Verden

EU snublet inn i koronakrisen. Nå skal tysk makt samle et splittet Europa.

Når EU igjen står foran et skjebnemøte, er Europas øyne rettet mot to mektige tyske kvinner. Dette er også Merkels siste sjanse til å befeste sin posisjon som Europas mest handlekraftige leder.

Mange setter nå sin lit til at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Tysklands forbundskansler Angela Merkel skal få EU på rett kjøl. Fredag møttes Europas ledere igjen fysisk til toppmøte i Brussel. Foto: Francois Lenoir/ Reuters/ NTB scanpix

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Fredag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til det kanskje viktigste EU-toppmøtet siden finans- og eurokrisen for ti år siden.

Dette er også første gang på over tre måneder at EUs ledere igjen vil møtes ansikt til ansikt i Brussel.

Det er nå eller aldri

– Vi har ingen tid å miste. Jeg vil at vi kommer frem til en avtale før sommerferien, sa Merkel da ankom Brussel foran toppmøtet.

Og før sommerferien betyr før august, da de fleste EU-land starter ferie.

Hun vil ikke finne seg i nye utsettelser, nye toppmøter og flere krangler, «koreografien» som er så altfor velkjent for EU-toppmøtene.

Angela Merkel var forrige uke i Brussel for å forberede fredagens toppmøte. Her fra et møte i EU-parlamentet. Foto: Michael Sohn / AP/ NTB scanpix

1. juli overtok Tyskland formannskapet i EU, det roterende lederskapet som går på omgang mellom alle EUs 27 medlemsland.

Dermed er det Tyskland forbundskansler, Angela Merkel, som skal forsøke å lose igjennom de to enorme krisepakkene som nå ligger på EUs bord.

  • Den ene er EUs langtidsbudsjett, som også er blitt en slags krisepakke for hvordan EU skal disponere sitt enorme felles budsjett de neste syv årene.
  • Den andre er et gjenreisningsfond for unionen på 750 milliarder euro, rundt 8000 milliarder kroner. Dette er fondet som skal få EU-landenes økonomi på fote igjen etter covid-19-pandemien.

Store forventninger

Forventningene til hva Angela Merkel skal klare å utrette det neste halvåret, er nesten umenneskelige. Hvis ikke Merkel kan klare å lose krisepakkene gjennom, vil ingen klare det, er manges oppfatning i Brussel.

Angela Merkel i førersetet. Partikollega Ursula von der Leyen rett bak. – Vi er ikke alltid enige, men vi stoler 100 prosent på hverandre, sier von der Leyen om Merkel. Foto: Annegret Hilse/ Reuters/ NTB scanpix

Tysklands formannskap vil trolig også bli en av Merkels siste store internasjonale roller og forme hennes ettermæle. Hennes 15 år lange kanslerkarriere er nå på hell. Hun trakk seg som leder for CDU i november i 2018 og tar ikke gjenvalg i 2021.

Merkels politiske tvilling

Og i Brussel sitter Merkels politiske tvilling og mest lojale støttespiller, EU-kommisjonens mektige leder, Ursula von der Leyen.

Hun tilhører Merkels kristeligdemokratiske parti, CDU, og er en av Merkels aller mest betrodde.

– Vi er ikke alltid enige, men vi stoler 100 prosent på hverandre, sier von der Leyen om Angela Merkel.

I et intervju med Spiegel forteller de om tette bånd og at de skriver meldinger til hverandre hver dag. Begge har ord på seg for å være ekstremt effektive, de hater politisk spill og «small talk».

Et mektig triangel for sterkere integrasjon i EU: Angela Merkel, Emmanuel Macron og Ursula von der Leyen. Foto: Regis Duvignau/ Reuters/ NTB scanpix

Ursula von der Leyen er født og oppvokst i Brussel og snakker flytende fransk. Et ikke uvesentlig poeng for å skaffe seg autoritet hos Frankrikes president, Emmanuel Macron. Og Frankrikes finansminister, Bruno Le Maire, er helt tydelig på at det todelte lederskapet er en fordel:

– Det er jeg overbevist om. De har kjent hverandre og har stolt på hverandre i årevis. Det er den type nærhet og tillit som driver politikk fremover og gjør beslutninger lettere, sier han i intervjuet i Der Spiegel.

Dette er det som står på spill

Fredag får vi fasiten på om det sterke lederskapet bærer frukter. For opptakten til toppmøtet har vært alt annet enn optimistisk.

Temperaturen er høy og debattene intense på EUs toppmøter. Foto: Reuters/ NTB scanpix

1. Nederland: Sjefen for gjerrigknarkene

Det er én mann EU-landene mer enn noen annen frykter skal spolere helgens EU-toppmøte: Nederlands statsminister Mark Rutte.

Nederlands statsminister Mark Rutte er blitt EUs nye bremsekloss. Sammen med Østerrike, Danmark og Finland ønsker de mindre makt til Brussel og mer til nasjonalstatene. Foto: Olivier Matthys/ AP/ NTB scanpix

Les også

Da Storbritannia forlot EU, ble man kvitt den største kranglefanten. Nå har EU fått nye kverulanter.

Det er derfor ingen overraskelse at EU-ledere har reist i skytteltrafikk til Haag de siste ukene. Merkel og Macron har vært der. Det samme har henholdsvis den italienske, spanske og portugisiske statsministeren.

Etter at britene forlot EU, har nederlenderne inntatt rollen som EUs nye bremsekloss og «bokholder». De ønsker at EUs felles budsjett skal krympes, og at alle krisepakker må gis som lån og ikke rene overføringer. De vil stille betingelser til hva pengene skal brukes til, og hvordan.

I denne klubben, også kalt de fire gnierne, er Danmark, Finland og Østerrike også med.

2. Belgia: Oppmannen som er spilt ut på sidelinjen

Da EUs nye toppjobber ble fordelt i fjor høst, overtok Belgia presidenten for EUs råd etter Donald Tusk. Men Charles Michel har til nå vist svake lederevner, og det meste han tar i, faller dødt til jorden. Eller han virvler opp nye problemer.

I dette maktvakuumet har Ursula von der Leyen tatt lederrollen.

Michels siste forslag var å krympe EUs langtidsbudsjett med 25 milliarder euro. Hensikten var å blidgjøre nederlenderne, men det provoserte en annen vriompeis: Ungarns statsminister Viktor Orbán.

3. Ungarn: EUs svarte får

At utbetalinger fra krisefondet skal gjøres avhengig av en rekke nye betingelser, fikk Orban til å tenne på alle plugger.

Hvis EU har tenkt å koble utbetalinger til et spørsmål om rettssikkerhet, domstolsbehandling og flertallsbeslutninger, kan EU glemme håpet om en økonomisk restart. Da vil møtet ende i endeløse diskusjoner om formaliteter og jus, mente han.

Vel vitende om at EU allerede har satt Ungarn på svarteliste for å bryte fundamentale rettssikkerhetsprinsipper.

4. Rasende fattige fettere

Spania, Hellas og Italia har vært rasende på EUs manglende solidaritet og strenge krav til hvordan krisefondet skal kunne brukes.

– Dette minner sterkt om hvordan «troikaen» – EU, Den europeiske sentralbanken og IMF la sterke føringer på Hellas og andre kriserammede land under eurokrisen, raste Hellas statsminister, Kyriakos Mitsotakis.

Spanias statsminister, Pedro Sanchéz, sier det samme:

– Dette er ikke tiden for å mikse gjenreisningspenger med politiske krav til hva og hvordan pengene skal brukes.

5. Tyskland og Frankrike: De voksne tilbake i rommet

I den trøblete opptakten til EU-toppmøtet finnes likevel et lyspunkt. 20. mai ble Tyskland og Frankrike enige om å stifte felles gjeld på EU-nivå. Inntil da hadde Tyskland alltid motsatt seg dette. Det var også Tysklands posisjon under eurokrisen. Men så snudde Merkel.

Merkel og Macron i fortrolige samtaler på den tyske regjeringens representasjonsbolig, Meseberg slott. Foto: Reuters / NTB scanpix

– Kjærligheten er endelig tilbake. Den fransk-tyske motoren er kommet i gang igjen, skrev tyske Die Zeit.

For to uker siden møttes Merkel og Macron igjen i den tyske regjeringens representasjonsbolig, Meseberg slott. Der gjentok de forpliktelsene.

Den tysk-franske motoren har startet igjen, mente eksperter etter to viktige møter mellom Macron og Merkel under koronakrisen. Foto: Kay Nietfeld /Reuters/ NTB scanpix

– Denne krisen er annerledes enn noe annet vi har opplevd siden grunnleggelsen av EU. Bare i Europa har den krevd over 100.000 liv. Alt vi har bygget opp gjennom mange år, er i fare. Vi har et solidarisk ansvar for at det ikke skjer, sa Merkel etter de historiske møtene.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Angela Merkel
  2. Ursula von der Leyen
  3. EU
  4. Økonomi

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Milliardene renner inn til Polen og Ungarn. Takken er at de holder EU som gissel og ydmyker Merkel.

  2. VERDEN

    Fredag satt de i 14 timer. Nå begynner selv Angela Merkel å tvile på om de kan bli enige.

  3. VERDEN

    Da Storbritannia forlot EU, ble man kvitt den største kranglefanten. Nå har EU fått nye kverulanter.

  4. ØKONOMI

    Enighet om coronakrisepakke – forhandler fortsatt om budsjett

  5. KOMMENTAR

    EU som fugl Føniks nok en gang

  6. KOMMENTAR

    En helt ny etappe for EU | Nils Morten Udgaard