Verden

Islam tar mer og mer plass i Erdogans Tyrkia

ISTANBUL (Aftenposten): Moskeene blir flere, barene færre og Erdogans parti fikk sjekke-TV bort fra skjermen.

Minnesmerket med Mustafa Kemal Atatürk på Taksim-plassen i Istanbul er et symbol på etableringen av den sekulære tyrkiske staten. Nå bygges det en diger moské ved siden av. Moskeen anses som et monument over Recep Tayyip Erdogans islamske Tyrkia. Foto: Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Nærmest uansett når man trasker over Taksim-plassen i sentrum av den europeiske siden av Istanbul, så står det noen og tar et bilde av monumentet over dannelsen av den moderne tyrkiske republikken i 1923.

Ofte er det tyrkere som stolt stiller seg opp foran monumentet for å bli tatt bilde av. På den ene siden av monumentet ser man krigeren Mustafa Kemal, senere kalt Atatürk (tyrkernes far), i spissen for soldatene som sloss for staten som reiste seg fra ruinene av Det ottomanske riket.

På den andre siden ser man Atatürk i dress. Et symbol på generalen som ble politiker og ledet opprettelsen av en sekulær stat som så mot Vesten og Europa.

Tyrkias største moské er i ferd med å bli ferdig på Camlica-høyden på den asiatiske siden av Istanbul. Foto: MURAD SEZER / Reuters/NTB scanpix

Plassen ses som et sentrum for det sekulære Tyrkia også i dag. Men det er et Tyrkia som under president Recep Tayyip Erdogans ledelse i stadig økende grad legger større vekt på sine muslimske røtter. Og ved siden av monumentet bygges det i disse dager et ruvende symbol på nettopp det, i form av en ny moské.

– Moskéen på Taksim-plassen oppfattes som et symbol på Erdogans enorme makt, og at ingen lenger kan motsette seg hans vilje, sier Einar Wigen postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Tor Arne Andreassen rapporterer fra Istanbul. Foto: Tor Arne Andreassen

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og kona Emine ber under innvielsen av en moské i Rize i Tyrkia i 2015. Foto: Reuters/NTB scanpix

Monumentene over Erdogans Tyrkia

Taksim-plassen og den nærliggende Gezi-parken sto i 2013 sentralt under de siste store folkelige protestene mot Erdogans regime. Nå omtales Gezi-protestene som nærmest likelydende med terrorforbindelser i tyrkiske tiltaler mot menneskerettighetsaktivister og Erdogan får bygget en stor moské på plassen.

Det skjer med at Tyrkias største moské åpner dørene for publikum på Asia-siden av byen. Med sine over 100 meter høye minareter og veldige kupler ruver moskeen på Camlica-høyden over byen.

– Disse moskéene kommer sannsynligvis til å stå som monumenter over Erdogan i århundrer, sier Wigen.

Han sier byggingen av moskeene oppfattes som en politisk handling både av opposisjonen og det regjerende Rettferdighets- og utviklingspartiet, AKP, partiet som Erdogan grunnlag for 17 år siden.

Foto: LEFTERIS PITARAKIS / TT / NTB scanpix

40 prosent flere moskeer på 30 år

Istanbul har over 3000 moskeer og får enda flere. I hele Tyrkia bygges det stadig flere moskeer, ofte med sjenerøse økonomiske bidrag fra private interesser som står AKP-partiet nært. Antallet moskeer i Tyrkia har økt med 40 prosent i løpet av de siste 30 årene, fra cirka 60.000 til over 85.000.

De private interessene betaler for byggingen av moskeene og de religiøse skolene, mens det er det offentlige direktoratet for religiøse saker, Diyanet, som får ansvaret for å bemanne moskeene. Jobbmulighetene for alle dem som utdannes ved de voksende religiøse skolene, øker tilsvarende.

– AKP-partiet og deres støttespillere har utviklet seg til et enormt patron-klient-nettverk, der økonomiske muligheter i stor grad knyttes til politisk lojalitet og omvendt, sier Wigen.

Programmer der man skal forsøke å finne en fremtidig ektefelle, har vært enormt populært som formiddags-TV i Tyrkia. Men nå er TV-stasjonene blitt tvunget til å endre på programmene.

Sjekke-TV måtte vekk fra skjermen

De religiøses økende innflytelse blir stadig tydeligere. I fjor høst forsvant utviklingslæren fra læreplanen i grunnskolen. Samtidig som det skulle undervises i jihad, hellig krig.

Et annet, kanskje komisk, eksempel, var krigen mot tyrkisk sjekke-TV.

Programmene ble anklaget for å «være på tvers av landets sedvaner, tradisjoner, tro, tyrkisk familiestruktur og den anatoliske kultur», av AKPs visestatsminister Numan Kulturmus.

Da høsten kom, hadde TV-kanalene sørget for å gjøre programmene langt rundere i kantene.

Görken Zertog driver baren Lucky. Han sier fortjenesten på alkohol er blitt halvert under AK-partiets styre. Foto: Tor Arne Andreassen

Alkoholen ut og vannpipene inn

Istanbul har med sine over 14 millioner innbyggere alltid vært kjent for sitt natteliv, som inkluderer servering av alkohol. Men de siste årene har man sett en tendens til at barer og restauranter som serverer alkohol, erstattes av kafeer som tilbyr te, yoghurtdrikker og røyk fra vannpiper.

Bareierne klager over sterkt økte alkoholavgifter.

– Fortjenesten på en tønne med fatøl er blitt halvert, sier Görken Zertog, en av innehaverne av baren Lucky i en av sidegatene til den berømte gågaten Istiklal sentralt i Istanbul.

Görken legger skylden AKP.

– De tenker nok at deres velgere ikke er blant dem som drikker alkohol.

Mange av de alkoholdrikkende europeiske turistene har forsvunnet. I stedet blir det flere vannpipe-røykende arabere. Foto: Tor Arne Andreassen

Hodesløret ikke lenger noen hindring

I bybildet i storbyer som Istanbul og Ankara blir det stadig vanligere å se kvinner med slør over håret. I landet som helhet tyder spørreundersøkelser på at cirka to tredjedeler bruker hodeslør. I fjor var den tyrkiske hæren den siste offentlige institusjonen til å la kvinner få lov til å bruke hodeplagget.

– Min kone fikk ikke lov til å gjøre jobben sin som lærer i mange år fordi hun ville gå med skaut over hodet, sa en av de fremmøtte under et valgkampmøte foran folkeavstemningen som sikret presidenten større makt i våres.

Nå takket han og kona Erdogan for at han hadde åpnet dører for dem.

Den 29. juli i år protesterte kvinner i Istanbul mot at de i økende grad ikke får kle seg som de vil. Foto: MURAD SEZER / Reuters/NTB scanpix

Marsjerte for å få lov til å gå med denimshorts

I fjor sommer marsjerte mange kvinner i Istanbul i protest mot at det legges press på kvinner for at de skal bruke klær som dekker til det meste av kroppen.

Med seg hadde de denimshortsene som enkelte menn ikke liker at de har på seg.

Arrangørene av marsjen, gruppen Vi vil stoppe kvinnedrapene, ser klare tegn til en avsekularisering av landet.

– Et eksempel er at imamer nå skal få lov til å vie folk. Det er et klart brudd på landets prinsipper om et sekulært styre, skriver gruppens aktivister i en e-post til Aftenposten. Gruppen valgte navnet sitt fordi det hver måned er flere titalls kvinner som blir drept av menn.

Det er gjerne flere kvinner med tørkle over hodet når tilhengerne til president Recep Tayyip Erdogan deltar på politiske møter. Bildet er tatt i Ankara i april i år. Foto: AP / NTB scanpix

– En illusjon at tyrkerne vil bli mer konservative

De mener AKP forsøker å skape en illusjon om at folk ønsker å være konservative.

– Som andre steder, så har kvinner i Tyrkia kjempet for sine moderne rettigheter i årevis. Kvinner vil ha på seg hva de vil, være hvor de vil og leve som de vil. De vil ha friheten til å skilles, selv om de risikerer livet.

AKP-medlemmet Zeynep Kandur sier hun blir provosert av protestene for retten til å gå med shorts.

– Hvor var de internasjonale reaksjonene da vi ble slått av tyrkiske politifolk fordi vi ville gå med hodeslør, sier Kandur, og sikter til behandlingen de fikk før AKP kom til makten.

President Recep Tayyip Erdogan har hatt stor suksess med det islamvennlige partiet han grunnla i 2001. AKP-partiet har sittet med makten i Tyrkia i 15 år. Her er det en kvinne som tar en selfie sammen med Erdogan under parlamentsvalget den 7. juni 2015. Foto: LEFTERIS PITARAKIS / AP / NTB scanpix

– Erdogan grep tak i en stemning i folket

Mange har forklart endringene i det tyrkiske samfunnet med at Recep Tayyip Erdogan og hans religiøst baserte AKP-parti tok over makten i Tyrkia for 16 år siden.

Men endringene begynte lenge før det, på 80-tallet under den liberale statsministeren Turgut Özal. Økonomiske reformer som løste opp i den sterkt statsstyrte tyrkiske økonomien gjorde underverker for små og mellomstore bedrifter. Veldig mange av disse nye fremgangsrike bedriftseierne var meget konservative og religiøse.

Samtidig ble det lettere for religiøse nettverk å operere. Hensikten var å demme opp for kommunistene, som man så som en større trussel. Det kulminerte med at Recep Tayyip Erdogans AKP fikk regjeringsmakt i 2002.

– Da fikk landet en regjering som gjenspeiler hvor konservativ befolkningen er, sier professor Jenny White ved Institutt for Tyrkia-studier ved Universitetet i Stockholm.

Kvinner uten hodeplagg er fremdeles i flertall på Istanbuls hovedgate Istiklal. Men det er også mange som går med hodeslør. Foto: Tor Arne Andreassen

Islam i politikkens tjeneste – ikke omvendt

Men til tross for at man har bygget flere moskeer, åpnet religiøse skoler, begrenset alkoholsalg og fjernet forbud mot hijab, så har man ikke forbudt alkohol eller kommet med påbud om at man må bruke visse typer klær, slik man har i andre muslimske land.

AKP har virket mer interessert i å bruke i islam i politikkens interesse og ikke omvendt, skriver The Economist.

AKP er ikke noe islamistisk parti, mener Zeynep Kandur.

– Det er et muslimskdemokratisk parti på linje med de kristeligdemokratiske partiene i Europa, sier Kandur.

Recep Tayyip Erdogan tok rollen som leder for den muslimske verden da han i desember i fjor inviterte til et ekstraordinært møte i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) i Istanbul. Sentralt sto Jerusalems status og støtte til palestinerne. Foto: Kayhan Ozer / AP / NTB scanpix

Med religionen som en døråpner

Men Tyrkia bruker religionen for å få en fot innenfor i land som er muslimske, mener forskeren Emre Caliskan, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oxford, som er medforfatter av boken «The New Turkey and its Discontents».

Når Tyrkia støtter byggingen av en skole eller en moské i for eksempel et afrikansk land, så skaffer man seg kontakter som det tyrkiske næringslivet senere kan bruke til å gjøre forretninger, forklarer han.

De små og mellomstore bedriftseierne gir overveldende støtte til AKP, og de kommer til å fortsette å gjøre det, mener Caliskan.

– AKP er et produkt av et allerede eksisterende konservativt Tyrkia, men de har klart å utnytte det bedre enn noen andre, sier han.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Islam

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkias største moské åpnet: – Vil stå som monument over Erdogan i århundrer

  2. VERDEN

    Museum kan bli moské. – En hån mot kristnes følelser.

  3. VERDEN

    Kommentatorene trodde Tyrkia hadde fått nok etter 15 år. Her er seks grunner til at tyrkerne likevel velger Erdogan.

  4. VERDEN

    Derfor begynte Erdogan å selge billige grønnsaker

  5. VERDEN

    Erdogan får fem nye år som president. Tilhengerne feirer seieren i gatene.

  6. VERDEN

    Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum