FN-sjefen og Frankrikes president uroet over Amazonas-branner
FNs generalsekretær António Guterres og Frankrikes president Emmanuel Macron er bekymret over skogbrannene som herjer i Amazonas-regnskogen i Brasil.
– Jeg er dypt bekymret over brannene i Amazonas-regnskogen. Midt i den globale klimakrisen kan vi ikke tillate oss mer skade på en viktig kilde til oksygen og biologisk mangfold, skrev Guterres på Twitter torsdag.
– Amazonas må beskyttes, skrev FN-sjefen.
Omfanget av brannenes skader er så langt ikke kartlagt, men tykk røyk har lagt et lokk over São Paulo og andre byer i landet.
Skogbranner pleier å oppstå oftere i den tørre årstiden vi nå er inne i. Tørkeperioden varer som regel fram til slutten av oktober eller begynnelsen av november. I samme periode blir områder ryddet for skog for å gi plass til avlinger og beite.
Også Frankrikes president Emmanuel Macron er bekymret.
– Vårt hus brenner. Bokstavelig talt. Amazonas-regnskogen – lungene som produserer 20 prosent av oksygenet på vår planet – står i brann, skrev Macron på Twitter torsdag kveld.
Han kaller brannene «en internasjonal krise» og mener temaet bør stå på agendaen for G7-møtet han er vert for i Biarritz i Frankrike til helgen.
Brasils president: Vi mangler ressurser til å slukke
Brasils president Jair Bolsonaro sier at regjeringen mangler ressurser til å slukke brannene som herjer regnskogen i Amazonas.
I en tale som ble sendt direkte på Facebook torsdag, sier Bolsonaro at regjeringen etterforsker brannene, melder nyhetsbyrået Reuters.
Han sier også at hans uttalelse om at brannene er påsatt av ikke-statlige organisasjoner, kun dreide seg om mistanker, og at han aldri har hevdet dette.
Onsdag la Brasils institutt for romforskning (INPE) fram data som viser en dramatisk økning i mengden skogbranner i Amazonas. Siden begynnelsen av året har det vært en økning på 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Miljøvernere knytter skogbrannene til økt hogst, fordi avskoging og uttynning fører til at sola når fram til den tørre skogbunnen. Det er også mistanke om at områder blir svidd av med vilje for å gi plass til kveg.
