Verden

Syke omtales som terrorister. Politiet patruljerer med batonger.

Da den russiske journalisten skrev om den brutale koronakontrollen av befolkningen i Tsjetsjenia, ble hun truet på livet – av presidenten.

Arbeidere bruker beskyttelsesutstyr mens de sprayer gatene med desinfiserende middel i sentrum av Groznyj i Tsjetsjenia. Republikkens president, Ramzan Kadyrov, har innført ekstreme tiltak for å begrense utbruddet i republikken. Foto: Musa Sadulajev, AP / NTB scanpix

  • Camilla Heiervang

Mens smitteverntiltakene slippes opp flere steder i Europa, er det fortsatt svært strenge regler i den russiske republikken Tsjetsjenia.

I Russland, et land med 144 millioner innbyggere, er nå mer enn 200.000 smittet av koronaviruset. Over 2000 personer skal ha dødd av covid-19, ifølge nettstedet Worldometer.

President Vladimir Putin har foreløpig ikke innført portforbud, selv om han oppfordrer russerne til å holde seg hjemme.

I Tsjetsjenia er situasjonen annerledes. Der har den 43 år gamle presidenten Ramzan Kadyrov innført portforbud for delstatens 1,4 millioner innbyggere. Kun fastboende slipper inn i republikken. Politiet patruljerer gatene utstyrt med batonger.

Men for landets få uavhengige journalister koster det å melde fra.

Dagen etter at journalisten Jelena Milasjina skrev om hvordan tsjetsjenske myndigheter håndterer koronaviruset, ble hun truet på livet – av presidenten.

Jelena Milasjina har flere ganger gjestet Norge. Norsk Journalistlag har skrevet til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og bedt henne komme med en reaksjon på drapstrusselen som Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov har rettet mot Milasjina. Foto: Morten Holm, NTB scanpix

Kadyrov: «Ikke prøv å gjøre oss til mordere»

Artikkelen kritiserte de inngripende og autoritære tiltakene for å kontrollere koronautbruddet i republikken. De strenge tiltakene bryter med menneskerettighetene, mener hun. Blant annet rapporterte hun at syke tsjetsjenere har sluttet å rapportere om symptomer på covid-19 av frykt for å bli kalt «terrorister».

Milasjinas artikkel ble publisert i den uavhengige avisen Novaja Gazeta 12. april. Dagen etter, 13. april, anklaget Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov artikkelen for å bestå av «nonsens».

«Jeg har fått nok! (...) Ikke prøv å gjøre oss til kriminelle, til mordere», sa Kadyrov i videoen.

Kadyrov kritiserte sikkerhetstjenesten for å ikke ha klart å få Milasjina til å tie, ifølge en transkripsjon av talen som er publisert av Novaja Gazeta. Det skriver organisasjonen European Federation of Journalists.

15. april ble avisens redaktør tvunget til å avpublisere artikkelen etter press fra det russiske medietilsynet Roskomnadzor.

Russlands president Vladimir Putin møtte Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov (t.h.) nær sitt hjem utenfor Moskva i august i fjor. Russiske myndigheter mener truslene mot Milasjina ikke er noe utover det vanlige. Foto: Alexei Nikolsky, Sputnik / Reuters / NTB scanpix

– Hun er selvsagt veldig redd

Inna Sangadzhieva er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité med Russland og Hviterussland som spesialfelt. Hun mener Kadyrovs trusler er dramatiske.

– Dette er et klart signal til de andre der ute om at nå er det greit å drepe Milasjina. Hun er selvsagt veldig redd, sier Sangadzhieva, som kjenner Milasjina.

Det er ikke første gang Milasjina blir gjenstand for negativ oppmerksomhet fra det tsjetsjenske regimet. Milasjina har lenge vært kritisk til utviklingen i landet. Blant annet har hun skrevet om forholdene for homofile i Tsjetsjenia.

6. februar i år ble hun sammen med advokaten Marina Durbovina angrepet og banket opp på et hotell i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Ingen er foreløpig blitt dømt for angrepet.

– At presidenten sier så direkte at hun må stoppes, er nytt. Ledelsen i Moskva har derimot avfeid truslene som et emosjonelt utbrudd og anser dem ikke som alvorlige, sier Sangadzhieva.

Kommunale sprøytebilder sprer desinfiserende midler på gatene i sentrum av Groznyj. Foto: Musa Sadulajev, AP / NTB scanpix

Nyvervede tsjetsjenske soldater står oppstilt foran et portrett av president Kadyrov i august 2018. Mindre enn to år senere kjemper styrkene mot en usynlig fiende: koronaviruset. Foto: Musa Sadulajev, AP / NTB scanpix

I lange rekker går arbeidere side om side og sprayer desinfiserende middel med mål om å bekjempe spredningen av covid-19-utbruddet i regionen. I bakgrunnen sees moderne bygninger i sentrum av hovedstaden Groznyj. Nybygg har vært en prioritering for president Kadyrov. Foto: Musa Sadulajev, AP / NTB scanpix

En kvinne plasserer en nellik foran et portrett av den drepte journalisten Anna Politkovskaja. Bildet er fra 2009. Politkovskaja ble drept i 2006. Foto: Pavel Golovkin, AP / NTB scanpix

Kisten med avdøde Anna Politkovskaja bæres til graven på Trojekurovskoje kirkegård i Moskva, 10. oktober 2006. Politkovskaja ble skutt og drept ved oppgangen til leiligheten sin, angivelig av en leiemorder. Foto: Sergey Ponomarev, AP / NTB scanpix

– Ligner Sovjetunionen på sitt verste

Flere journalister knyttet til den uavhengige avisen Novaja Gazeta er blitt drept etter å ha bedrevet kritisk og undersøkende journalistikk. Avisens journalist Anna Politkovskaja ble 7. oktober 2006 drept ved inngangen til blokken hun bodde i, 48 år gammel.

Politkovskaja hadde levd med drapstrusler i flere år. Hun hevdet også at hun ble forgiftet da hun fløy til Beslan for å forhandle med gisseltagerne. Ifølge Politkovskaja var teen hun fikk servert på flyet forgiftet.

Tsjetsjenia er i dag en slags totalitær republikk, mener Sangadzhieva.

– Måten å bekjempe kritiske røster på, ligner Sovjetunionen på sitt verste. Det finnes nesten ingen journalister eller menneskerettighetsaktivister som kan bevege seg fritt i republikken lenger. Alle uavhengige ytringer som ikke stemmer med myndighetenes versjon, blir sett på som kritikk. De som ytrer seg, kan bli utsatt for arrestasjoner som begrunnes med falske anklager, sier Sangadzhieva.

Inna Sangadzhieva Foto: Hilde Sandvær

På grunn av drapet på Politkovskaja er det spesielt viktig for avisen Novaja Gazeta å fortsette å rapportere fra Tsjetsjenia. Milasjina er den som i størst grad har tatt opp arven fra Politkovskaja. I 2016 ble hun tildelt Fritt Ord og Zeit Stiftungs Free Media Award for arbeidet sitt. I 2017 fikk hun Den norske Helsingforskomités Andrej Sakharov-pris.

– Situasjonen for ytringsfrihet i Tsjetsjenia må sees i lys av situasjonen for ytringsfriheten i Russland generelt. Men i Tsjetsjenia utøver myndighetene ekstrem vold mot egen befolkning. Det er ikke noe som har startet nå under koronaepidemien, sier Sangadzhieva.

Hun legger til:

– Man risikerer livet sitt når man drar til Tsjetsjenia. De som gjør det, forstår at de når som helst kan bli angrepet eller bortført. De som reiser dit, vet i det minste at de kan komme seg ut. Det er langt verre for dem som bor der.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Tsjetsjenia
  3. Koronaviruset
  4. Russland

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Sveriges koronatragedie: Derfor døde tusener av de svakeste

  2. NORGE

    Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  3. VERDEN

    Koronapandemien brer om seg i Polen – presidenten smittet

  4. VERDEN

    Full krig mot koronaviruset i Liege, Europas nye episenter

  5. NORGE

    Når kommer vaksinen til Norge? I beste fall til januar.

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona