Slik slåss stormaktene om makten i Syria og Irak

ISTANBUL/MOSKVA (Aftenposten): USA, Russland, Iran og Saudi-Arabia har alle sin egen agenda med krigene i Irak og Syria.

I snart tre år har krigen i Syria og Irak for mange handlet om å knuse Den islamske staten (IS). Det siste halve året har det sett ut som om enden har vært nær for IS’ evne til å holde store landområder.

IS er i ferd med å tape i Mosul i Nord-Irak, og snart starter den store offensiven mot IS-hovedstaden Raqqa i Syria.

Denne uken traff de fryktelige bildene av et gassangrep i den lille byen Khan Sheikhoun verdenssamfunnet. Byen ligger i Idlib, der syriske opprørersgrupper fortsatt har kontroll. Tilsynelatende var angrepet en påminnelse til USAs president Donald Trump og resten av verden om at problemene i Syria ikke er over i det IS er slått militært.

De internasjonale reaksjonene viste også at land som Russland, Iran og Saudi-Arabia har alle sin egen agenda med krigen. Det handler ikke bare om å knuse IS. Mens noen er opptatt av å bli kvitt Syrias president Bashar al-Assad, er han en viktig brikke i andre stormakters spill.

Et kappløp etter land

Særlig i Syria har det det siste året vært et race for å erobre landområder fra IS. Det gjelder å ta dem før noen av de andre (som gjerne egentlig er dine allierte) får tak i dem.

Flere grupper gjør en innsats for å knuse IS, men det er ikke alltid øverst på prioriteringslisten, og flere land kan mistenkes for å være mer opptatt av å styre utviklingen i Midtøsten i en retning som er i deres interesse.

Vi har sett på de viktigste aktørene:

USA

Mål: Å opprettholde eller styrke det amerikanske hegemoniet i Midtøsten ved å beskytte Israel, knuse IS og stabilisere Syria og Irak – helst med USA-vennlige ledere ved makten.

Det verste som kan skje: Syria-krigen fortsetter i det uendelige. IS trener opp terrorister som kan angripe USA mens Iran øker sin innflytelse i regionen.

Det er foreløpig uklart hva Donald Trumps langsiktige strategi i Midtøsten vil være. I valgkampen fokuserte han hovedsakelig på å knuse IS, uten at han gikk i detalj om hvordan han akter å gjøre det.

Før gassangrepet som drepte rundt 100 sivile syrere på tirsdag hadde Trump vist motstand mot å engasjere seg militært i Syria, og i forrige uke sa utenriksminister Rex Tillerson at president Assads fremtid var noe som var «opp til det syriske folk».

Den siste uken har Trump-administrasjonen endret kurs fullstendig.

Borgerkrigen i Syria er uheldig for USA fordi den destabiliserer hele regionen, styrker terrorgrupper og skaper store flyktningstrømmer. Før krigen brøt ut i 2011 jobbet Obama-administrasjonen med å forbedre forholdet til Assad, blant annet fordi de håpet å redusere Irans innflytelse i regionen.

Trump ser seg også trolig bedre tjent med et Assad-kontrollert Syria enn et land i kaos. Dette skyldes ikke minst presidentens sterke tro på sine egne evner til å forhandle frem bilaterale avtaler med andre mektige ledere.

Den ferske presidenten må også pleie det skjøre forholdet til Irak for å forhindre at Iran øker sin innflytelse der ytterligere. Amerikanske soldater i landet skal bidra til å beseire IS.

Rakettangrepene mot flybasen i Syria gjør lite for å endre på USAs forhold til de store landene i regionen.

USAs største dilemma ligger i Russlands sterke støtte til Assad. Ved å velge å trappe opp engasjementet i Syria, øker også faren for en direkte militær konflikt med Russland.

For å knuse IS har USA valgt å satse hardt på den kurdiske militsen YPG i Syria. Ulempen er at NATO-partneren Tyrkia ser på YPG som en gren av PKK, som de ser som en terrortrussel.

• Trump hylles og hudflettes etter rakettangrepet. Her er forklaringen på at landene reagerer så forskjellig.
• Stadig økende bekymring over sivile som blir drept av koalisjonens bombing. Alle flyktningene Aftenposten møtte ved Mosul kjente noen som hadde blitt offer for bombing.

Russland

Mål: Russlands mål er innflytelse i Midtøsten og redde Assads regime. Syria-krigen brukes til å gjenreise Russland som stormakt og bryte landets isolasjon.

Det verste som kan skje: At Damaskus blir erobret av jihadister og at de mister den militære basen de har i Latakia.

Mens USAs innflytelse i Midtøsten er svekket, har Russland styrket sin stilling i regionen gjennom tettere kontakt med både Iran, Tyrkia og Israel.

På hjemmebane bruker Moskva krigen til å vise at Russland er tilbake som en stormakt med ny militær slagkraft.

– Dette er den beste militærøvelsen du kan tenke deg, sa Putin da russiske bomber reddet Assad-regimet.

De siste ukene har tydeliggjort at Russlands viktigste venn er Iran.

– Våre geopolitiske standpunkter er ganske nære. Iran er Russlands pålitelige og stabile partner, sa Putin da han ga Irans president 2,2 milliarder i eurolån i Moskva 28. mars.

Russerne brukte sin Midtøsten-innflytelse aktivt for å få OPEC-landene til å presse opp oljeprisene. Astana-samtalene ga Kreml en viktigere rolle i FNs fredsprosess.

Syria har også gjort det mulig for Moskva å spille på splittelsen i NATO rundt Tyrkia. Putin og Erdogan har møttes fire ganger siden august og inngått flere avtaler, selv om tyrkerne er rasende på Russlands støtte til kurderne.

De siste ukene har imidlertid uroen økt betraktelig i Kreml, som nærmest tok for gitt at forholdet til USA ville bli bra da man skålte i champagne etter Trumps valgseier.

– Nå kan Syria-krisen knuse Russlands håp om å normalisere forholdet til USA, skriver avisen Kommersant torsdag.

• Putin er rasende på Trump: - Faren for sammenstøt har økt betydelig.

Iran

Mål: Styrke sin posisjon som en regional stormakt. Sikre en korridor med sammenhengende innflytelse gjennom Irak og Syria til Middelhavet. Dessuten vil de stå imot erkefienden Saudi-Arabia.

Det verste som kan skje: Et nytt sunniopprør reiser seg mot sjiadominansen i Irak. Assad-regimet i Syria blir styrtet og erstattet av et sunnimuslimsk fundamentalistisk regime.

Iran har sendt tusenvis av soldater til krigene i Irak og Syria og mange iranske familier har måttet se sine kjære komme hjem i kister.

Satsingen understreker hvor viktig Irak, Syria og Libanon anses for Iran og for Revolusjonsgarden, som ser en mulighet til å vinne både politisk og økonomisk.

For Iran og de supermektige irakske sjiamilitsene lojale til Tehran, så utgjør fienden en mye større gruppe enn kun IS.

– Det finnes intern variasjon, men mange sjia-krigere uttrykker at de ønsker å hevne seg på den irakske arabiske sunni-befolkningen som lot IS vinne frem i deres områder. Dette har vi sett før i frigjøringen av Fallujah og Ramadi, sier Tine Gade.

USA ser med stor bekymring på den økte iranske innflytelsen i regionen. Å få Tyrkia med på laget mot Iran, var et av punktene den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson la mest vekt på da han snakket med pressen etter å ha snakket med den tyrkiske ledelsen den 30. mars.

• Aftenposten i Mosul: Mistenkte IS-medlemmer blir arrestert blant flyktningene hver dag.

Saudi-Arabia

Mål: Forhindre at Iran får enda større innflytelse. De vil underminere sjiainnflytelsen fra Teheran til Bagdad, Damaskus og Beirut.

Det verste som kan skje?: At Iran skaffer seg atomvåpen.

Saudi-Arabia måtte først se at det tidligere sunnistyrte Irak fikk et sjiadominert styre. Da et sunnidominert opprør reiste seg mot det Iran-støttede regimet i Syria, meldte Saudi-Arabia seg ganske raskt som den største leverandøren av våpen til opprørerne.

Etter IS’ fall, kommer Saudi-Arabia trolig til å fortsette å støtte opprørerne.

Etter Tine Gades oppfatning mener saudiene at Iran og de sjiadominerte militsene i Irak er verre enn IS.

Saudi-Arabia har de siste par årene valgt å fokusere på krigen i Jemen, også der for å nekte Iran innflytelse.

Tyrkia

Mål: Å få tilbake innflytelsessfæren de hadde under det Ottomanske riket, da de kontrollerte hele Midtøsten. Underminere sjiainnflytelse. Bekjempe kurderne.

Det verste som kan skje?: At kurderne i Syria får en trygg sone i Nord-Syria som forbinder alle områdene kurderne kontrollerer i dag. At kurderne i Syria etablerer en stat som inspirerer kurderne i Tyrkia til å kreve uavhengighet.

Etter Trumps bombing av en syrisk flybase har Tyrkias president Recep Tayyip Ergogan oppfordret til ytterligere angrep på Bashar al-Assads regime.

Det har han gjort lenge, uten at noen har villet høre på ham.

Tyrkia anser for øvrig den kurdiske geriljaen PKK som en like stor trussel som IS. De bomber PKKs baser i Nord-Irak og er sterkt imot amerikanernes støtte til en milits i Syria som er dominert av den kurdiske gruppen YPG. Tyrkerne anser nemlig YPG for å være en gren av PKK.

– Tyrkerne driver, i likhet med Russland, et militært diplomati. De engasjerer seg militært for å finne en rolle i de diplomatiske prosessene, sier Gade.

At både amerikanerne og russerne har samarbeidet med YPG, har vært særdeles vondt å svelge for tyrkerne.

– Det gjenspeiler konkurransen mellom disse to globale maktene i Syria, sa Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu til TV-kanalen TRT den 29. mars.

– De har inkonsistente og kortsiktige mål. Hverken de eller syriske myndigheter har noen politikk for Syrias fremtid og stabilitet. Hvordan kan både Russland og Syria samarbeide med YPG?

Kurderne

Mål: Sikre selvstyret i Nord-Irak. Sørge for kurdernes sikkerhet i Nord-Syria. På lengre sikt er målet å utvide selvstyret for kurderne i begge land. Tyrkia frykter kurderne vil erklære en selvstendig stat og at de vil inspirere en enda heftigere opprørskrig fra de 15–20 millioner kurdere som bor i Tyrkia.

Det verste som kan skje?: Tyrkia, som allerede har erobret en bit av Nord-Syria, går til frontalangrep på kurderne.

Kurderne har styrt seg selv i Nord-Irak i flere tiår. Mens krigen herjer i Mosul, ligger energiske og fredelige Erbil, de irakske kurdernes «hovedstad», bare 8,5 mil unna.

I Nord-Syria har kurderne tatt kontroll over så store områder at Tyrkia valgte å gå inn i Syria. De kaller det å etablere en «trygg sone», men den kanskje viktigste hensikten med landområdet de har erobret nord for Aleppo er å hindre at kurderne får kontroll med hele den nordlige grensen til Syria mot Tyrkia.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa denne uken at neste militære operasjon for Tyrkia ikke bare ville inkludere Syria, men også Irak.

Assads Syria

Mål: Å sikre Assad-regimets videre eksistens. Med Russlands hjelp har de klart å erobre nesten alle de «nyttige delene av Syria». President Bashar al-Assad vil helst erobre hele Syria tilbake.

Det verste som kan skje?: Assad-regimet styrtes og erstattes med et fundamentalistisk sunnimuslimsk styre.

Bashar al-Assads har nesten konsekvent brukt mindre energi på å bekjempe IS enn på å bekjempe de resterende opprørerne, eller terroristene, som han kaller dem alle sammen.

Utviklingen på slagmarken i Syria, særlig etter erobringen av Aleppo, tyder på at Assad vil fortsette krigen også etter IS’ fall. I hvert fall inntil han føler han sitter sikkert.

Opprørerne sier de ikke kan akseptere at Assad fortsetter, men internasjonalt er det flere og flere som har fått et pragmatisk forhold til dette. Bruk av kjemiske våpen er blitt møtt med krav om Assads avgang, men han fortsetter å få Russland og Kinas beskyttelse.

Kilder: David L. Phillips, professor ved Columbia University i USA.

Tine Gade, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. For tiden Max Weber Fellow ved European University Institute i Firenze.