Verden

120.000 tekstilarbeidere aksjonerer i Kambodsja

De ber om en lønn de kan leve av. Samtidig jobber de seg halvt ihjel på tekstilfabrikkene til de store kleskjedene.

120.000 tekstilarbeidere aksjonerer i dag i Kambodsja. De vil ha lønn å leve av. Foto: Heather Stilwell

  • Mari Lund Wictorsen
    Mari Lund Wictorsen
    Journalist

Kambodsjas tekstilarbeidere fortsetter kampen mot lav lønn og dårlige arbeidsvilkår.

Onsdag foregår en storstilt aksjon der rundt 120.000 tekstilarbeidere møter opp utenfor 150 fabrikker over hele landet.

— Arbeiderne kjemper for å heve den offisielle minstelønnen fra 100 til 177 amerikanske dollar (ca. 1100 kroner i måneden). De ber om en lønn de kan leve av, samtidig som de jobber seg skakke på fabrikkene til de store kleskjedene, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender og Clean Clothes Campaign (CCC) Norge.

I oktober skal lønnskomiteen i landet, som består av arbeidsgiversiden, fagforeningssiden og regjeringen, avgjøre hva som blir den nye minstelønnen fra januar 2015.

Tekstilindustrien står for rundt 75 prosent av Kambodsjas eksportinntekter, ifølge Det internasjonale pengefondet IMF.

  • Tre norske ungdommer drar til Kambodsja for å se hvordan klærne deres blir laget. Se alle episodene i TV-serien Sweatshop her.

Demonstrasjoner i Europa og USA

Samtidig med aksjonene i Kambodsja foregår det demonstrasjoner i Europa utenfor blant annet Hennes & Mauritz-butikker - en av de største kjøperne av klær i Kambodsja. Bak demonstrasjonene står CCC-nettverket, fagforeninger og andre frivillige organisasjoner. Også i USA og Canada er det flere omfattende aksjoner.

Dette ber fagforeningene kleskjedene om:

• Å anerkjenne at tekstilarbeiderne i fabrikkene trenger en minstelønn på 177 dollar i måneden.

• At de betaler en økt pris for varene slik at det blir mulig å komme opp i en minstelønn på 177.

• At de er tydelige på at de skal fortsette å kjøpe klær fra Kambodsja selv om lønningene går opp.

• At de skriver under en avtale for forpliktende lønnsforhandlinger ved fabrikkene de kjøper varer fra.

Vil unngå tragedie

Tekstilarbeiderne er synlige i gatebildet med t-skjorter, klistremerker og plakater.

— I forkant av aksjonen har arbeiderne blitt opplært til å forholde seg rolige dersom det blir angrep fra politistyrker. Dette for å unngå den samme forferdelige tragedien som skjedde i vinter, da fem personer ble drept og mange ble skadet av militærpolitiets kuler, sier Leffler i Framtiden i våre hender.

På julaften i fjor begynte en rekke fagforeninger å streike i Kambodsja. Dagen etter fulgte flere arbeidere opp. De fleste tekstilfabrikkene stengte. Flere folk strømmet til, titusener av mennesker flommet gjennom gatene i Phnom Penh. I protest ikke bare for høyere minstelønn, men også mot statsministeren og tvilsomme valgresultater. Det fortsatte, eskalerte, og 2. januar skjøt politiet mot en demonstrerende folkemengde. Minst fem mennesker døde, og mer enn 29 ble skadet. Protestene var som et ekko av opptøyene etter bygningskollapsen i Bangladesh.

— Samtidig som tekstilarbeiderne gjør sitt beste for å få endene til å møtes, utsetter de seg selv for fare når de gjentatte ganger ser seg nødt til å demonstrere for en lønn de kan leve av, sier Leffler.

Les også

Hun er bare 15 år, jobber seks dager i uken og tjener 225 kr i måneden på å sy klærne dine

Skarp kritikk

Svært mange av de store, internasjonale kleskjedene får skarp kritikk for ikke å legge til rette for at tekstilarbeidere i Asia får en lønn å leve av. Det kom frem i en rapportAftenpostenskrev om tidligere i år.

— Situasjonen er ikke endret. I Kambodsja gjøres det ikke nok for å sikre arbeiderne en høyere lønn. De store kleskjedene kan gjøre langt, langt mer, og det er de veldig klar over, sier Leffler.

I 2013 var det 381 aksjoner i Kambodsja, i 2012 var det 102.

— Dette er en av mange, men vi ser at aksjonene blir bedre og bedre organisert, sier Leffler.

- Hjelper aksjonene?

— Ja, selvfølgelig. Bevisstgjøringen gjør ikke bare noe med forbrukere og folk flest, men også med kleskjedene. Det dytter kleskjedene i riktig retning, noe som gjør at de må ta mer ansvar.

Hun forteller at det ikke er mange år siden kleskjedene mente de ikke hadde noe med arbeidernes lønninger å gjøre.

— Nå ser vi en annen holdning, selv om veien til anstendige lønninger er lang å gå, sier Leffler.

H&M skrev under avtale

I går skrev H&M under en avtale med den global fagbevegelsen ILO.

Avtalen vil blant annet omfatte et samarbeid om lønn, opplæring og kompetanseutvikling i H&Ms fabrikker, samt å styrke arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner i den globale klesindustrien, heter det i en pressemelding fra ILO.

— Vi har ennå ikke fått vite hva avtalen inneholder. Det vi vet er at vi trenger konkrete skritt, for eksempel det å skrive under en avtale om en konkret lønnsøkning, sier Carin Leffler.

— Den nye avtalen med ILO handler om at vi i enda større grad skal jobbe med ILO for å drive prosjektene på plass. Det handler for eksempel om opplæring i rettigheter, sier Kristin Fjeld, presseansvarlig H&M Norge.

H&M: Utdatert syn

- Hva konkret inneholder avtalen når det gjelder lønn?

— Lønnsutviklingen og levelønn må komme gjennom forhandlinger mellom ansatterepresentanter, arbeidsgivere og regjeringen. Avtalen med ILO innebærer at H&M og ILO jobber enda tettere sammen for å påvirke prosessen mot levelønn ved hjalp av verktøy som for eksempel opplæring i rettigheter for arbeiderne, kompetanseutvikling slik at arbeiderne stiller sterkere i forhandlinger og utvikling av for eksempel kompetansebevis som sikrer at arbeidere beholder sitt lønnsnivå om de skifter arbeidsgiver. Vi kommer til å se en lang rekke aktiviteter på globalt, nasjonalt og leverandørnivå, sier Kristin Fjeld.

- Hva er deres kommentar til aksjonene som foregår utenfor europeiske H&M-butikker?

— Vi er enige i at lønnen ikke er høy nok. Vi jobber intensivt og målrettet for å øke tekstilarbeidernes lønninger, blant annet gjennom å samarbeide med fagbevegelsen ILO - som er FN´s vaktbikkje. Samtidig mener vi, sammen med ILO og store globale fagorganisasjoner, at det er et utdatert syn at vi som selskap skal sette lønnen. Lønnen må settes gjennom forhandlinger mellom myndigheter, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, sier Fjeld.

Påvirke regjeringen

- Hva gjør dere for å bedre arbeidsforholdene for tekstilarbeiderne i Kambodsja?

— Vi jobber på flere nivåer. Med våre egne innkjøpsordninger, med ledelsen hos leverandørene, direkte mot arbeiderne ved opplæring i rettigheter, kompetanseutvikling og å legge til rette for fagorganisering, og ved å bruke vår størrelse og innflytelse til å påvirke regjeringen.

— Som et stort selskap er det veldig mye vi kan påvirke for at arbeiderne skal få rettferdig lønn. Vi kan blant annet velge leverandører som ønsker å ta ansvar, og gi arbeiderne opplæring i rettigheter. Vi er helt enige i at lønnsutviklingen ikke går fort nok, og det er derfor vi har en egen plan for å oppnå levelønn, sier Kristin Fjeld i H&M.

  1. Les også

    Prisen for billig mote

  2. Les også

    - Ulykken har satt søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag

  3. Les også

    Rapport: - Få av klesgigantene sikrer lønn som arbeidere i Asia kan leve av

  4. Les også

    Norske klesfirmaer: Dette gjør vi for å sikre etisk handel

  5. Les også

    Blogger går hardt ut mot Aftenposten

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien

  2. ØKONOMI

    Nordea-sjef: Dette ville en skjorte kostet om fabrikkarbeiderne i Bangladesh skulle fått en levelig lønn

  3. ØKONOMI

    Norske gründere starter etisk klesmerke

  4. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

  5. ØKONOMI

    En av Vinmonopolets storselgere kritiseres for å betale mindre lønn til svarte enn hvite medarbeidere

  6. KOMMENTAR

    Tromsø er «Nordens Paris». Akkurat nå virker Oslo mer som Norges Napoli | Andreas Slettholm