Verden

240 mennesker druknet da to båter kantret i Middelhavet. Hvorfor vil ingen lese om dem?

280 flere mennesker har mistet livet på Middelhavet så langt i år enn i hele fjor - til tross for at bare halvparten så mange har tatt den farlige turen over havet.

En migrant griper etter redningsvester som er kastet fra skipet Topaz Responder under redningsaksjon utenfor Libyas kyst 3. november.
  • Stine Barstad

Onsdag formiddag. En ny melding tikker inn på nyhetsbyråene: 240 mennesker fryktes omkommet etter to kantringer i Middelhavet. Mange av de døde var barn, ifølge Redd Barna.

Dagen før kom melding om at nærmere 100 var savnet etter en båtkantring.

Ett drøyt år etter at hele verden lot seg ryste og engasjere av bildene av 3-åringen Alan som ble skylt opp på en strand i Tyrkia, er situasjonen i Middelhavet verre enn noensinne.

Hittil i år har minst 4220 mennesker mistet livet på sin ferd over Middelhavet. I hele fjor døde 3940 på samme ferd. Bare på lørdag alene ble over 2100 mennesker reddet i ulike redningsaksjoner.

Men i motsetning til i fjor høst, ser situasjonen til migrantene på båtene ikke lenger ut til å gå særlig inn på oss. Meldingene om dramatikken som utspiller seg når knapt nyhetssendingene og avissidene. Nyhetene som publiseres, er det nesten ingen som leser, viser tall fra Aftenpostens analysesystem.

Hvorfor har vi tilsynelatende sluttet å bry oss?

Dette illustrasjonsbildet viser 4200 mennesker. Det er så mange som har mistet livet i forsøket på å nå Europa over Middelhavet så langt i år.

– Jeg tror det er flere ting, sier kommunikasjonssjef i Redd Barna Norge, Line Hegna.

– For det første gjør en streng, norsk flyktningpolitikk at flyktninger ikke lenger kommer hit. Det gjør at mange tror at flyktningkrisen er over.

– Jeg tror også at mange mennesker kjenner på en maktesløshet. Dette er en krise som har pågått lenge, og som tiltar og blir verre for hvert år. Jeg tror folk føler at de er maktesløse og ikke vet hva de kan gjøre for å få en slutt på det, sier hun.

  • - Vi slo kjepper på rør for å lage mest mulig lyd, og vi endte med å måtte slå noen av dem, sier etterretningsoffiser om kaoset som oppsto da Siem Pilot reddet 2.400 mennesker i en dramatisk redningsoperasjon sist uke.

Lidelse normaliseres

Også nødhjelpskoordinator Sebastian Stein i Leger uten grenser merker også at folk tilsynelatende bryr seg mindre om den dramatiske situasjonen til båtflyktningene.

Omkommet nr. 11 fraktes i land fra Siem Pilot 24. oktober. Så langt i år har 4220 mennesker omkommet på ferden over Middelhavet.

– Det er blitt «normalt» at det drukner masse mennesker i Middelhavet. Det er et kjennetegn på det vi ofte kaller for en glemt krise, at folk blir desensitivisert for lidelse, fordi det er blitt normalen, sier han.

Det er dels norske politikeres skyld, mener han:

– En vesentlig annen grunn er at folk er blitt lært litt opp av norske politikere til ikke å bry seg like mye om andre mennesker som før. Det narrativet som råder i politikken nå, som handler om å stenge grenser og kaste ut folk, er med på å lære folk opp til å tenke at «disse menneskene er ikke verdt like mye som oss». Det er forferdelig skummelt, sier han.

Han sier det er Regjeringen som først og fremst driver frem politikken i Norge, men, som han sier:

– Det er heller ingen av opposisjonspolitikerne som står opp for en helt annen, mer inkluderende og omsorgsfull politikk.

Sylvi Listhaug fikk forrige uke kritikk fra SU-leder Nicholas Wilkinson for å bruke farlig retorikk i innvandringsdebatten.

– Det har nærmest gått sport i å misforstå meg og vri og vrenge på det jeg sier, svarte Listhaug i en kronikk.

– Det er gjengs oppfatning blant oppegående politikere i hele Europa at for å få en bærekraftig innvandring hvor vi også evner å integrere de som kommer, er det nødvendig med en streng asyl- og innvandringspolitikk, skrev hun.

Dårligere båter og lengre båtferd

Både Stein og Hegna understreker at situasjonen for flyktningene som krysser Middelhavet har blitt verre siden i fjor, selv om krisen får mindre oppmerksomhet.

I de ti første månedene av fjoråret kom rundt 730.000 personer til Europa via Middelhavet. I den samme perioden i år har antallet sunket til 334.000. En av grunnene til at flere dør, er flere nå reiser ut fra Libya, enn å ta den kortere turen over havet fra Tyrkia til Hellas.

– Det kan også hende man rett og slett har bedre datainnsamling, eller at båtene er enda mer overfylte og i enda dårligere stand, sier Stein.

Han koordinerte Leger uten grensers arbeid på skipet Borbon Argos i Middelhavet både i sommer og i fjor.

Han mener en mulig forklaring på den økte dødligheten er at båtene kan ha blitt dårligere, blant annet fordi EU ødelegger trebåtene som kommer fra Nord-Afrika. Dermed setter fler av flyktningene ut i de enda dårligere gummibåtene. Dessuten er antall båter nedskalert både fra EUs operasjon og det italienske kystverket.

En kvinne og barnet hennes hjelpes i land fra Siem Pilot etter den dramatiske redningsaksjonen sist uke.

– Må ikke tro at dette er normalt

– Det er bekymringsverdig. Det er nasjonalstatenes ansvar å redde folk i havsnød, det kan ikke overlates til humanitære organisasjoner eller handelsflåten, sier han.

Også Redd Barna sjøsatte i høst sitt eget redningsfartøy i Middelhavet med kapasitet til å redde 300 mennesker på hvert tokt.

– Det er ikke nok redningsskip, og så lenge det ikke er trygge og lovlige ruter flyktningene kan komme på, kan man ikke bare sitte og se på at de drukner, sier Hegna.

– Vi må ikke tro at det er normalt eller noe som vi bare skal akseptere. Denne krisen er dramatisk og villet. Det er noe politikerne kunne gjort noe med hvis det fantes politisk vilje, sier hun.

Både Redd Barna og Leger uten grenser har lenge argumentert for at det må opprettes trygge ruter og lovlige ruter flyktningene kan benytte.

– Så lenge det finnes krig, konflikt og fattigdom vet vi at folk vil flykte, og det de flykter fra, frykter de mer enn reisen over Middelhavet, sier Hegna.

Les mer om

  1. Flyktningpolitikk
  2. Flyktninger
  3. Redd Barna
  4. Asyl
  5. Barn og unge
  6. Migrantkrisen i Europa