Verden

Mintes Auschwitz-ofrene ved å se fremover

Både Polens president og flere overlevende fra Auschwitz var opptatt av å bevare minnet om grusomheten i konsentrasjonsleirene for fremtiden.

Statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon representerte Norge i 75-årsmarkeringen for frigjøring av den nazityske konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz og Birkenau. Lise Åserud

  • NTB-Fredrik Ljone Holst

Andrzej Duda var vert for den offisielle 75-årsmarkeringen på stedet der Nazi-Tysklands mest beryktede utryddelsesleir Auschwitz-Birkenau lå under krigen. I likhet med flere andre er han opptatt av at vi ikke må glemme det som skjedde den gangen.

– Det er et privilegium og en ære å gjenta Polens forpliktelse om å hedre minnet og bevare sannheten om det som skjedde her, sa Duda i talen sin da han åpnet den offisielle markeringen av at det er 75 år siden Auschwitz ble frigjort av sovjetiske soldater.

Ledere fra hele verden var til stede ved minneseremonien, og Duda ba dem sammen forplikte seg «overfor de siste overlevende og vitnene» til å bringe deres budskap videre inn i fremtiden. Også de overlevende var sterkt representert, fra kransenedleggelse om morgenen ved retterstedene i den første leiren til talene som ble holdt på ettermiddagen og kvelden.

Polens president Andrzej Duda åpnet markeringen av frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Siste markering for noen

– Jeg vil ikke snakke om min egen lidelse, om dødsmarsjene og at jeg veide 32 kilo på slutten og var helt på randen av livet, sa den polske journalisten og historikeren Marian Turski.

– Mest sannsynlig vil jeg ikke få oppleve en ny slik markering. Så tilgi meg om det er noen følelser i det jeg vil si. Jeg vil snakke til min datter, til mine barnebarn og deres jevnaldrende – aller mest vil jeg snakke til de aller yngste, sa 93-åringen.

Budskapet hans var at Auschwitz ikke var noe som plutselig dalte ned fra himmelen ut av intet. Han minnet om at holocaust var slutten på noe som startet med gradvis diskriminering, små innskrenkninger fulgt av hardere restriksjoner.

Marian Turski var en av de overlevende etter Auschwitz som talte på minnemarkeringen mandag. Foto: NTB scanpix / AP / Markus Schreiber)

– Ikke vær likegyldig

– Sakte begynner folk å se at dette er normalt, at noen kan marginaliseres og skyves ut av fellesskapet. Når folk sluttet å reagere på diskrimineringen, kunne nazistene øke tempoet. Jøder ble sendt til gettoer, noen ble gasset med eksos bak i lastebiler. Atter andre ble sendt til Auschwitz der de ble gasset på industrielt vis, sa Turski.

Som en påminnelse til kommende generasjoner brukte han «det ellevte bud», som en venn hadde kommet opp med: «Du skal ikke være likegyldig».

– Ikke vær likegyldig overfor historiske løgner eller når minoriteters rettigheter uthules. Demokratiets adelsmerke er at minoritetenes rettigheter består når flertallet styrer, sa han og kom med en siste formaning.

– Hold budene. Dersom du er likegyldig, vil ikke du og dine etterkommere merke noe før Auschwitz kommer dalende ned fra himmelen.

Foran porten

Seremonien ble holdt i et enormt telt foran jernbaneporten der hundretusener ble fraktet i kuvogner inn i det som var en dødsfabrikk, en utryddelsesleir. På taket var det projisert et piggtrådgjerde, det samme gjerdet som står rett på utsiden, som bidro til at det ikke var noen vei ut for dem som kom inn gjennom porten.

Etter talene gikk deltagerne ved seremonien inn i leiren for å tenne lys ved et minnesmerke.

I tillegg til overlevende, blant dem tre norske konsentrasjonsleirfanger, var representanter for over 50 land og flere internasjonale organisasjoner til stede. Kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg (H) representerte Norge.

Lise Åserud / NTB Scanpix

Solberg: – Alltid like vondt å komme til Auschwitz

Statsminister Erna Solberg (H) sier det alltid er like vondt å besøke Auschwitz. Mandag deltok hun og norske tidsvitner på 75-årsmarkeringen for frigjøringen.

Solberg har vært i den beryktede dødsleiren flere ganger, både sammen med skoleklasser og ved 70-årsmarkeringen for fem år siden.

– Det er alltid like vondt å komme hit og tenke på det som skjedde, sier hun etter markeringen, som ble holdt i et telt ved porten der jernbanevognene med fanger kom inn i leiren.

Kronprins Haakon i samtale med Maria Garbrielsen som overlevde Auschwitz. De deltok i markeringen for frigjøring av Auschwitz, mandag. Lise Åserud / NTB Scanpix

– Mye kom tilbake

Edith Notowicz, som satt i Auschwitz, legger ikke fingrene imellom når hun sier hvor vanskelig det var for henne å komme tilbake.

– Begynnelsen var ganske jævlig, om jeg skal si det sånn. Det var forferdelig mye som kom tilbake, sier hun. Hun satt i barneleiren og husker hvordan det var å ikke vite hvor foreldrene var eller hva som var skjedd med dem.

– Jeg spurt alle om de kjente dem. «Har du sett mamma?» «Har du sett pappa?» Jeg trodde jo alle kjente dem, forteller Notowicz.

Hun sier «det er herlig» å se statsministeren, kronprins Haakon og andre statsledere delta i minnemarkeringen.

Sterke historier

Etter hvert som tiden går og de overlevende blir eldre, blir det også færre igjen som kan dele sine historier. Derfor synes statsministeren at det er viktig at de som er igjen, forteller nå. Også hun er blitt berørt av historiene som er blitt delt i Polen.

– Det er vondt å høre når din mor angir deg, som er en av historiene. Eller å være barn i barneleiren og bli eksperimentert på av Mengele. Dette er sterke historier som man hører mest om på film, og så er det levende borgere av Norge som har opplevd det.

– Vi ser at betydningen av at mange har reist til skoler er stor for at neste generasjon skal skjønne hva dette er, sier Solberg, som også har vært med skoleklasser til Auschwitz tidligere.

– Jeg var også her på 70-årsmarkeringen for fem år siden, og det er alltid like vondt å komme hit og tenke på det som har skjedd.

Norges kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg, her sammen med og Nederlands statsminister Mark Rutte, under markeringen i Auschwitz. Lise Åserud / NTB Scanpix

Advarte mot likegyldighet

Å sørge for at historiene blir husket og fortalt var ett av temaene som gikk igjen i flere av talene mandag. Notowicz sier hun frykter hele historien kan bli glemt.

– Det går fort i glemmeboken. Det var jo bare seks millioner. Når ett menneske dør, er det stor sorg. Her gikk det millioner … Jeg håper bare én ting: at det ikke gjentar seg.

Og nettopp det å unngå et nytt holocaust var det andre gjennomgangstemaet. Solberg trekker fram talen til historiker og journalist Marian Turski som spesielt sterk.

– Han talte til sine barnebarn om hvor ekstremt viktig det er å ikke akseptere noe i begynnelsen som kan ende som det vi så med holocaust, sier statsministeren.

Turski sa at en venn hadde kommet opp med et «ellevte bud»: «Du skal ikke være likegyldig». Det var også hans formaning til dagens unge.

– Ikke vær likegyldig overfor historiske løgner eller når minoriteters rettigheter uthules. Demokratiets adelsmerke er at minoritetenes rettigheter består når flertallet styrer.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Auschwitz
  3. Minne
  4. Fremtiden
  5. Kronprins Haakon

Holocaust

  1. KOMMENTAR

    75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet. Vi har sviktet i å bekjempe det.

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Forfatterens kone var innesperret i Mengeles forsøksbrakke. Boken fra Auschwitz er en skatt.

  3. KRONIKK

    «Jeg mistet min barndom i Auschwitz»

  4. VERDEN

    Overlevende la ned kranser i Auschwitz

  5. A-MAGASINET

    Cissi Klein kalles Norges Anne Frank. 13 år gammel ble hun arrestert og sendt til Auschwitz.