Verden

Vil ha bakkestyrker i Misrata

Opprørerne i Misrata ber NATO om hjelp på bakken, etter kraftige angrep på sivile.

En opprører lener seg på et 106mm recoilless anti-tank våpen i posisjon ved Tripoli gaten i Misrata 15. april. Opprørerne ber nå NATO om å sende inn bakkestyrker for å forsvare sivile og hjelpe til med opprøret mot Gadafi. FOTO: AFP PHOTO/PHIL MOORE PHIL MOORE

  • Wenche Gerhardsen

Les også:

Opprørere i byen Misrata i Libya ber nå om hjelp fra NATOs bakkestyrker, i følge britiske The Guardian.

Mer enn hundre raketter hadde blitt avfyrt midt på dagen lørdag, og det var harde kamper i gatene, i følge avisens kilder i byen.

Bomber matforsyning og sivile

Gadafis styrker skal i følge Reusters ha bombet fabrikker som produserer mat i Misrata på lørdag.

— Han ønsker å sulte folket, virker det som. Hans styrker skjøt mot meierifabrikken og fabrikken som produserer matolje, i tillegg til at de bombet tre bakerier, sier Gemal Salem, en talsmann for opprørerne, til Reuters.

Et team fra Røde Kors ankom Misrata på lørdag. De skal evaluere situasjonen i Libyas tredje største by, med en befolkning på ca. 300 000.

På fredag meldte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch at hæren bruker klasebomber mot sivilbefolkningen.

Les også:

Les også

Libya nekter for bruk av klasevåpen

Skriker om hjelp

Twitter raser meldingene inn om harde skader på sivile. Folk som skriver at de befinner seg i Libya og i Misrata, ber om at NATO griper inn.

Bilder av skadde barn, rester av bomber og ødelagte nabolag legges ut på bildedelingsstedet Flikr.

Opprørerne i Misrata har bedt NATO om å trappe opp luftangrepene mot Gadafis styrker rundt byen for å beskytte sivile og hjelpe motstandsgruppene, i følge Guardian.

NATO sier at Misrata er prioritet nummer én. Men det er ikke et tema uten friksjoner i innad i NATO.

Les også:

Gadafi må gå for godt

USAs president Barak Obama, Storbritannias statsminister David Cameron og Frankrikes president Nicolas Zarkozy har skrevet under på en felles artikkel om Libya, der det står at Muhammar Gadafi "må gå, og gå for godt".

Frankrike vil bruke alle midler mot menneskerettighetsbrudd i Libya.

Frankrikes utenriksminister Alain Juppé sier at beskyttelse av sivile ikke er forenlig med at Muammar Gadafi blir ved makten.

FN-resolusjon utelukker okkupasjon

Dette oppfattes som kontroversielt av noen av NATO-landene som støttet FN-resolusjon 1973, som åpner for militære aksjoner for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Denne resolusjonen presiserer at det ikke skal være en utenlandsk okkupasjonsstyke.

I debatten om bakkestyrker skal inn i Libya, studeres denne resolusjonen med lupe for å finne ut om den kan åpne for allierte bakkestyrker.

Forskere mener nå at Nato står ved et veiskille i Libya. Enten må man belage seg på en lang operasjon med et delt Libya, ellers så må man inn og fjerne Gadafi med bakkestyrker.

Les også

Kan få «humanitære» bakkestyrker

— Logisk sett er det bakkestyrker som må til for å gi en garanti til befolkningen i Benghazi om at Gadafi ikke kommer tilbake. Uten bakkestyrker må man trolig ha denne luftparaplyen operasjonell i flere år fremover. Det er lite sannsynlig at Gadafi og opprørerne blir formelt enige om å dele landet. Enhver form for samfunnsutvikling vil dermed stå stille, sivilbefolkningen vil føle seg truet, og blant opprørerne vil frustrasjonen øke, tror NUPI-forsker Helge Lurås.

Samfunnsforsker Alan J. Kuperman fra Universitetet i Texas er av en annen oppfatning. Han understreker til den venstreorienterte danske avisen Arbejderen at det er for få kvinner og barn som er såret til at det kan være snakk om et virkelig overgrep på sivilbefolkningen.

Kuperman mener at verden er vitne til en manipulasjon, for å få til et regimeskifte i Libya.

— I hvert fall har intervensjonen fort overskredet sitt FN-mandat, mener Kuperman.

Vil ha en ny norsk debatt

Det var bred politisk støtte til Norges deltagelse i den militære innsatsen i Libya, etter at Gadafis styrker var i ferd med å innta havnebyen Benghazi. Nå etterlyses ny debatt.

Les også:

Les også

- Det var ikke dette Norge sa ja til

— Hvis noen kaprer dette mandatet og det gjøres om til noe annet, så vil det være ødeleggende for fremtidige operasjoner for å beskytte sivile, sa SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til Aftenposten.no tidligere i uken.

Nyvalgt internasjonal leder i SV, Petter Eide, mener at Norges innsats må vurderes på nytt etter operasjonen i Benghazi.

— Nå er vi i en ny situasjon. Vi har en flyforbudsone som ikke lenger er effektiv. Vi får nye signaler om en utvidelse av krigen. Da må vi ha en ny debatt i Norge, sa Eide tidligere i uken, og viste til Frankrikes ønske om gå sterkere inn i Libya.

  1. Les også

    Flere drepte i nye bombeangrep i Misrata

  2. Les også

    Ingen løsning med Gadafi ved makten

  3. Les også

    NATO vil finansiere Libyas opprørere

  4. Les også

    Norske fly har sluppet over 100 bomber over Libya

  5. Les også

    Splittet NATO legger nye planer

Franskrikes president Nicolas Sarkozy ønsker Storbritannias statsminister David Cameron velkommen til en arbeidsmiddag 13. april, der de diskuterte konflikten i Libya. FOTO: AFP PHOTO / ERIC FEFERBERG ERIC FEFERBERG

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I dag kommer granskningsrapporten om Norges bombing av Libya

  2. KRONIKK

    Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Påkrevd med gransking av Libya-innsatsen

  4. NORGE

    Norge slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011 – nå skal innsatsen granskes

  5. NORGE

    Navarsete sier Stoltenberg presset Sp til å godta Libya-krigen: - Totalt uforsvarlig

  6. NORGE

    Libya-rapporten: Norske myndigheter manglet kunnskap om situasjonen