Verden

Theresa May vil danne regjering sammen med nordirsk parti - startet ommøblering av regjeringen fredag kveld

Statsminister Theresa May måtte fredag innse at planen om å få et styrket mandat fra velgerne før Brexit-forhandlingene hadde feilet. Foto: REUTERS/Toby Melville NTB Scanpix

Theresa May tapte stort under valget, men blir etter alt å dømme sittende som statsminister. Fredag ettermiddag dro May til dronningen for å danne ny regjering.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Statsminister Theresa May bekreftet på en pressekonferanse fredag ettermiddag at hun vil danne regjering til tross for at De konservative mistet flertallet i det britiske underhuset.

May sa De konservative vil samarbeide med «venner og allierte, og da spesielt i det nordiske unionistpartiet DUP» for å få flertall for sin politikk. May omtalte forholdet mellom de to partiene som «sterkt».

– Jeg vil nå danne en regjering som kan føre Storbritannia framover på dette kritiske tidspunktet for landet vårt, sa May, og trakk fram de forestående brexit-forhandlingene.

May lovet å holde seg til timeplanen, og sa at samtalene begynner om ti dager.

– Har legitimitet

Statsministeren sa videre at det landet trenger nå mer enn noen gang, er trygghet.

– Etter å ha sikret flest stemmer og seter, er det tydelig at De konservative og unionistene har legitimiteten til å sørge for det, sa May.

– Rettferdighet og like muligheter skal være kjernen ved alt vi gjør. Over de neste fem årene skal vi bygge et land der ingen personer eller samfunnsgrupper blir hengende etter. Et land der framgang og muligheter deles over hele Storbritannia, sa May.

– La oss sette i gang, avsluttet May pressekonferansen.

Får støtte fra nordirer

Mays redning vil trolig bli de nordirske unionistene (DUP), som får 10 seter i det nye parlamentet. DUP sier de vil hjelpe til med å sikre det konservative partiet flertall ved voteringer. De to partiene har 329 seter til sammen - det kreves 326 for flertall.

Det skal ikke være snakk om noen koalisjon mellom de to partiene, men om det som omtales som «en forståelse», melder britiske medier.

De konservative blir fortsatt største parti, men vil tape flertallet de hadde før valget og ende opp med 319 seter. Labour går kraftig frem til 261 seter. De EU-vennlige Liberaldemokratene får 12 seter, mens de skotske nasjonalistene (SNP) får 35.

– Ukjent farvann

– Theresa May ror inn i ukjent farvann når hun nå må søke støtte hos de nordirske unionistene, sier Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg til NTB.

Han sier at DUP kan presse De konservative i brexit-forhandlingene. DUP var for EU-utmeldelse, men ønsker en myk brexit.

– Vi har sett fra skandinavisk politikk hvordan et lite parti kan få mer makt enn oppslutningen tilsier. Situasjonen i Nord-Irland er komplisert, og De konservative får nok ingen blankofullmakt til å føre sin politikk, sier Bratberg.

Ville ha mer støtte

Valgresultatet er en enorm smell for statsminister Theresa May. I april besluttet hun å skrive ut nyvalg tre år før tiden. Målet hennes var å øke De konservatives knappe flertall i parlamentet før de krevende Brexit-forhandlingene med EU som etter planen skulle starte om litt over én uke, men i stedet gikk det altså stikk motsatt vei.

– Dette er en total katastrofe for Theresa May. Det var hun som ønsket et valg, så dette resultatet slår direkte tilbake på henne, sier BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg.

– May vil ikke gå av

Det britiske pundet har falt kraftig etter at resultatene begynte å strømme inn, og flere mener nå at statsminister May må gå av.

Blant annet har Labour-leder Jeremy Corbyn bedt henne gjøre det rette for landet og trekke seg. Det gjøre også folk i hennes eget parti.

– Jeg vil si at vi gjennomførte en ganske fryktelig valgkamp, og da er jeg sjenerøs i min beskrivelse. Theresa May bør vurdere sin stilling, sier det konservative parlamentsmedlemmet Anna Soubry til BBC.

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i London.

Enkelte spekulerer nå i om valgresultatet vil endre britenes forhandlingsstrategi overfor EU. Den konservative regjeringen tok i utgangspunktet til orde for en «hard Brexit» der de går ut av de indre marked, EUs tollunion og gjør slutt på fri flyt av arbeidskraft. Nå risikerer de å måtte samarbeide med krefter som vil ha et tettere forhold til unionen.

Klokken tikker for britene. Utmeldingsmekanismen ble formelt utløst i mars og de har to år på seg til å bli enige om en avtale med EU.

Labour tok innpå

Lenge så det veldig lyst ut for May. I april ledet toryene med hele 20 prosentpoeng over Labour på målingene, men de siste ukene før valget krympet forspranget kraftig inn.

Håpet om at det var mulig å frata de konservative flertallet, begynte å øke i Labour.

På snittet av de siste målingene før valget var gapet ned til arbeiderpartiet fortsatt på rundt åtte prosentpoeng. Både pengeveddere og de fleste eksperter trodde at det konservative ikke bare ville beholde sitt flertall, men også øke det kraftig.

  • LES OGSÅ: Én by kan skilte med 107 Michelin-restauranter, en annen med at det er lett å sparke folk. Her er byene som vil tjene seg rike på Brexit.

Clinton-valgkamp?

Flere mener May gjorde en overraskende svak valgkamp. Offentliggjøringen av det konservative partiprogrammet ble tatt dårlig imot. Samtidig nektet hun å stille i debatter mot Labour-leder Jeremy Corbyn, som har gjort en bedre figur enn mange ventet på forhånd.

– Det er nesten som om Theresa May så på Hillary (Clintons) kampanje og sa: «La oss gjøre det», skriver Robert Shrimsley, redaktør og kommentator i Financial Times på Twitter.

Corbyn kommer fra den radikale venstresiden i arbeiderpartiet og har blant annet tatt til orde for å trekke britene ut av NATO og for å avskaffe kongehuset. Han ble tidlig avskrevet som uvalgbar, men gjennom valgkampen har populariteten hans steget, mens Mays stilling har svekket seg.

Labour-leder Jeremy Corbyn har lav støtte blant sine egne parlamentsmedlemmer, men stor oppslutning blant Labours rundt 500.000 medlemmer. Medlemstallet har økt kraftig siden han ble partileder. Foto: Stefan Wermuth, Reuters

Oppslutningen om Labour står særlig sterkt blant de unge. Skulle Labour gjøre et godt valg, var de helt avhengige av at unge faktisk gikk ut og stemte.

I forkant av årets valg hadde langt flere unge enn normalt registrert seg som velgere, men tradisjonelt har valgdeltagelsen vært lavere blant unge enn eldre voksne og pensjonister. Dette er grupper som i langt større grad stemmer konservativt.

Brexit, terror og kutt

Brexit har vært en viktig sak i valgkampen, men kanskje ikke så sentralt som Theresa May hadde ønsket. Det har også vært debatt rundt de konservatives kuttpolitikk, tilstanden i det britiske helsesystemet og om avgiftene studentene må betale universitetene.

I tillegg har tre terrorangrep rammet Storbritannia denne våren. Det siste skjedde på London Bridge under en uke før valget og bidro til å sette terrorbekjempelse og sikkerhet øverst på agendaen gjennom de siste dagene i valgkampen.

Les mer om

  1. Valg i Storbritannia
  2. Brexit
  3. Storbritannia
  4. Jeremy Corbyn
  5. Theresa May
  6. EU
  7. Politikk