Verden

Forsvarssjef Harald Sunde: - Det blir ikke noe nytt Taliban

Harald Sunde, som selv var med på å planlegge den internasjonale innsatsen i Afghanistan, mener det ikke vil bli et nytt Taliban-styre.

Nærhet har vært nøkkelen til norsk militær suksess i Afghanistan, hevder forsvarssjef Harald Sunde.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

— Jeg er optimist på vegne av hele Afghanistan, sier forsvarssjef Harald Sunde, i forbindelse med at Forsvaret i løpet av noen uker trapper kraftig ned i Afghanistan.

Sunde ledet selv en planavdeling innen NATO som spilte en nøkkelrolle da den internasjonale ISAF-innsatsen skulle utformes.

- Et ærlig folk

— Afghanerne er et ærlig folk, men har store etniske utfordringer. Ikke minst fordi storpolitikken påvirker den østlige delen av landet, mot Pakistan. Landet vil endre seg i tiden som kommer, men aldri fullt tilbake til det gamle Taliban-styret, sier han.

Les også

Ny rapport viser forhandlingsvilje hos Taliban

— Til det har utviklingen i landet vært for stor, ikke bare innen handel, men også normer, sier Sunde.Til Aftenposten.no sier han:

- Dette er "mission accomplished". Vi har gjort en betydelig og hederlig innsats for det afghanske folk. Jeg har selv vært her utallige ganger, og sett endringer til det bedre.

Etnisk konflikt, ikke med Taliban

Konflikten i dette området er mellom usbekere og tadsjikere. Det finnes også pashtunere, der Taliban har sin maktbase, men andelen i Faryab er ikke "vesentlig", ifølge Sunde.

Denne uttalelsen bryter litt med en reportasje i NRK Søndagsrevyen, som skildret nettopp et vanskelig møte mellom representanter for den afghanske hæren, der den øverstkommanderende var usbeker, og pashtunere i en landsby i provinsen Faryab.

— Maktspillet det åpnes for nå vil avgjøre konfliktnivået de næreste halvannet til to år. Det må bli en maktbalanse mellom usbekere og tadsjikere. I hvilken form må afghanerne selv finne ut av.

— Det sies at jo mer man forstår afghanerne, dess mindre forstår man. Her skifter allianser fra dag til dag. Spørsmålet er hvilke allianser som denne, eller neste dag, vil sikre at en overlever, sier Sunde.

Var viktige helt fra starten

Sunde deler den norske innstatsen i Afghanistan inn i tre deler:

Da vi tidlig hadde en stridsgruppe — Telemark bataljon - i Kabul. De voktet bydeler i hovedstaden der mange av dem som var aller verst stilt holdt til, og drev patruljering om natten da ingen andre gjorde det.

— Det var et stort konfliktområde, der vi ikke var til stede stjal folk som ravner, sier Sunde.

— Det var også norske soldater som sørget for sikkerheten under den første grunnlovsforsamlingen i Afghanistan, med Hamid Karzai, i 2003.

Avvæpnet Nordalliansen

Del to handler ifølge Sunde om leiren i Maimana, der Norge var sentral i demobiliseringen og avvæpningen av Nordalliansen i Afghanistan. I dette området var og er den usbekiske krigsherren Abdul Rashid Dostum en dominerende skikkelse.

  • Dette er "mission accomplished". Vi har gjort en betydelig og hederlig innsats, forsvarssjef Harald Sunde
Les også

NATO-sjef: - Skulle startet opplæringen i Afghanistan tidligere

— Flere krigsherrer har forsvunnet, men det hersker fortsatt en etnisk konflikt, med interesser som narkotika, smugling og annen organisert kriminalitet, sier Sunde.I den tredje fasen har Norge ifølge forsvarssjefen vært et foregangsland i opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker.

- Nærhet har vært vår suksess

— Vi var de første som flyttet en ANA/afghansk hærstyrke utenfor en base, der 15-20 norske offiserer bodde side ved side ved afghanerne, som mentorer. Nærhet har vært vår sukses, sier Sunde.

Han påpeker at det ikke fantes infrastruktur i Faryab da de første norske soldatene kom. Det var jordveier i Maimana by, åpen kloakk, og det tok et halvt døgn å reise fra Maimana til hovedstaden i Nord-Afghanistan, Mazar-e Sharif. Nå lever basaren i Maimana, gater er asfaltert, ringveien er blitt en livsnerve i landet.