Masserettssak starter mot 221 kupptiltalte i Tyrkia – det er knapt toppen av isfjellet
ISTANBUL (Aftenposten) Siden kuppforsøket i fjor sommer har over 240.000 mennesker blitt arrestert eller de har mistet jobben.
Det kom som et sjokk på det tyrkiske regimet da en del av de væpnede styrkene forsøkte å ta makten fra president Recep Tayyip Erdogan den 15 juli i fjor.
Masserettssaken som mandag startet mot 24 generaler, 185 andre offiserer og 12 sivile, utgjør bare en bitte liten del av det tyrkiske regimets svært omfattende opprydding etter kuppforsøket.
Tiltalt for 250 drap
Frem mot den 16. juni skal retten ta stilling til om de tiltalte kan knyttes til kuppforsøket, skriver Hurriyet.
Tiltalen inkluderer «forsøk på å avvikle det tyrkiske parlamentet med bruk av vold, ledelse av en væpnet organisasjon, forsøk på å drepe presidenten, drap på 250 borgere, legemsbeskadigelse på 2735 andre».
Den tiltalte Akin Öztürk, den tidligere sjefen for luftforsvaret, sa i retten at han ikke hadde hatt noe med «det avskyelige kuppforsøket» å gjøre.
De 221 tiltalte utgjør mindre enn én promille av alle som er blitt rammet i oppryddingen etter kuppforsøket.
Her er en oversikt i fire punkter over hva som har skjedd:
1. Over 100.000 mennesker er blitt pågrepet eller arrestert
Siden kuppforsøket er 102.247 mennesker blitt pågrepet, mens 50.987 er blitt arrestert, ifølge nettsiden turkeypurge.com.
Et eksempel er forrige ukes arrestasjon av 85 ansatte i to departementer. De er anklaget for å ha brukt Bylock, en app for kryptert kommunikasjon, som myndighetene sier er blitt brukt av nettverket som sto bak kuppforsøket.
Tidligere har tusenvis av militære, politifolk, lærere, statsansatte, dommere, statsadvokater, journalister og andre blitt arrestert.
– Mange sitter i varetekt til tross for at det ikke er lagt frem bevis for at det er blitt begått kriminelle handlinger, skriver Human Rights Watch i sin årsrapport for 2017.
2. Nesten 140.000 har mistet jobben
138.147 personer har fått sparken eller er blitt suspendert fordi de mistenkes for å ha forbindelser til nettverket myndighetene mener sto bak kuppforsøket.
Ifølge Amnesty er avskjedigelsene tilfeldige og vagt begrunnet. Det blir helt generelt henvist til «forbindelser til en terrororganisasjon», skriver Amnesty International i en rapport som ble offentliggjort mandag. Det finnes ingen mekanisme for å klage på avgjørelsen.
Et eksempel som nevnes, er akademikeren Günal Kurşun. Etter å ha gått til retten fikk han vite at han fikk sparken fordi han hadde skrevet to innlegg i den regjeringskritiske avisen Today’s Zaman, hadde uttalt seg på vegne av en organisasjon som jobber for menneskerettigheter og hadde offentliggjort et bilde som viste ham selv sammen med journalister i Today’s Zaman.
En kvinne som mistet jobben i en regional utviklingsorganisasjon, forteller at de ansatte ble spurt ut om hva de mente om en korrupsjonsanklage mot AK-partiets ledelse i 2013. De ble også bedt om å navngi kolleger som hadde kritisert myndighetene eller stemt på det kurdervennlige partiet HDP.
3. Predikanten Fethullah Gülen hevdes å stå bak
Fethullah Gülen (76) er en tyrkisk predikant, pedagog og forfatter som har levd i eksil i USA siden 1999. I mange år var han alliert med president Recep Tayyip Erdogan, men en korrupsjonsskandale i 2013 satte en stopper for det gode forholdet. Erdogan anklaget Gülen for å stå bak korrupsjonsanklagene.
Nå hevder myndighetene at Gülen sto bak kuppforsøket i fjor, noe han nekter for. Alle som knyttes til Gülen, omtales av myndighetene og de tyrkiske mediene som medlemmer av den påstått eksisterende Fethullahs Terrororganisasjon (FETÖ).
Gülen-bevegelsen, også kjent som Hizmet, har hatt mange millioner tilhengere blant tyrkere både innenfor og utenfor Tyrkia. Blant annet ble organisasjonen populær for skolene som hjalp elever med å klare inntakskravene til universitetet.
4. Erdogan har strammet grepet om makten
I en kontroversiell folkeavstemning den 16. april stemte 51,4 prosent av befolkningen for å endre grunnloven. Endringene vil gi mer makt til presidenten.
Folkeavstemningen åpnet også for at Recep Tayyip Erdogan denne helgen igjen kunne bli leder i Rettferdighets- og utviklingspartiet (AK-partiet), som han selv grunnla.
