Uvisst når slaget om Tigrays hovedstad tar til

Etiopias statsminister, fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali, sier han har gitt hæren ordre om å angripe Mekele, regionhovedstaden i Tigray. Det bor 500.000 i byen.

Statsministeren ba torsdag innbyggerne i området om å holde seg innendørs. Uttalelsen kom etter at en 72 timers frist for regionmyndighetene i Tigray til å legge ned sine våpen gikk ut.

– Etiopias nasjonale forsvarsstyrker har fått ordre om å starte den tredje og avsluttende fasen i vår operasjon for rettssikkerhet, sa Abiy Ahmed Ali.

Det er imidlertid ikke klart hvor langt unna hæren står fra Mekele.

Ifølge statsministeren har flere tusen soldater i Tigray lagt ned våpnene sine og overgitt seg til føderale styrker de siste dagene. All kommunikasjon fra området er imidlertid blokkert, og få detaljer om situasjonen er kjent.

Frykter krigsforbrytelser

Statsministerens ordre åpner for at Etiopias hær kan starte angrepet på Mekele med stridsvogner og bataljoner som har rykket stadig nærmere byen den siste uka. Fredsprisvinnerens regjering har tidligere varslet at det ikke vil bli vist nåde overfor folk som ikke kommer seg vekk i tide.

FN frykter for at det kan komme til å skje krigsforbrytelser i Mekele. FNs menneskerettighetssjef Michele Bachelet sier til BBC at byens innbyggere er i «stor fare».

I torsdagens uttalelse sier imidlertid Abiy Ahmed Ali at det vil bli tatt hensyn til sivilbefolkningen.

– I denne siste fasen vil vi gjøre alt vi kan for å beskytte uskyldige sivile. Vi vil gjøre alt vi kan for å sørge for at byen Mekele, som er bygget gjennom vårt folks harde arbeid, ikke vil bli alvorlig skadd, sier han.

Torsdag lovet han også nødhjelp som mat, vann og medisiner til regionen.

Grensevei stengt

Krigen, som ifølge eksperter har vært i emning siden Abiy Ahmed Ali kom hjem fra Norge etter å ha mottatt Nobels fredspris for ett år siden, brøt ut i starten av november. Det skjedde etter at Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF) avholdt et regionvalg myndighetene i Addis Abeba ikke anerkjente.

Forsøk på å få i stand dialog har ikke ført fram. Den etiopiske regjeringen har signalisert at den ville møte utsendinger fra Den afrikanske union «av respekt», men har helt avvist forhandlinger.

Konflikten har blant annet ført til at mer enn 40.000 flyktninger har klart å ta seg ut av Tigray og over grensen til Sudan. Det allerede fattige nabolandet sliter med å ta hånd om dem, og det er blitt advart mot at borgerkrigen kan utvikle seg til en regional konflikt.

Tallet på flyktninger som klarer å ta seg fram til Sudan, har imidlertid falt kraftig den siste uka. Flyktninger som ankom Sudan torsdag, anklager den etiopiske hæren for å blokkere en vei ved Humera nær grensen.

– De som prøver å komme seg til Sudan, må unngå hovedveien og krysse jorder uten å bli sett av soldater, sa Tesfai Burhano, som nettopp hadde kommet fram til grenseovergangen Lugdi.

FN advarer om ressursmangel

Ifølge FN-byrået Verdens matvareprogram (WFP) er det nå kritisk mangel på ressurser i Tigray.

De varsler at Tigrays sivilbefolkning er i ferd med å gå tom for penger og drivstoff, at mer enn 1 million mennesker er internt fordrevet og at 100.000 flyktninger fra Eritrea vil mangle mat innen en uke.

Flere enn 600.000 mennesker som er avhengig av månedlige matrasjoner, har ikke fått disse denne måneden.

Tigray-regionen er blitt totalt avskåret fra omverdenen etter at krigen brøt ut. Det har gjort det vanskelig å få forsyninger inn, og informasjon om situasjonen ut. TPLFs ledelse har kommunisert med omverdenen via satellittelefon og varslet at Tigray er klar til å kjempe til siste mann.

– Beskyttes av fredsprisen

TPLF er blitt anklaget for å ha begått krigsforbrytelser, men ifølge den norske professoren og Etiopia-kjenneren Kjetil Tronvoll har han og andre også varslet FN om at Etiopias føderale myndigheter kan være i ferd med å begå et etnisk folkemord.

Tronvoll er sterkt kritisk til fredsprisen Abiy Ahmed Ali ble tildelt i fjor, og mener den bidrar til å legitimere ham både lokalt og internasjonalt. Verdenssamfunnet hadde grepet inn langt sterkere hvis det ikke var for fredsprisen, mener professoren.

– Fredsprisen gir ham en internasjonal legitimitet som gjør at han behandles på en helt annen måte enn andre afrikanske ledere, har Tronvoll sagt til NTB tidligere i konflikten.

Prisen var omstridt allerede da den ferske statsministeren fikk den. Under hans ledelse har TPLF gått fra å være innflytelsesrike i etiopisk politikk til å bli plassert på sidelinjen.

Abiy Ahmed Ali har på sin side advart verdenssamfunnet mot å blande seg i konflikten, som han omtaler som en operasjon for å sikre rettsstaten.