Verden

Massive protester i Myanmar. Demonstrantene får støtte fra mange land.

Søndag kveld er internett stengt av i Myanmar. Samtidig kommer det meldinger om mobilisering av soldater i gatene. Dette er tegn på desperasjon, sier FNs spesialrapportør for Myanmar.

Demonstranter på mopeder i Mandalay i Myanmar lørdag. Foto: AP / NTB

  • NTB
  • Anders Veberg
    Journalist

Søndag kom det meldinger om flere demonstrasjoner i Myanmar. Folket protesterer i hovedstaden Naypyidaw og byene Mandalay og Yangon. Det foregår også protester i mer avsidesliggende områder dominert av landets etniske minoriteter.

Demonstrantene trosser kuppmakerne. De demonstrerer mot kuppet som ble gjennomført 1. februar.

– Det er som om generalene har erklært krig mot folket i Myanmar, skriver FNs spesialrapportør for Myanmar Tom Andrews på Twitter.

Han mener at søndagens utvikling bærer preg av desperasjon.

Får støtte fra mange land

Motstanden mot det nye militærregimet kunne også merkes på nett. En gruppe som kaller seg BrotherHood of Myanmar Hackers, tok over landets offisielle nettavis. Forsiden ble dekket av ord og bilder som tar avstand fra kuppet.

Ambassadører fra flere land ber om at sikkerhetsstyrkene ikke bruker vold mot demonstrantene. Ambassadører fra blant annet USA, EU, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Norge har undertegnet en felles uttalelse. Meldinger fra deler av landet tyder på at denne oppfordringen ikke blir fulgt.

– Vi støtter det myanmarske folkets kamp for demokrati, frihet, fred og velstand. Verden ser på, heter det i uttalelsen.

Bilder i sosiale medier viser at lastebiler med soldater og pansrede personellkjøretøy mobiliseres flere steder i landet. Nå er internett nesten helt nede i Myanmar, ifølge monitoren Netblocks.

Demonstranter beskutt

Fem journalister skal ha blitt pågrepet. Det skjedde etter at sikkerhetsstyrker skjøt mot demonstranter i byen Myitkyina, melder lokale medier.

En annen journalist som var til stede, sier at sikkerhetsstyrkene først brukte tåregass. Deretter åpnet de ild mot demonstrantene for å spre dem.

Det er uklart om soldatene skjøt med gummikuler eller vanlig ammunisjon.

I landets største by Yangon samlet demonstrantene seg også utenfor Kinas og USAs ambassader. De anklager Kina for å støtte juntaen og hyller USA for å innføre sanksjoner mot regimet.

Demonstranter har samlet seg utenfor USAs ambassade i Yangon for å vise sin motstand mot kuppet og pågripelsen av Aung San Suu Kyi. Foto: AP / NTB

USA ambassade ber folk søke tilflukt

Søndag delte USAs ambassade i Myanmar ut en beskjed. De ber amerikanske borgere «søke tilflukt der de er».

Ambassaden advarer om troppebevegelser i Yangon og risiko for nye forstyrrelser i telenettet.

Pansrede kjøretøy ble observert i landets største by Yangon søndag for første gang siden militærkuppet 1. februar, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Bevegelsen for sivil ulydighet og demonstrasjonene viser at Myanmars folk ønsker demokrati. Vi står sammen med dem, skriver den amerikanske ambassaden på Twitter.

Jakter på syv personer

Politiet jakter nå på syv navngitte personer som åpent har støttet protestene. Juntaen har utstedt arrestordre mot flere tungvektere innen demokratibevegelsen.

De syv har uttrykt støtte til protestene. Leger og andre yrkesgrupper som har deltatt i streiker, er også utsatt.

Demonstranter på en lastebil i Yangon lørdag. Plakaten viser Aung San, faren til den nå arresterte regjeringslederen Aung San Suu Kyi. Han var general og uavhengighetsleder mens Myanmar fortsatt var en britisk koloni. Foto: AP / NTB

«Hvis du finner noen av rømlingene som er etterlyst, eller hvis du har noen opplysninger om dem, meld ifra til nærmeste politistasjon», står det i en notis i statskontrollerte medier søndag.

«De som tar dem imot, vil bli møtt med reaksjoner i henhold til loven», advarer regimet.

– De pågriper folk om natten

På listen står blant annet Min Ko Naing, som tilbrakte over ti år i fengsel etter å ha ledet demonstrasjonene mot det forrige diktaturet i 1988. Han var da student.

– De pågriper folk om natten, og vi må være forsiktige, sier han i en video som ble publisert på Facebook lørdag.

Les også

Generalens mulige strategi etter vannkanonene: Å rette opp en gammel brøler

Han advarer også mot at regimet kan komme til å slå hardt ned mot protestene.

– Vi må være forberedt, skriver han.

Dermed brøt han forbudet som generalene har lagt ned mot bruk av plattformen. Få timer senere ble arrestordren mot ham utstedt.

Opprørspoliti blir konfrontert av demonstranter i Mandalay lørdag. De vil blant annet vite hvem som er blitt pågrepet de siste dagene. Foto: AP / NTB

Telenor: Dypt bekymret

Tilgangen til internett er nesten fullstendig borte i Myanmar, ifølge monitoren Netblocks.

Det hadde på forhånd kommet meldinger om at telenettet kunne bli forstyrret fra klokken 1 natt til mandag.

Juntaen har pålagt teleoperatører å stenge tilgangen til ulike nettsteder. Blant disse er Telenor, som leverer teletjenester i landet.

Siden 1. februar har juntaen gitt teleselskapet i alt tolv ulike pålegg, går det frem av Telenors nettsider.

Disse har variert mellom å stenge ned hele nettet midlertidig, stenge for nettsteder som Twitter og Instagram, eller å blokkere utpekte IP-adresser.

Telenor leverer teletjenester i Myanmar. Her ses Telenor-reklamer i Yangon i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB

Søndag fikk Telenor igjen pålegg om det siste, samt å stenge URL-er (nettadresser) midlertidig. De fikk ikke en bekreftet sluttdato.

Telenor ønsket søndag ikke å svare på NTBs spørsmål, men viste i stedet til nettsiden der de skriver at de ikke lenger har mulighet til å gi detaljer om direktivene de mottar fra juntaen

– Vi er dypt bekymret for denne utviklingen og forstår hvilke konsekvenser dette har for lokal- og verdenssamfunnets mulighet til å få informasjon, skriver selskapet, som også beklager sterkt at listen over direktiver ikke lenger vil bli oppdatert.

Raseri i gatene

Store deler av Myanmars befolkning har vært i harnisk etter at soldater pågrep landets øverste sivile leder Aung San Suu Kyi og avsatte hennes regjering for snart to uker siden.

Store folkemengder har fylt gatene både i landets største byer og i avsidesliggende landsbyer i grenseområdene, der mange av landets minoriteter bor.

Militæret tok også makten i 1962, og da varte diktaturet i nesten 50 år. Kuppet er et hardt tilbakeslag for landets skjøre demokrati, som militæret gikk med på å innføre for cirka ti år siden.

De ga imidlertid ikke fra seg hele makten, men sørget for å skrive en grunnlov der militæret beholdt all kontroll over forsvarspolitikken. Grunnloven åpnet også for at militæret kunne overta hvis landet skulle havne i en krise.

Militæret har begrunnet maktovertagelsen med at valget i november var preget av omfattende fusk. Suu Kyis parti NLD vant valget overlegent.

  1. Les også

    Juntaen i Myanmar slapp ut 23.000 fanger

  2. Les også

    Generalene har tatt makten før. Denne gangen har demonstrantene et våpen de ikke hadde forrige gang.

  3. Les også

    Militæret har tatt makten i et statskupp. Det er langt fra første gang.

  4. Les også

    Militærjuntaen strammer grepet i Myanmar

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Aung San Suu Kyi
  3. Myanmar

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Politiet bruker vannkanoner mot demonstrantene i Myanmar

  2. VERDEN
    Publisert:

    Junta-talsmann: Aung San Suu Kyi holdes i sin bolig

  3. VERDEN
    Publisert:

    Flere tusen demonstrerer mot militærkuppet i Myanmar

  4. VERDEN
    Publisert:

    Nye demonstrasjoner i Myanmar trass advarsler fra kuppmakerne

  5. VERDEN
    Publisert:

    Aung San Suu Kyi pågrepet. Hæren i Myanmar har overtatt makten.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Uklart hvor Suu Kyi holdes fanget – FN bekymret