Verden

Koronaviruset kan angripe hjerneceller, ifølge ny studie

Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene. Slik konkluderer en ny foreløpig studie etter forsøk på mus. Norske forskere kaster seg nå inn i kappløpet om å forstå hvordan koronaviruset påvirker hjernen.

Forskere ønsker mer kunnskap om hvordan koronaviruset påvirker hjernen. Foto: Illustrasjonsfoto

  • Kari Mette Hole
    Journalist

Koronaviruset angriper mange av kroppens organer, først og fremst lungene. Men heller ikke hjernen slipper unna koronaviruset (SARS CoV-2). Halvparten av alle innlagte koronapasienter melder om nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet og forvirring. Det viser blant annet en britisk studie. Forskere er derfor blitt interessert i hvordan viruset påvirker hjernen.

Ifølge en annen helt fersk studie har man nå funnet det som skal være de første bevisene på at koronaviruset kan invadere hjerneceller og kan formere seg inne i hjernen hos noen pasienter.

Den ferske studien ble lagt ut på nett onsdag, og den er ennå ikke fagfellevurdert eller publisert i et anerkjent medisinsk tidsskrift.

Forskerne har gjort forsøk på mus, på såkalte organoid-kulturer av hjerneceller i laboratorier og studert hjernevev fra tre personer som har dødd av covid-19.

Selv om studien ennå ikke er fagfellevurdert, mener flere forskere The New York Times har snakket med at studien er grundig. Den viser ulike måter viruset kan smitte hjerneceller.

– Hvis hjernen blir smittet, kan det ha dødelige konsekvenser.

Det sier immunolog Akiko Iwasaki ved Yale School of Medicine, som ledet studien, til The New York Times.

Dreper hjerneceller

Forskerne bak studien fant at koronaviruset kan utnytte maskineriet hjernecellene bruker for å formere seg. Viruset kveler oksygentilførselen mellom cellene. Det forårsaker nervedød.

Det er ikke uvanlig at lignende virus også kan smitte hjerneceller. Men da strømmer gjerne immunceller til og forsøker å ødelegge infiserte celler.

I den nye studien fant ikke forskerne samme respons fra immuncellene ved koronainfeksjon.

– Det er på en måte en stille infeksjon. Koronaviruset har mange unnvikelsesmekanismer, sier forskningsleder Akiko Iwasaki til New York Times.

Overraskende funn på mus

Koronaviruset tar seg inn i kroppen ved å binde seg til en reseptor kalt ACE2. Reseptoren er et protein. Det finnes i mange deler av kroppen og spesielt i lungene. Det er derfor lungene gjerne blir hardt rammet.

Men ACE2 finnes også i nerveceller, og dermed kan viruset komme inn i hjernen. Iwasaki og kollegene gjorde forsøk på to grupper med mus. Den ene gruppen hadde ACE2-reseptoren kun i hjernen. Den andre hadde den kun i lungene.

Da forskerne introduserte koronaviruset i gnagerne, gikk gruppen hjerneinfiserte mus raskt ned i vekt og døde innen seks dager. Det samme skjedde ikke med de andre musene.

Selv om studier på mus ofte får kritikk, mener Iwasaki selv resultatene er talende.

– Det tyder på at virusinfeksjon i hjernen kan være mer dødelig enn luftveisinfeksjon, sier hun til New York Times.

Overlege Anne Hege Aamodt er positiv til den amerikanske studien. Hun ønsker mer kunnskap om hvordan koronaviruset påvirker hjernen. Foto: privat

Går over hos de fleste

– Dette er en imponerende publikasjon, som gir helt ny kunnskap om koronavirusets påvirkning på hjernen, sier Anne Hege Aamodt.

Hun er overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Aamodt understreker at selv om studien antyder at hjerneinfeksjon er mer dødelig enn lungeinfeksjon, så er luftveiene mest utsatt. Totalt sett er det flere som dør av lungeinfeksjon enn hjerneinfeksjon.

– For de aller fleste gir ikke viruset så alvorlige skader, så dette er ikke noe man generelt trenger å bekymre seg for. Selv om mange har nevrologiske symptomer i akuttfasen, går det over hos de aller fleste, sier hun.

Men noen ser ut til å få vedvarende nevrologiske problemer. I juli gikk forskere fra University College London (UCL) ut og advarte mot en potensiell bølge av koronavirus-relaterte hjerneskader, melder Reuters.

I studien fra UCL, der 43 koronapasienter ble undersøkt, mener forskerne at korona kan forårsake alvorlige nevrologiske komplikasjoner, og blant annet føre til betennelse, psykose og delirium.

Tester unik metode som kan avdekke hjerneskade

Anne Hege Aamodt påpeker at vi ennå vet lite om hvordan viruset påvirker hjernen på lang sikt. Hun er nå i gang med å lede en stor nasjonal studie som skal kartlegge nevrologiske symptomer hos covid-19-pasienter. I prosjektet deltar nevrologiske avdelinger, nevropsykologer og psykiatere over hele landet.

I forrige uke publiserte Aamodt og kolleger en pilotstudie der de har testet ut en blodprøve som kan avdekke tegn på hjerneskade hos covid-19-pasienter.

De er blant de første i verden som tar i bruk denne metoden på koronapasienter. Metoden ble først utviklet ved Sahlgrenska universitetet i Göteborg. De norske forskerne samarbeider med dette universitetet.

I pilotstudien ble nevrofilamenter målt i blodet hos norske koronapasienter. Det er et protein som er et tegn på skade i nervecellene, forklarer Aamodt.

– Å måle dette i blodprøver ved innleggelse av pasientene, kunne si noe om forløpet av sykdommen. De som hadde høyere nivå av nevrofilamenter, hadde økt dødelighet.

Blodprøven skal nå testes ut videre i den store nasjonale studien. I studien følges 150 covid-19-pasienter med nevrologiske symptomer gjennom et år.

– Å tidlig avdekke påvirkning på hjernen, vil være nyttig for å gi best mulig behandling og rehabilitering, avslutter Aamodt.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Forskning
  4. New York Times

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Påbud om munnbind: Så mange må bruke munnbind før det hjelper

  3. VERDEN

    Spår dyster vinter i Europa: – Vi ser for oss høye dødstall

  4. DEBATT

    Inntil vaksiner gir effektiv flokkimmunitet, må vi begrense spredning på bred front

  5. NORGE

    Nye nasjonale tiltak: Dette må du vite

  6. NORGE

    Kan man legges det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind.