Verden

Israelere og palestinere møtes i Washington

Mandag kveld møtes israelere og palestinere i Washington for å starte nye fredsforhandlinger. - Vi søker rimelige kompromisser på tøffe og emosjonelle temaer, sier USAs utenriksminister John Kerry.

USAs utenriksminister John Kerry har utpekt USAs tidligere Israel-ambassadør Martin Indyk til å lede forhandlingene. - Indyk er realistisk. Han forstår at fred ikke vil komme over natten, sa Kerry under en pressekonferanse i dag. - Det er en avskrekkende og ydmyk utfordring, men en jeg ikke kan avstå fra, sa Indyk. Foto: YURI GRIPAS, Reuters

  • Åshild Eidem

Den israelske og palestinske forhandlingsdelegasjonen møtes mandag kveld for første gang i et nytt amerikansk-ledet forsøk på fredsforhandlinger.

— Det er ingen hemmelighet at dette er en vanskelig prosess. Mange vanskelige valg ligger foran forhandlerne og lederne, ettersom vi søker rimelige kompromisser på tøffe, kompliserte, emosjonelle og symbolske temaer, sa USAs utenriksminister John Kerry under en pressekonferanse tidligere mandag.

Kerry har besøkt Midtøsten seks ganger siden mars for å dra igang forhandlinger med sikte på en tostatsløsning. For halvannen uke siden lyktes han i å få klarsignal fra begge parter.

Aftenposten gir deg her seks spørsmål og svar om forhandlingene.

1. Hva har partene lovet?

Ved tidligere forhandlinger har partene startet med de enkleste punktene,og utsatt de mest betente, slik som Jerusalems status og flyktningspørsmålet(se faktaboks).

Denne gangen skal de forhandle om alle de viktigste temaeneparallelt, ifølge den israelske ministeren Silvan Shalom.

Den høytståendepalestinske tjenestemannen Yasser Abed Rabbo i Palestinasfrigjøringsorganisasjon (PLO) hevder derimot at forhandlingene skal starte medgrenser og sikkerhet, skriver Reuters.

Forrige gang israelerne og palestinerne møttes til direkte fredssamtaler var høsten 2010. Samtalene brøt sammen da Israel nektet å fornye en ti måneder lang stans i bygginger av jødiske bosettinger på det okkuperte Vestbredden, noe palestinerne krevde at de skulle gjøre.

En tilsvarende stans i byggingen av bosettinger er ikke et premiss denne gangen. Israel har avvist palestinernes ønske om at grensene fra 1967 skaldanne utgangspunktet for forhandlingene, men gått med på å løslate 104palestinske fanger.

Les også

Israel løslater over 100 arabiske fanger

2. Hva er tidsrammen?

Delegasjonene møtes mandag kveld til en mer uformell iftar-middag i Washington. Iftar er kveldsmåltidet da muslimer bryter fastenunder ramadan. Kveldens møte er først og fremst myntet på å skape en vennlig atmosfære, men partene skal også begynne å diskutere agendaen for de kommende forhandlingene.

Tirsdag skal partene møtes på ny. Dagen avsluttes etter planen med at Kerry leser opp en felles presseuttalelse og offisielt erklærer forhandlingene for startet.

Forhandlingene skal vare i ni måneder, og ledes av MartinIndyk, visepresident ved den Washington-baserte tankesmien BrookingsInstitution og USAs tidligere ambassadør til Israel. Han var sentral i den mislykkede fredskonferansen på Camp David i 2000.

Den israelske delegasjonenledes av justisminister Tzipi Livni, den palestinske av forhandlings-veteranenSaeb Erekat.

3. Hva ønsker palestinere og israelere?

Begge samfunn er svært splittet, og strekker seg fra dem somvil at alle skal leve sammen i én stat, til dem som ønsker to stater, til demsom vil at hele området fra Jordan-elven i øst til Middelhavet i vest skal tilhørederes eget folk.

I Palestina har både det kommunistiske PFLP og deislamistiske Hamas og Islamsk Jihad — alle tre organisasjoner som forfekter væpnet kamp mot Israel - erklært at de tar sterk avstand fra forhandlingene.

I Israel behandlet regjeringen søndag spørsmålet om løslatelsen av fanger. Løslatelsen ble godkjent med 13 stemmer for, 7 mot og to avholdende. Statsminister Benjamin Netanyahu ville fått langt sterkere kritikk på hjemmebane dersom han haddegått med på en midlertidig stans i byggingen av bosettinger, slik som i 2010, eller tatt utgangspunkt i grensene fra før seksdagerkrigen i 1967 (se faktaboks).

I en spørreundersøkelse foretatt av The Israeli Democracy Institute i juni svarte 71prosent av den jødiske befolkningen i Israel at de anser Kerrys mulighet forsuksess som lav. Nesten akkurat like mange, 72 prosent, av den arabiskebefolkningen svarte det samme.

I Palestina viser en undersøkelse foretatt av Palestinian Center for Policy and Survey Research i juni at 38 prosent støttet Kerrys initiativ og 56 prosent var imot. I fravær av forhandlinger støttet 61 prosent ikke-voldelig motstand, 41 prosent mente Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) burde oppløses, og 40 prosent støttet en ny væpnet intifada. 53 prosent støttet en tostatsløsning, men 58 prosent mente den ikke lenger er praktisk mulig på grunn av økningen i bosettinger. 30 prosent støttet en enstatsløsning.

4. Hvor lenge har forhandlinger pågått?

Dette er syvende gang israelerne og palestinerne starterforhandlinger. Første gang var under Madrid-konferansen i 1991, fulgt av denhemmelige Oslo-prosessen som ledet til de to Oslo-avtalene i 1993 og 1995.

Alle tidligere forhandlingsforsøk har feilet, senest etterAnnapolis-konferansen i 2007. Siste runde med direkte samtaler brøt sammenhøsten 2010.

5. Hva har skjedd siden forrige runde?

En historisk avtale mellom Israel og Hamas i oktober 2011innebar at Hamas løslot den israelske soldaten Gilad Shalit i bytte mot 1027palestinske fanger. I november 2012 utkjempet israelerne og palestinerne i Gazaen åtte dager lang krig som førte til at seks israelere og rundt 170palestinere ble drept.

Samme måned fikk palestinerne oppgradert sin status i FN tilobservatørstat, mot Israels og USAs vilje. Israel fulgte opp med å godkjenne planerfor bygging av tusenvis av nye bosettings-boliger.

Parlamentsvalget i Israel i januar førte til at trehøyrepartier og to sentrumspartier dannet regjering. Koalisjonen ledes avBenjamin Netanyahu fra høyrepartiet Likud.

6. Hvordan påvirker den arabiske våren konflikten mellomIsrael og Palestina?

Les også

- Vi må stoppe denne løgnmaskinen

Opprøret i Midtøsten skaper større usikkerhet både forisraelerne og palestinerne. Israel frykter at borgerkrigen i Syria vil spre segover deres grenser, og forholdet til deres viktigste arabiske partner, Egypt,er svekket. På Sinaihalvøya råder sikkerhetskaos, og flere angrep mot Israel erutført derfra. Israel har tillatt et økende antall egyptiske soldater iSinai-øya, på tvers av fredsavtalen fra 1979. Smuglingen av våpen og varer som biler og bensin til Gazahar økt. På palestinsk side fikk Hamas et sterkt oppsving da deresmoderbevegelse, Det muslimske brorskap, kom til makten i Egypt i 2012. ForFatah hadde revolusjonen motsatt effekt. Etter det egyptiske kuppet motBrorskapet 3. juli er Hamas’ posisjon svekket.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Netanyahu vil annektere deler av Vestbredden

  2. VERDEN

    Her er fem av spørsmålene som kan avgjøre om Trumps Israel-besøk blir en suksess eller fiasko.

  3. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  4. VERDEN

    Kaos i Hebron etter at norskledede observatører måtte dra

  5. VERDEN

    Trumps plan for Midtøsten blir tydeligere. Den vil fjerne et par av hovedproblemene.

  6. VERDEN

    To døde og mange skadet etter palestinske protester over Trumps Jerusalem-utspill