Varsler etter park-slaget i USAs hovedstad: Myndighetene ville ha omstridt varmekanon
WASHINGTON (Aftenposten): Før føderale politistyrker 1. juni ryddet parken ved Det hvite hus for demonstranter, spurte de etter en varmekanon. Strålen skal få huden til å føles som den brenner.
Den 1. juni klokken 11.35 fikk Adam D. DeMarco en e-post han stusset over. Majoren i USAs nasjonalgarde ble spurt om han hadde en ADS på lager. ADS står for Active Denial System. Populært kalles våpenet en «varmestråle».
Forespørselen kom fra sjefen for militærpolitiet i hovedstadsområdet. Den var en del av planleggingen for å rydde en park for Black lives matter-demonstranter.
Har vitnet for granskere
Rabalderet i parken på nordsiden av Det hvite hus er blitt svært kontroversielt. Mange mener politiet brukte overdreven makt. Hensikten, hevdes det, var at presidenten skulle få en fotoseanse med bibel foran en kirke. Kirken var blitt utsatt for hærverk under protestene.
Majoren har vitnet for en kongresskomité om sin rolle i hendelsene. Flere medier har fått fatt i et brev til granskerne fra ham. Det er der spørsmålet om varmekanonen og annet utstyr kommer frem.
- Her kan du lese brevet til kongressgranskerne.
«Effekten er overveldende»
I e-posten til De Marco står det at en «ADS kan gi våre styrker en kapasitet de nå ikke har». Videre pekes det på at den intense varmestrålen «effektivt kan stoppe truende oppførsel». «Effekten er overveldende», skrev personen som samme dag var ansvarlig for å rydde parken.
DeMarco svarte etter 20 minutter at de ikke hadde noen ADS.
Hørte ikke advarselen godt
Senere samme kveld, da parken ble ryddet, var majoren til stede. Han sto 20 meter fra frontlinjen. 30 meter lenger bak sto den som beordret mengden til å forlate stedet eller bli tvunget vekk.
DeMarco sier han bare hørte enkelte av ordene fra megafonen. Vitnemålet går slik inn i debatten om demonstrantene ble varslet godt nok og fikk en sjanse til å forlate stedet.
Forsvarssjefen beklager etter å ha deltatt i Trumps bibelposering: – Jeg skulle ikke vært der
Området ved Lafayette-parken bærer ennå preg av det som hendte der i juni:
«Vegg av sviende hete»
Ifølge The Washington Post har varmekanonen vært omstridt i to tiår. Den skal aldri ha vært brukt i en skarp situasjon. Derimot har mange, blant dem reportere, vært prøvekaniner. En beskrev det som en «vegg av sviende hete» i ansiktet. De fleste snakker om en brutal smerte.
Da Pentagon viste frem ADS i 2001, ble det sagt at den skulle få huden til å føles som om den brenner. Samtidig trenger varmen bare så vidt inn i huden, mindre enn en halv millimeter. Tanken er at strålen skal gjøre veldig vondt uten å etterlate synlige eller varige skader.
Mot migranter og afghanere?
Varmekanonen var også en het sak i 2018. Da ville grensevakter bruke den mot ulovlige migranter ved USAs grense mot Mexico. Dette skal ha blitt stoppet av daværende minister for innenlands sikkerhet, Kirstjen Nielsen, ifølge The New York Times.
Strålevåpenet skal ha vært sendt til Afghanistan, men bare noen uker i 2010. Stanley McChrystal, en general, skal ha sendt den tilbake. Han ville ikke ha Taliban-propaganda om mikrobølging av mennesker.
Rutine eller rystende?
The Washington Post har snakket med en embetsperson i forsvarsdepartementet om den aktuelle saken. Forsvarstoppen toner ned anklagene og mener e-poster om våpentyper er rutine for å se hva som er tilgjengelig.
Amnesty USA mener derimot påstandene er «rystende». Det er samvittighetsløst at myndighetene vil vurdere å bruke et slikt våpen mot fredelige demonstranter, mener Amnesty.
