Verden

G7 lover utfasing av kull og beskyttelse av havene

Lederne av G7-landene setter av milliarder til å hjelpe fattige land å håndtere klimakrisen. De forplikter seg samtidig til 1,5-gradersmålet.

Aktivister marsjerer gjennom gatene i Cornwall med bannere som krever handling fra verdenslederne for å håndtere klimakrisen.
  • NTB
  • Mikkel Ihle Tande
    Journalist

Storbritannia, USA, Canada, Japan, Frankrike, Tyskland og Italia skal søndag samle seg bak felles miljøforpliktelser. Det skjer på G7-møtets siste dag i Carbis Bay sørvest i England.

Det er ventet at møtet vil resultere i strengere regulering av kullkraft. G7-landene vil love å gå bort fra kullkraftverk, med mindre kullkraftverkene også har karbonfangstteknologi på plass, skriver BBC.

Uttalelsen kommer fra Det hvite hus. De melder at dette er første gang lederne i G7-landene forplikter seg til å holde temperaturøkningen til 1,5 grader.

Les også

Er dette det nye superparet Churchill og Roosevelt? Eller har Boris Johnson blitt stormannsgal?

Vil hjelpe fattige land med klimakrisen

Kullforbrenning anses som den største bidragsyteren til global oppvarming. Utfasing av dette er dermed kritisk for å forhindre oppvarming over 1,5 grader, ifølge FNs klimapanel.

I tillegg er det forventet at G7 vil fase ut bensin- og dieselbiler. G7-lederne vil også støtte en plan for å reversere tap av artsmangfold innen utgangen av tiåret.

G7 vil avslutte finansieringen av nye kullkraftverk i fattige land og tilby mer enn 20 milliarder kroner for å fase ut bruken.

– Viktigste beslutninger noensinne

G7-lederne står overfor noen av de viktigste beslutningene i historien når de nå skal legge planer for å takle klimakrisen, mener David Attenborough.

Søndag skal naturhistorikeren og programlederen Attenborough holde tale for G7-lederne, samt for gjestelandene Australia, India, Sør-Korea og Sør-Afrika. Temaet er klima og natur, melder det britiske nyhetsbyrået PA.

– Den naturlige verden i dag er meget redusert. Klimaet vårt varmes raskt opp. Det er det ingen tvil om. Våre samfunn og land er preget av ulikheter, og det er rett frem trist å se, sier Attenborough i forkant av talen.

Spørsmålet som vitenskapen tvinger oss til å se spesifikt på i 2021, handler om hvorvidt vi som følge av disse sammenflettede faktaene, står på kanten av å destabilisere hele planeten, påpeker han.

– Hvis det er slik, så er avgjørelsene vi tar dette tiåret, spesielt beslutningene som de fremste økonomisk avanserte landene tar, de viktigste i menneskehetens historie, sier han videre.

Lover beskyttelse av livet i havene

Lørdag skapte hundrevis av demonstranter kaos i gatene i Cornwall. De krevde blant annet renere hav og tiltak mot klimaendringene. G7-landene vil forplikte seg til å beskytte 30 prosent av verdens land- og sjøarealer, samt å halvere utslippene til nivået tilsvarende 2010-nivå innen 2030.

Storbritannias statsminister Boris Johnson er vert for møtet. Han lanserer nå et fond på over 5 milliarder kroner. Hensikten med fondet er å beskytte verdens marine miljø og livet i havene. Land som Ghana og Indonesia skal få hjelp til å håndtere rovfisking, redusere havforurensing og beskytte økosystemene i havet.

FNs klimapanel mener at utslippene bør ha nådd toppen i 2020 for at oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader. Johnson har uttalt at å beskytte planeten er «det viktigste verden ledere kan gjøre for vår befolkningen», skriver BBC.

Les også

  1. G7-landene enige om global minstesats på minst 15 prosent selskapsskatt

  2. G7-landene enige om global infrastrukturplan

  3. Demonstranter og politikere klare for ny G7-dyst

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. FNs klimapanel
  3. England
  4. Global oppvarming
  5. Kull
  6. Klima