Verden

Arabiske ungdommer ønsker seg vekk

Ti år etter den arabiske våren ønsker mange arabiske ungdommer fortsatt å forlate hjemlandet og søke lykken andre steder, viser en undersøkelse.

Hver tredje libaneser har i løpet av de siste tolv månedene vurdert å emigrere, og blant dem under 30 år er andelen 53 prosent. Dette bildet er fra en demonstrasjon i Beirut i desember. Foto: AP / NTB

  • NTB-Nils-Inge Kruhaug

Tyske Konrad-Adenauer-Stiftung har intervjuet nesten 11.000 innbyggere i Algerie, Jordan, Libanon, Libya, Marokko og Tunisia og spurt dem om hva de tenker om fremtiden.

Mange er dypt frustrert over den økonomiske og politiske situasjonen i hjemlandet og sier at de håper å finne bedre fremtidsutsikter i et annet land.

I Libanon svarer hele 34 prosent av de spurte at de i løpet av det siste året har vurdert å emigrere, mens andelen er 31 prosent i Tunisia og 26 prosent i Jordan.

I Marokko sier hver femte, 19 prosent, at de har vurdert å flytte, mens andelen i Algerie og Libya er 16 prosent.

«Fattigdommen øker, sulten øker», lyder teksten på plakaten til denne unge demonstranten i Tunisias hovedstad Tunis sist helg. Foto: AP / NTB

Flest unge

Unge i aldersgruppen 18 til 29 år er aller ivrigst etter å forlate hjemlandet, og mange av dem er høyt utdannet. Det er også en overvekt av menn blant dem som vurderer å emigrere.

I Libanon svarer 53 prosent av unge at de i løpet av det siste året har vurdert å emigrere, mens andelen er 47 prosent i Tunisia og 36 prosent i Jordan.

– Den viktigste faktoren er økonomiske muligheter, selv om andre faktorer også spiller inn, som ustabilitet i Libya og korrupsjon i Libanon, heter det i rapporten.

– Andre ønsker ganske enkelt å forlate hjemlandet for å sikre seg bedre utdanning, konstaterer Konrad-Adenauer-Stiftung.

Økonomiske ulikheter

Økonomiske ulikheter var en av hovedårsakene til opprør i flere arabiske land i 2011, og innbyggerne i disse landene er fortsatt dypt frustrert over levekårene.

Koronapandemien har bidratt til å forsterke fattigdomsproblemer, og strenge smitteverntiltak har rammet dem som hadde det ille fra før aller verst.

På spørsmål om egen økonomi svarer under hver femte at de i dag har det bedre enn for tolv måneder siden, viser undersøkelsen.

Mellom 65 og 47 prosent av de spurte i Algerie, Jordan, Libya, Marokko og Tunisia er imidlertid optimister og tror at egen økonomi vil være bedre om ett år.

I Libanon, som alt før pandemien sto midt oppe i en økonomisk krise, er det til sammenligning bare 14 prosent av de spurte som er optimistiske når det gjelder egen økonomi.

Det ulmer i land som Tunisia, der 47 prosent av unge under 30 år ifølge en undersøkelse har vurdert å emigrere i løpet av det siste året. Dette bildet er fra en demonstrasjon mot regimet i Ibn Khaldoun tidligere i måneden. Foto: AP / NTB

Demokrati

Den arabiske våren var også et opprør mot udemokratiske regimer, men ønsket om demokrati er ikke fremtredende ti år etter, ifølge Konrad-Adenauer-Stiftung.

– Støtten til demokrati i den arabiske opinionen er moderat, og rundt halvparten er tilhengere av et parlamentarisk system der alle partier konkurrerer, heter det i rapporten.

– På samme tid er det relativt sterk støtte til ledere som får ting gjort, selv om det innebærer at de må omgå loven eller de folkevalgte, heter det videre.

Ønsker sterk leder

Undersøkelsen viser at over halvparten av de spurte i et flertall av landene er åpne for å kvitte seg helt med nasjonalforsamlingen og i stedet satse på en sterk leder.

– Veien til politiske reformer er derfor uklar ettersom innbyggerne både ønsker rask og besluttsom handling, samtidig som de ønsker å opprettholde et demokratisk system, konstater rapporten.

Positive til Kina

På spørsmål om hvordan de ser på andre land, kommer Kina ut som en klar vinner, etterfulgt av Russland og med USA på tredje plass.

I motsetning til USA og Russland har ikke Kina noen forhistorie i regionen, men er en ny aktør som primært fokuserer på økonomiske spørsmål, påpeker Konrad-Adenauer-Stiftung.

Tyrkia er også godt ansett, mens Saudi-Arabias popularitet er dalende. Det siste tilskrives blant annet Saudi-Arabias krigføring i Jemen og likvidasjonen av journalisten og regimekritikeren Jamal Khashoggi.