om 1,5-grader, men er ikke enige om hva de skal gjøre

Klar beskjed fra verdens 20 mektigste: Målet om å bremse global oppvarming til 1,5 grader står fast. Men de skal fortsette å bygge kullkraftverk hjemme.

Frankrikes president Emmanuel Macron og den britiske statsminister Boris Johnson kastet ønskemynter i Trevi-fontenen. Hvis de ønsket seg en kraftfull slutterklæring fra G20-møtet, ble ønsket ikke oppfylt.
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

I sluttdokumentet fra helgens G20-møte i Roma står det lite om hvordan 1,5-gradersmålet skal oppfylles. Det er også taust om hvor raskt utslippene skal ned.

FN-sjef António Guterres sier han «forlater Roma uten at hans håp er oppfylt».

– Men håpet mitt er i det minste ikke begravet, sier han på Twitter.

Det står i dokumentet at verden må bli karbonnøytral – altså at utslippene ikke er større enn det som bindes av CO₂ på annet vis.

Men G20 ble ikke enige om at dette skal skje innen 2050. Det har FNs klimapanel sagt er helt nødvendig for å unngå farlige klimaendringer.

Kina har lovet å komme dit innen 2060. Klimapanelet sier også at utslippene må halveres de neste ni årene. Det kommenterer ikke G20-lederne med ett ord.

Indias statsminister Narendra Modi gikk med på å ikke eksportere nye kullkraftverk, slik Kina forlengst har lovet, men han vil ikke ha begrensninger på nye kraftverk hjemme. Her i samtale med Frankrikes president Emmanuel Macron.

De bestemmer det meste

De er de 20 mektigste lederne i verden. De leder tilsammen 4,6 milliarder av klodens 7,7 milliarder mennesker. Til sammen står de for 80 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Landene deres slipper ut drøyt 80 prosent av klimagassene, som samles i atmosfæren og gir global oppvarming.

Derfor er G20-gruppen avgjørende viktig i forkant av klimatoppmøtet i skotske Glasgow, som ble offisielt åpnet søndag.

I helgen har flere av G20-lederne møttes i Roma og holdt innlegg om at de er bekymret. Resten har hengt med via videolink. I uker har det vært intense diplomatiske forhandlinger om en slutterklæring i Roma.

Prins Charles var på besøk og oppfordret sterkt til at «vi må omsette fine ord til enda finere handlinger».

– Helt bokstavelig talt er det siste sjanse nå, sa prinsen.

Pave Frans var for dårlig til å komme selv, men ba lederne «høre Jordens og de fattiges rop».

Men dette endret lite. Slutterklæringen ble enda litt mer diffus enn utkastene som florerte på forhånd.

USAs president Joe Biden og britenes statsminister Boris Johnson stakk hodene sammen i Roma. Sistnevnte hadde nok ønsket seg å ha med et mer forpliktende dokument til klimatoppmøtet hjemme i Glasgow enn det han fikk.

Dette er beskjeden fra G20:

  • Oppfordrer verden til «meningsfull og effektiv» handling for å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
  • Verden skal bli karbonnøytral. Men ingen enighet om når det skal skje.
  • «Hvis nødvendig» skal nåværende nasjonale planer om utslippskutt styrkes.
  • Slutt på å finansiere og bygge kullkraftverk i andre land. Men ingen begrensning i egne land. Blant andre sa Kina og India blankt nei til dette.
  • G20-lederne erkjenner at klimaendringene er mindre farlige ved 1,5 enn ved 2 grader. (Med dagens utslipp og forventet utslippsvekst de neste årene styrer verden nå mot 2,7 grader oppvarming).

«Suksess er fullt mulig»

Erklæringen fra Roma betyr at Parisavtalens formulering om å stanse oppvarmingen på 2, eller helst 1,5 grader ikke er svekket og står ved lag. Men siden Paris-toppmøtet i 2015 har utslippene økt hvert år. Rett nok sank utslippene litt i fjor fordi verden var delvis nedstengt. Men likevel har det aldri i historisk tid vært så mye CO2 i atmosfæren som nå.

Samtidig som de 20 mektige lederne forlot Roma, var det formell åpning av COP26 i Glasgow. Alok Sharma, britisk minister og president for toppmøtet, sa det er på tide å forvise fortidens spøkelser. Han antydet slik at Glasgow-møtet er en gyllen anledning til å legge fortidens krangler bak seg og gjøre et forsøk på å redde kloden.

FNs klimasjef Patricia Espinosa sa at suksess i Glasgow er fullt mulig, fordi vi har en plattform.

– Parisavtalen er en pakt om håp for menneskeheten, sa hun.

Da konklusjonen fra Roma ble kjent, sa hun: – Vi er ikke der vi trenger å være. Det må vi være ærlige om.

Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping deltok på G20-møtet via videolink.

Kalde 2021 blir nesten varmest

Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) la søndag frem en rystende rapport i Glasgow. Så når de 120 stats- og regjeringssjefene lander i den skotske byen, vil de bli møtt av oppdaterte varme fakta.

Alle år siden Parisavtalen er blant de varmeste som er målt. Også 2021 havner på den listen. Men fordi værfenomenet La Niña i Stillehavet førte til nedkjøling i vår, vil det ikke bli varmerekord i år.

WMO skriver at alle klimaendringer som følge av den globale oppvarmingen, intensiveres: De øverste 200 meter i havet varmes opp og blir surere, havet fortsetter å stige, ekstremvær med hetebølger og styrtregn rammer hardere og gir store negative konsekvenser for matproduksjonen i mange regioner.

– Rapporten fra WMO viser hvordan planeten forandres foran øynene våre. COP26 må bli et vendepunkt, sa FNs generalsekretær António Guterres søndag.

Isbreen Glasgow

Britiske forskere ved Universitetet i Leeds har nylig konkludert med at flere av de store breene de følger i Vest-Antarktis, har økt farten mot havet med 25 prosent de siste par tiårene. Disse breene alene har bidratt med 315 milliarder tonn is ut i havet. Det gir høyere havnivå.

Nå har forskerne døpt den ene breen for «Glasgow» som et slags evig minne om toppmøtet i den skotske byen. Andre breer i den britiske delen av Antarktis skal døpes Rio, Kyoto og Paris – etter tidligere banebrytende klimatoppmøter.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Parisavtalen
  3. Global oppvarming
  4. Klimatoppmøtet
  5. FNs klimapanel
  6. G20