Verden

Amerikanere, russere og kinesere er helt enige om en ting: Det er på tide å høste Arktis.

ARKHANGELSK (Aftenposten): I Arktis ligger enorme muligheter og venter – men også en stor katastrofe.

Viktor Fjodorvitsj og de 10.000 innbyggerne i Kegostrov må gå to kilometer over isen for å komme til Arkhangelsk. Selv om det blåser kaldt og er over 10 kuldegrader, kommer folk gående hele tiden gjennom isødet. – Vi har så store ressurser i dette landet, olje og gass. Men se hvordan vi lever, sier Viktor Fjodorvitsj (66).
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
Aftenpostens fotograf Dan P. Neegaard og korrespondent Per Anders Johansen på elven Dvina i nordlige Russland.

Lena (20) går med raske skritt over isen på elven Dvina ved Hvitehavet.

Den provisoriske stien på 2 kilometer over is og snø er den beste måten å komme til Arkhangelsk for de flere tusen menneskene som bor i den nedslitte bydelen Kegostrov.

– Går jeg fort, er jeg over hos bestemor på under 30 minutter, sier geologistudenten Lena.

Lena og 2,6 millioner russere utgjør 57 prosent av alle menneskene på jorden som lever ved eller innenfor den arktiske sirkelen.

Utfordringene i infrastruktur er enorme. Og russere i Arktis lever syv år kortere enn i resten av landet.

Men i likhet med mange russere er Lena overbevist om at hennes fremtid ligger i nord.

– Min drøm er å jobbe som geolog i Arktis og lete etter naturressurser. Jeg vet mulighetene er store, sier hun.

– Går jeg fort, er jeg over hos bestemor på under 30 minutter, sier geologistudenten Lena. For å komme til Arkhangelsk går hun og innbyggerne i Kegostrov to kilometer over isen.

Putins bruker billioner i Arktis

Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av jorden. Isen smelter, og mange frykter en klimakatastrofe.

Samtidig åpner det seg enorme muligheter for olje, gass, mineralutvinning, handelsruter, landbruk og fisk.

– Vi skal bruke billioner av rubler i Arktis, sa president Vladimir Putin torsdag da han tok imot 1600 politikere, forretningsfolk, akademikere og diplomater til toppmøte i byen som kaller seg Russlands arktiske hovedstad.

Toppmøtet i Arkhangelsk førte onsdag også med seg det første bilaterale politiske møtet på over tre år mellom Norge og Russland.

– Vi ser tegn på at folk begynner å komme til fornuft, sa Lavrov med et spøkefullt stikk.

Visestatsminister Dmitrij Rogozin sier Russlands planlagte investeringer i Arktis frem til 2030 utgjør nærmere 5 billioner rubler. Men bare 20 prosent av dette er penger som Kreml har - resten må hentes via investeringer. Derfor er Moskva på sjarmoffensiven for å lokke til seg investorer.

Ifølge visestatsminister Dmitrij Rogozin er Russlands planlagte investeringer frem til 2030 nærmere 5 billioner rubler, fordelt på 150 store utviklingsprosjekter.

Kina sendte den mektige visestatsministeren Wang Yang og en delegasjon på 70 personer.

Kineserne satser tungt i blant annet nye havner, atomisbryter og jernbaner i nord. Selv land som Sveits og Singapore har kastet seg på «arktisbølgen».

Elven Dvina renner forbi Arkhangelsk og ut i Hvitehavet. En provisorisk bro gjør det mulig for innbyggerne i nabobyen å gå over isen døgnet rundt.
Slik kommer innbyggerne seg i Kegostrov over isråkene på vei til Arkhangelsk. Til tross for enorme ressurser, preges den arktiske delen av Russland av store mangler i infrastrukturen. – Går jeg fort, er jeg over hos bestemor på under 30 minutter, sier geologistudenten Lena.

Så mye skapes nord for polarsirkelen

Av de åtte landene som grenser til Arktis, inkludert Norge, er det Russland som har bygget ut mest så langt.

Omkring 20 prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt skapes nå nord for polarsirkelen på 66. breddegrad.

Ifølge det russiske naturressursdepartementet ligger nesten 60 prosent av Russlands fremtidige olje- og energiressurser i Arktis. Og hittil er bare en tidel av den russiske sokkelen og rundt halvparten av landområdene undersøkt.

Amerikanerne føler de er i ferd med å miste initiativet til russerne og kineserne.

– USA må øke sitt strategiske engasjement i regionen, ellers risikerer de å la interessene sine ligge ubeskyttet, konkluderer amerikanske Council of Foreign Relation i en fersk rapport.

Utenriksminister Sergej Lavrov og utenriksminister Børge Brende møttes onsdag i Arkhangelsk til sitt første bilaterale politiske møte på over tre år.

Nå snakker også russere om miljø

Isteppet over Arktis ble i mars målt til rekordlave 14,4 millioner kvadratkilometer av Det nasjonale snø- og isdatasenteret i USA.

I løpet av vinteren har tre kraftige «hetebølger» truffet Arktis.

En kombinasjon av naturlige og menneskeskapte klimaendringer gjør at 97.000 kvadratkilometer is er borte sammenlignet med det forrige bunnåret 2015.

– Hvis vi mister Arktis, mister vi verden, sa Finlands president Sauli Niinistö.

– Vi har teknologi. Det er på tide at vi gjør noe med det, sa Niinistö.

En av verdens største enkeltforurensere er det russiske gigantselskapet Norilsk Nickel, som før jul lovet å redusere utslippene kraftig.

– Klimaendringene bekymrer oss, sa Putin, som onsdag dro til Frans Josefs land for «å inspisere» opprydningen av gammelt søppel fra Sovjettiden.

En rekke steder i russiske Arktis er det gigantiske avfallsdepoter som blir større for hvert år. Det er en av årsakene til at 2017 er utpekt til «miljøets år» i Russland.

– Vi er glade for at Russland står frem og tar lederskap, sa FNs klimasjef Erik Solheim.

  • Første ble elvene i Sibir farget røde. Så kom det en grå tåke mot Norge.
Leonid Mikhelson er Russlands tredje rikeste mann, ifølge Forbes. Han har tjent 18 milliarder dollar på Russlands gass- og oljeressurser.

Russlands rikeste menn

Leonid Mikhelson har tjent ufattelige 18,1 milliarder dollar på gass gjennom sitt selskap Novatek.

Nå har han bygget ett av verdens største anlegg på Jamalhalvøya.

– Det fantes ingen infrastruktur da vi kom. Nå er det 30.000 arbeidsplasser der, flyplass, skoler, havn og sykehus, sa Mikhelson i Arkhangelsk.

– Anlegget kommer til å produsere omtrent like mye som hele Qatar, sa Mikhelson stolt.

Det store problemet til søkkrike Mikhelson og Russland er imidlertid at det er akutt mangel på penger.

Kremls fantasitall på «fem billioner» skal i stor grad skaffes fra selskapene og oligarkene.

Nå forsøker russerne å lokke til seg investorer, mens Kreml håper på at de vestlige sanksjonene snart skal heves.

Raskeste vei for innbyggerne i Kegostrov til sentrum av Arkhangelsk er 2,5 kilometer over is og råker. Isveien er også opplyst om natten.

Oljeprisene vil avgjør Lenas fremtid

Hvorvidt russernes og geologistudenten Lenas drøm om Arktis skal bli realisert, avhenger i stor grad av oljeprisen.

Dagens oljepris på 51 dollar fatet er så lav at det for øyeblikket er helt ulønnsomt å utvinne stordelen av Russlands fremtidige olje- og gassressurser.

– Vi anslår at det koster mellom 70 og 100 dollar per fat å produsere olje i Arktis, sa den russiske energiministeren Alexander Novak.

Lena studerer geologi og drømmer om en jobb i Arktis. Russland planlegger å investere fem billioner rubler i nord.

– Se hvordan vi lever

Russere vet bedre enn de fleste hvordan man overlever i et hardt klima.

Ved Dvina i Arkhangelsk kommer stadig flere mennesker gående over isen, selv om det blåser og er over 10 kuldegrader i luften.

En egen patrulje på tre karer fra havnevesenet følger med slik at folk ikke forsvinner i en råk eller mister retningssansen i uvær.

Midt ute på elven har noen lagt en trebro over en stor isråk som en isbryter har laget.

– Selvfølgelig er det kaldt. Men jeg sparer minst en time på å gå over elven sammenlignet med å ta buss rundt, sier Lena og løper videre på besøk til bestemor.

Bak henne kommer pensjonisten Viktor Fjodorvitsj (66) i litt roligere tempo.

– Vi har så store ressurser i dette landet, olje og gass. Men se hvordan vi lever, sier Viktor til Aftenposten. Han anbefaler Aftenposten å gjøre som han og ta en ferie på Krim.

– Ting blir kanskje litt bedre år for år. Men bare se på denne trebroen. Her går flere tusen mennesker hver dag. Det har vært slik så lenge jeg har levd her. Ingen har gjort noe, sier han.

– Men jeg har vært sjåfør hele livet. Derfor har jeg godt av både lyset og gåturen. Det holder meg frisk, smiler Viktor og trasker videre over isen.

Les mer om

  1. Russland