Verden

Klimaendringer utrydder korallrevene. Kan vi redde dem ved å gjøre dem «tøffere»?

Verdens korallrev er i ferd med å dø. Sam Teicher tror han kan gjøre business på å redde dem.

Koraller i Rødehavet slipper egg og sperma. De tropiske korallene formerer seg sjelden. Forskerne forsøker å finne metoder for å gjøre dem mer hardføre. TOM SHLESINGER / REUTERS /NTB scanpix

  • Christina Pletten
    kommentator

– Javisst kan vi tjene penger på det! sier Sam Teicher. Han lener seg entusiastisk fremover og ramser opp:

Sjømatindustrien. Forsikringsselskaper. Hoteller. Turistindustrien.

Alle disse bransjene er – eller er i ferd med å bli – interessert i å betale for konservering, mener den unge gründeren. Teichers firma Coralvita jobber med å dyrke nye og mer hardføre koraller.

Selskapet forsøker å skape en forretningsmodell på en av vår tids største økologiske katastrofer: Verdens korallrev dør ut i alarmerende fart. Teicher innrømmer at det er et nedslående utgangspunkt.

– Det burde jo ikke være nødvendig, sier amerikaneren, som er i Oslo i forbindelse med den store Our Ocean-konferansen.

Sikkerhetsbuffer mot storm

Coralvita holder til på Grand Bahama, der de dyrker koraller i tanker på land. Selskapet ble hardt rammet av orkanen Dorian, som smadret store deler av øya. Flere av tankene deres, der de dyrker koraller som blir plantet ut på havbunnen, ble skadet.

– Korallrev er faktisk også en svært viktig beskyttelse for storm på steder som Bahamas, fordi et friskt korallrev er en buffer mot store bølger, sier Teicher.

– Derfor er det aktuelt for forsikringsbransjen og alle som har store investeringer i lavtliggende kyststrøk, for eksempel store hoteller, å bidra til at korallrevene styrkes og ikke forsvinner.

Siden 70-tallet har halvparten av verdens korallrev forsvunnet. Varmere vann gjør at korallene i tropiske farvann blir bleket og dør. Et surere hav og mindre oksygen i vannet er også svært skadelig for de sårbare organismene. I tillegg trues de direkte av menneskelig aktivitet, fra overfiske til overdreven turisme, utbygging og utvinning av råstoffer.

– Dersom vi ikke klarer å stanse oppvarmingen av jordkloden, tror FNs klimapanel at nesten all korall vil forsvinne innen 2050, sier Teicher.

Dykker Everton Simpson høster koraller i vannet utenfor Jamaica i Karibia som skal plantes i et vernet område. David J. Phillip / AP /NTB scanpix

Korallen blir plantet på havbunnen. – Det fungerer omtrent som å plante et tre, sier Teicher. David J. Phillip / AP / NTB scanpix

Koraller vokser på liner i veksthus i Jamaica. Over hele verden forsøker forskere og miljøvernere å stanse utviklingen ved å gi koraller en hjelpende hånd. David J. Phillip / AP

Global redningsaksjon

Nå er mange engasjert i det som må bli en global redningsaksjon. Koraller er livsviktig for rundt en fjerdedel av livet i havet. Det er dessuten næringsgrunnlag for hundrevis av millioner av mennesker.

I Australia er for eksempel et stort prosjekt på gang for å bruke avanserte metoder til å styrke korallorganismene – deriblant genteknologi. Landets Great Barrier Reef er verdens største korallrev. Det er en enorm turistattraksjon for landet.

Koraller tilhører dyreriket og har kjønnet formering. De slipper store mengder egg og sperma ut i vannet i synkroniserte bevegelser, og skaper larver som koloniserer nye områder av havbunnen. Inne i korallen vokser det planter – algeceller – som lager de spesielle steinformasjonene vi forbinder med korallrev. Når korallen blir stresset «nyser» den ut algene som bor i den, og som den er avhengig av for å leve.

Forskerne i Australia ser på muligheten for å endre både algene og korallen ved genmanipulasjon slik at de kan bli bedre rustet til å tåle klimaendringene.

«Vi forsøker å redde det som menneskene har ødelagt,» sier den australske forskeren Madeleine Van Oppen, som er en pioner på feltet, til magasinet Science.

Sam Teicher er gründer og medeier av Coralvita, et lite firma som satser på å tjene penger på koraller. Christina Pletten

Må vernes først og fremst

Det aller viktigste er at de nåværende korallrevene blir beskyttet mot menneskelig aktivitet, og at temperaturøkningen blir så liten som mulig, understreker Teicher.

Men muligheten for å hjelpe korallrevene med moderne teknologi og vitenskap kan kjøpe oss litt mer tid i en overgangsfase.

– Over hele verden utforsker man nå en rekke forskjellige metoder. En er å dyrke korallen i tanker på land og «plante» den ut, sier Teicher.

– I kontrollerte miljø kan man også kontrollere temperatur og dyrke frem de av korallene som har størst motstandsdyktighet mot varme.

Han ønsker å skape et opplevelsessenter der skoleklasser, turister og andre kan lære om og delta i konserveringen.

– Det kan for eksempel være å arrangere dykkerturer der turister kan delta i planting.

Klovnefisken er en av svært mange arter som bor i korallrevene. De er næringsgrunnlag for en fjerdedel av livet i havet. Alastair Grant / AP /NTB scanpix

Korallrev i Papua New Guinea, der det har vært strid om utvinning av mineraler på havbunnen. Handout / REUTERS /NTB scanpix

Norske rev truet

Det finnes store korallrev også i Norge, men dette er en annen type enn de tropiske. I norske farvann lever korallene på dypere og kaldere vann. Også her er de imidlertid truet av menneskelig aktivitet, blant annet fiske, i tillegg til klimaendringer.

Den viktigste norske korallplanten Lophelia Pertusa er på rødlisten som «nær truet».

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd

  2. VERDEN

    15-åring død og mange skadet i kraftig jordskjelv på Filippinene

  3. VERDEN

    Kongressen stemmer over veien videre i riksrettsprosessen

  4. VERDEN

    Hongkong-aktivist får ikke stille til valg

  5. VERDEN

    72 mennesker brant inne i London-blokken. Nå får brannvesenet hard kritikk.

  6. VERDEN

    Facebook-ansatte med protestbrev mot ledelsen