Verden

Er ikke dagens Iran islamsk nok? Det krangler de om før valget.

TEHERAN (Aftenposten): Iran går til valg fredag, for å velge en ny president.

Amirahmedi (i sort) møtte mye kritikk fra de andre aktivistene utenfor Universitetet i Teheran da hun agiterte for konservative Ebrahim Raisi. Foto: Tor Arne Andreassen.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent rapporterer fra Teheran under det iranske presidentvalget. Foto: Tor Arne Andreassen.

Det er heftig stemning utenfor porten til Teherans universitet. Tilhengerne til den reformvennlige presidenten Hassan Rouhani, pyntet med sine lilla farger, traver rundt med valgmateriale i dagene før valget.

De er i klart flertall, tilhengerne til presidenten som ber om gjenvalg etter fire år. Men de utfordres av et fåtall tilhengere til den mer konservative Ebrahim Raisi.

Harde beskyldninger om drap på opposisjonelle og korrupsjon flyr gjennom luften mens gatedebattantene vifter med fingrene opp i ansiktene på hverandre.

– Jeg er ikke sint, jeg bare forsvarer det jeg står for, sier Amirahmedi, som bare vil oppgi sitt ene navn.

I motsetning til sine meningsmotstandere er hun kledd helt i svart og dekker hodet og deler av ansiktet med et svart slør. I hendene bærer hun en plakat av Ebrahim Raisi. Hun sier hun er hjemmeværende husmor og mor til to. Hun skulle gjerne ha jobbet, men mener det er vanskelig for henne å finne en arbeidsplass med en islamsk atmosfære.

Ordene hennes får de mer liberalt innstilte kvinnene rundt til å stønne og himle med øynene. I dette miljøet vil bare et fåtall stemmer gå til Raisi, men de vet det trolig er annerledes i andre deler av landet.

Jusstudent Shamim Parvaresh (t.v.) driver valgkamp for reformvennlige Hassan Rouhani sammen med flere andre studenter. Foto: Tor Arne Andreassen

De konservative vil samle seg om én kandidat

– Ute på landsbygda stemmer folk mer ut ifra deres religiøse følelser, sier den 21 år gamle studenten Shamim Parvaresh.

Raisi fikk dessuten overraskende hjelp fire dager før valget, da en annen konservativ kandidat, Teheran-ordfører Mohammed Ghaber Ghalibaf trakk seg og ba tilhengerne sine om å stemme på Raisi i stedet. Aktivistene som jobbet for Rouhani, sa samme dag til Aftenposten at de frykter Raisi dermed kan ha blitt en mye sterkere kandidat.

Og er det iranske folket fornøyd med atomavtalen Hassan Rouhani fikk til for to år siden, og er det nok til at det iranske folket vil gi ham fornyet tillit som Irans president?

Sharifi Nawal prøver å overbevise Darjush Moradi om at han må bruke stemmeretten sin, ellers så vil det tjene de konservatives sak. Foto: Tor Arne Andreassen.

President Hassan Rouhani (t.v.) utfordres av den mer konservative Ebrahim Raisi under Irans presidentvalg den 19. mai.

1. Har Rouhani gjort en overbevisende jobb?

Hassan Rouhani vant med over 50 prosent av stemmen etter at han i 2013 lovet å forbedre forholdet til Vesten og den dårlige økonomien. Han klarte å få til en atomavtale som innebar fjerning av noen av sanksjonene mot landet, men en god del av sanksjonene er fremdeles på plass.

Den iranske oljeproduksjonen er tilbake der den var før sanksjonene, men 72 prosent av de spurte mente at atomavtalen ikke hadde forbedret levestandarden for vanlige iranere, ifølge en meningsmåling fra IranPoll som ble offentliggjort i april.

Flere av motstanderne har oppfattet dette og har lovet økte subsidier til fattige iranere.

Men historien tilsier at iranerne gjenvelger sine presidenter, og de fleste analytikere forventer at han skal vinne.

– Alle tidligere presidenter har sittet i to perioder, og Rouhani ligger an til å gjøre det samme selv om resultatene ikke har svart til forventningene, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Et dårlig valgoppmøte kan imidlertid bli ødeleggende for Rouhani.

Under valgkampen har Rouhani overrasket med hard kritikk av sine motstandere og andre viktige makthavere i Iran. Han har anklaget motstanderne for å være ekstremister, kritisert myndighetene for fengsling av reformaktivister og anklaget den mektige Revolusjonsgarden for å ha forsøkt å sabotere atomavtalen han forhandlet frem i 2015.

  • Slik ville du aldri trodd at ungdommene i Teheran kunne ha det: I Iran kan du gjøre hva du vil. Så lenge du ikke blir tatt.

Ebrahim Raisi er den beste til å viderebringe den islamske revolusjonen, mener Ilja Dehghan (i midten), her sammen med sine meningsfeller Sayed Khalafihan (t.v.) og Maysam Ebrahimi. Foto: Tor Arne Andreassen.

Presidentkandidat Ebrahim Raisi gestikulerer under en presseopptreden under valgkampen. Foto: Tasnim News Agency/NTB scanpix

2. Hvem kan utfordre Rouhani?

Over 1600 iranere meldte seg som kandidater til presidentvalget, mange av dem visstnok for å få flere likes på sosiale medier.

Vokterrådet, den konservative forsamlingen som sørger for at alt foregår etter presteveldets ønsker, lot imidlertid bare seks menn få bli offisielle kandidater, hvor av fem fortsatt er med. Valget blir derfor ikke ansett som noe virkelig demokratisk valg.

Av de fire gjenværende kandidatene mente ekspertene at det bare er to som har vinnersjanser, sittende president Hassan Rouhani og Ebrahim Raisi, leder for en mektig organisasjon med ansvar for å hegne om en av Irans viktigste gravsteder.

Mohsen Hesari mener opposisjonen sprer skremselspropaganda om hans favoritt for presidentvalget, Ebrahim Raisi. Foto: Tor Arne Andreassen.

Mohammad Bagher Ghalibaf trakk sitt kandidatur til presidentvalget den 15. mai, bare fire dager før valget. Han ba sine tilhengere om å stemme på Ebrahim Raisi. Foto: Vahid Salemi /AP/ NTB scanpix

En gruppe med kvinner viser sin entusiasme for president Hassan Rouhani under et valgkampmøte i Teheran den 9. mai. Foto: Vahid Salemi/AP/ NTB scanpix

Tilhengerne til Hassan Rouhani krangler med en av tilhengerne til de konservative. Foto: Tor Arne Andreassen.

3. Spiller det virkelig noen rolle hvem som vinner presidentvalget?

Ekspertene regner med at Irans utenrikspolitiske linje kommer til å ligge rimelig fast uansett hvem som vinner.

Men valget har betydning for regimets legitimitet internt, mener forsker Emanuele Ottolenghi ved Foundation for Defence of Democracies i USA. Det har også betydning for maktbalansen internt i landet, og for presidentens evne til å gjennomføre økonomiske grep, mener han.

– Når det gjelder menneskerettigheter og utenrikspolitikk så vil det endre lite, sier Ottolenghi.

Les mer om

  1. Iran
  2. Hassan Rouhani

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Skal Iran bli enda mer islamistisk? – valget er i gang

  2. VERDEN
    Publisert:

    Iranerne feirer vilt i gatene etter reformistenes seier

  3. VERDEN
    Publisert:

    Dette er Irans gjenvalgte president Hassan Rouhani

  4. VERDEN
    Publisert:

    Titusener feiret Irans nyvalgte president: – Det iranske folk har valgt veien til samhandling med verden, langt fra ekstremisme.

  5. VERDEN
    Publisert:

    På papiret passer han på en hellig gravplass – i realiteten styrer han en hel by og kan bli Iran neste øverste leder

  6. VERDEN
    Publisert:

    Rouhani: Europeiske soldater i Midtøsten kan være i fare