Verden

Varsler etter park-slaget i USAs hovedstad: Myndighetene ville ha omstridt varmekanon

WASHINGTON (Aftenposten): Før føderale politistyrker 1. juni ryddet parken ved Det hvite hus for demonstranter, spurte de etter en varmekanon. Strålen skal få huden til å føles som den brenner.

Politifolk ryddet 1. juni området ved St. Johns episkopale kirke i Washington for demonstranter. I bakgrunnen sees Lafayette-parken og Det hvite hus. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Den 1. juni klokken 11.35 fikk Adam D. DeMarco en e-post han stusset over. Majoren i USAs nasjonalgarde ble spurt om han hadde en ADS på lager. ADS står for Active Denial System. Populært kalles våpenet en «varmestråle».

Forespørselen kom fra sjefen for militærpolitiet i hovedstadsområdet. Den var en del av planleggingen for å rydde en park for Black lives matter-demonstranter.

Har vitnet for granskere

Rabalderet i parken på nordsiden av Det hvite hus er blitt svært kontroversielt. Mange mener politiet brukte overdreven makt. Hensikten, hevdes det, var at presidenten skulle få en fotoseanse med bibel foran en kirke. Kirken var blitt utsatt for hærverk under protestene.

Majoren har vitnet for en kongresskomité om sin rolle i hendelsene. Flere medier har fått fatt i et brev til granskerne fra ham. Det er der spørsmålet om varmekanonen og annet utstyr kommer frem.

  • Her kan du lese brevet til kongressgranskerne.

Adam DeMarco er major i Nasjonalgarden og var til stede i Lafayette-parken 1. juni i år. Foto: Leah Millis, Reuters/NTB

«Effekten er overveldende»

I e-posten til De Marco står det at en «ADS kan gi våre styrker en kapasitet de nå ikke har». Videre pekes det på at den intense varmestrålen «effektivt kan stoppe truende oppførsel». «Effekten er overveldende», skrev personen som samme dag var ansvarlig for å rydde parken.

DeMarco svarte etter 20 minutter at de ikke hadde noen ADS.

Hørte ikke advarselen godt

Senere samme kveld, da parken ble ryddet, var majoren til stede. Han sto 20 meter fra frontlinjen. 30 meter lenger bak sto den som beordret mengden til å forlate stedet eller bli tvunget vekk.

DeMarco sier han bare hørte enkelte av ordene fra megafonen. Vitnemålet går slik inn i debatten om demonstrantene ble varslet godt nok og fikk en sjanse til å forlate stedet.

Les også

Forsvarssjefen beklager etter å ha deltatt i Trumps bibelposering: – Jeg skulle ikke vært der

Området ved Lafayette-parken bærer ennå preg av det som hendte der i juni:

Foto: Kjetil Hanssen
Gaten med ti meter store «Black Lives Matter»-bokstaver er sperret med betongblokker.
På vegger og gjerder i gatene henger plakater og protestkunst
Politinærværet er stort. De står også utenfor den aktuelle kirken.
Rundt parken er det fortsatt satt opp solide sperringer med bare noen få innganger

«Vegg av sviende hete»

Ifølge The Washington Post har varmekanonen vært omstridt i to tiår. Den skal aldri ha vært brukt i en skarp situasjon. Derimot har mange, blant dem reportere, vært prøvekaniner. En beskrev det som en «vegg av sviende hete» i ansiktet. De fleste snakker om en brutal smerte.

Varmekanonen ADS blir sjekket ved en militær base i 2007. Foto: Elliott Minor, AP/NTB

Da Pentagon viste frem ADS i 2001, ble det sagt at den skulle få huden til å føles som om den brenner. Samtidig trenger varmen bare så vidt inn i huden, mindre enn en halv millimeter. Tanken er at strålen skal gjøre veldig vondt uten å etterlate synlige eller varige skader.

Mot migranter og afghanere?

Varmekanonen var også en het sak i 2018. Da ville grensevakter bruke den mot ulovlige migranter ved USAs grense mot Mexico. Dette skal ha blitt stoppet av daværende minister for innenlands sikkerhet, Kirstjen Nielsen, ifølge The New York Times.

Strålevåpenet skal ha vært sendt til Afghanistan, men bare noen uker i 2010. Stanley McChrystal, en general, skal ha sendt den tilbake. Han ville ikke ha Taliban-propaganda om mikrobølging av mennesker.

Rutine eller rystende?

The Washington Post har snakket med en embetsperson i forsvarsdepartementet om den aktuelle saken. Forsvarstoppen toner ned anklagene og mener e-poster om våpentyper er rutine for å se hva som er tilgjengelig.

Amnesty USA mener derimot påstandene er «rystende». Det er samvittighetsløst at myndighetene vil vurdere å bruke et slikt våpen mot fredelige demonstranter, mener Amnesty.

  1. Les også

    Historien bak bibelstuntet: Kan bli husket som et av de definerende øyeblikkene i Trumps presidentskap

Les mer om

  1. USA
  2. Amerikansk politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hvorfor er en av USAs hviteste byer blitt sentral stridsarena for Black lives matter?

  2. NYHETSANALYSE

    Vold, våpen og valg. USA har rykket ett hakk nærmere stupet.

  3. VERDEN

    Disse øyeblikkene er verdt å huske fra den amerikanske valgkampen

  4. A-MAGASINET

    100 spørsmål i stor quiz: Hva vet du egentlig om USA?

  5. VERDEN

    Trump sier han har godkjent avtale mellom Oracle og Tiktok

  6. VERDEN

    33 personer er døde etter brannene på USAs vestkyst, mange savnet