Den svenske koronastrategien er evaluert – klarte ikke å begrense smittespredning

«De innledende tiltakene var utilstrekkelige for å stoppe eller kraftig begrense smittespredningen i landet» hevder svenskenes koronakommisjon.

Saken oppdateres.

Den svenske håndteringen av pandemien har vært sendrektig og undermåls. Det kom frem da den svenske koronakommisjonen overleverte sin andre delrapport til sosialminister Lena Hallengren.

Det er den viktigste dommen som felles over den svenske pandemihåndteringen til nå. Dette er de viktigste konklusjonene i rapporten:

• De innledende tiltakene var utilstrekkelige for å stoppe eller kraftig begrense smittespredningen i landet.
• Smitten kom til Sverige via reisende. Først og fremst fra Italia og Østerrike i uke 9 i 2020.
• Kommisjonen omtaler det som «et havari» at omfattende testing for koronaviruset ikke kom på plass før etter at den første smittebølgen var over.
• Kommisjonen slår også fast at det svenske smittevernarbeidet er for desentralisert og at det dermed er uklart hvem som har hatt ansvar for helheten.
• Smittevernberedskapen var heller ikke god nok for å håndtere en pandemi, står det i rapporten.
• Sykehusene måtte omstille seg svært raskt for å ta seg av et stort antall koronapasienter. De ansatte får skryt for å ha tålt en ekstrem arbeidsbelastning. Kommisjonen mener svenskene vil leve med konsekvensene av pandemien i lang tid fremover.

Kommisjonen er blitt utpekt av den svenske regjeringen. Den skal evaluere regjeringen, myndighetene og kommunenes håndtering av virusutbruddet.

Rapporten er på omfattende 800 sider. Det er den andre av tre delrapporter som skal legges frem. I denne runden har kommisjonen blant annet gransket virusets spredning til og innad i Sverige, samt tiltakene for å begrense smittespredning. Kommisjonen har også evaluert hvordan samarbeidet for å håndtere konsekvensene av pandemien har fungert.

Gjorde knapt noe i seks uker

Ifølge rapporten ble den svenske regjeringen klar over at Sverige kunne bli rammet av en alvorlig krise med sviktende beredskap allerede i slutten av januar eller begynnelsen av februar 2020.

Socialstyrelsen, som blant annet har ansvar for sykehjemmene, gjorde noen mindre innkjøp av verneutstyr i februar. Men hverken myndighetene eller regjeringen tok initiativ til å få informasjon om tilstanden i kommunenes helse- og omsorgsenheter. Først i midten av mars fikk Socialstyrelsen i oppdrag å sikre tilgangen til verneutstyr.

«De seks ukene i februar og begynnelsen av mars fremstår derfor i kommisjonens øyne som tapt tid som kunne vært brukt til å avhjelpe mangelen på verneutstyr», heter det i rapporten.

– Sviende kritikk

– Dette er sviende kritikk, sier Ulf Kristersson, partileder for det største opposisjonspartiet, Moderaterna, til SVT. – Både mot regjeringens treghet når det skulle fattes nødvendige beslutninger og mot kriseberedskapen.

Han reagerer særlig på at regjeringen ikke sørget for at landet fikk opp testkapasiteten og smittesporing i begynnelsen av pandemien.

– Vi var mange som sa at dersom vi ikke tester, så får vi ikke kunnskap. Da kan vi heller ikke fatte noen beslutninger. At regjeringen drøyde med en så fundamental sak, det synes jeg er merkelig, sier partilederen.

Politikeren som sammen med statsministeren har hatt størst ansvar for den svenske politikken, er sosialminister Lena Hallengren fra Socialdemokraterna. Hun sier det er mye å lære.

– Jeg har forståelse for mye av det de har lagt frem, sier
hun, uten at hun vil dra noen konklusjoner. – Koronakommisjonens oppdrag er omfattende og jeg kan ikke konkludere ennå.

Valgte en annen strategi

Svenskene har gjennom pandemien valgt en annen strategi for å håndtere pandemien enn mange andre land. Her har en større del av ansvaret ligget hos ekspertmyndighetene og de enkelte regionene, mens regjeringen har spilt en mer passiv rolle. Strategien har vært kjennetegnet av en mer liberal linje, med færre tiltak og et mer åpent samfunn.

Kommisjonen konstaterer at Sverige valgte en annen strategi enn mange andre land våren 2020. Tiltakene bygde på frivillighet snarere enn inngripende regler og vedtak. Hvorvidt dette veivalget var riktig, vil kommisjonen komme tilbake til i sin sluttrapport. Likevel kan kommisjonen allerede nå konstatere at tiltakene våren 2020 fremstår som sendrektige, både i lys av forholdene i nabolandene og smittesituasjonen i Sverige.

Under pandemien har smittetallene vært langt høyere i Sverige enn i resten av Norden. Så langt har 1,1 millioner svensker blitt smittet av covid-19, mens 15.018 er døde. Norge har hatt 900 dødsfall. Sammenlignet med Norge har Sverige dermed hatt ni ganger så mange døde pr. innbygger.

Professor i krisehåndtering ved Universitet i Karlstad, Finn Nilson, forventet at rapporten vil legge vekt på ansvarsfordelingen under pandemien.

– Ansvaret ble tydelig lagt hos folkehelsemyndigheten, heller enn at regjeringen samlet inn kunnskap fra ulike myndigheter, internasjonale aktører som WHO og uavhengige forskere, sier han til SVT.

Kan påvirke Löfvens ettermæle

Det var på forhånd knyttet spenning til om kommisjonen ville være kritisk til de ansvarlige politikerne. Neste uke går statsminister Stefan Löfven av som partileder. Professor i statsvitenskap Tommy Möller sier til Svenska Dagbladet at rapporten vil få konsekvenser for Löfvens ettermæle. Likevel tror han ikke nødvendigvis at pandemihåndteringen kommer til å feste seg for hardt ved statsministeren.

– Uavhengig av fredagens rapport kommer det til å handle mye om at han klarte å beholde regjeringsmakten og samle partiet etter den kaotiske perioden innen han ble valgt, sier han til avisen.

Den første delrapporten ble levert i desember 2020. Den så på svenske myndigheters håndtering av de eldre under pandemien. Sluttrapporten skal etter planen leveres i februar 2022.