Kampen for løsrivelse kan ende i mindre selvstyre. Her er fire scenarioer for Catalonia etter folkeavstemningen.
BRUSSEL (Aftenposten): En erklæring om katalansk uavhengighet kan komme om kort tid. Det kan føre til sterke motreaksjoner fra Madrid.
Til tross for et stort politioppbud, flere pågripelser og beslaglegging av millioner av stemmesedler i dagene før folkeavstemningen, klarte rundt 2,3 millioner katalanere å avgi stemme søndag. 90 prosent ønsket seg løsrivelse.
– Dette er trolig det verste utfallet regjeringen i Madrid kunne ha sett for seg, mener Federico Santi, analytiker i Eurasia Group.
I et notat om situasjonen viser han til at selv om valgdeltagelsen bare endte på rundt 42 prosent, er den stor nok til at regionmyndighetene i Catalonia kan hevde at avstemningen var gyldig.
Samtidig ble det en pr-fiasko. Dramatiske bilder av spansk politi som slår ned demonstrasjoner og stenger valglokaler, ble spredt som ild i tørt gress på sosiale medier.
Det store spørsmålet er nå hva som skjer videre i Catalonia. Her er fire mulige scenarioer.
1. Uavhengighetserklæring og gradvis løsrivelse
Det er nå opp til den katalanske regionforsamlingen om de vil erklære selvstendighet eller ikke. Ifølge deres egen lov for folkeavstemningen, kan de vedta uavhengighet selv om valgdeltagelsen ble under 50 prosent.
Partialliansen Sammen for Ja, som kjemper for uavhengighet, har flertall sammen med den radikale antikapitalistiske gruppen CUP.
– Det parlamentariske flertallet for en uavhengighetserklæring er i utgangspunktet til stede, men hendelsene i helgen var skremmende. Det har satt sine spor. Det gjenstår å se hva som skjer, sier Johannes Nymark, førsteamanuensis ved NHH og forfatter av boken Draumen om Catalonia.
I praksis er det uansett en lang vei å gå før Catalonia kan bli en selvstendig stat. Den vil blant annet trenge en grunnlov, et forsvar, en utenrikstjeneste, en sentralbank og en pengeenhet.
«Det å erklære uavhengighet vil ikke ha noen umiddelbar påvirkning på forholdet mellom regionen og resten av Spania», skriver storbanken Citi i en analyse av situasjonen.
- Hindrene står i kø: Disse fem flokene må katalanerne løse før de kan bryte ut av Spania
2. Mindre autonomi og økt spenning
Spanske myndigheter gikk langt i å forsøke å stanse folkeavstemningen de mener er ulovlig. De vil ikke godta en uavhengighetserklæring fra Catalonia.
– Dersom noen planlegger å erklære uavhengighet for en del av Spanias territorium, noe de ikke har myndighet til, blir vi nødt til å bruke alle lovlige midler for å hindre det, sa Spanias justisminister Rafael Catala mandag, ifølge NTB.
Hvis regionregjeringen nekter å føye seg, kan det føre til at Madrid tar full administrativ kontroll over Catalonia og avsetter dem som styrer. Det kan gjøre en allerede krevende situasjon enda mer spent, særlig hvis politistyrkene i Catalonia stiller seg på regionmyndighetenes side.
«Det er en risiko for at dette kan føre til et opprør, muligens med store forstyrrelser og voldelige konfrontasjoner», skriver Citis analytikere.
Spanias statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular har en velgermasse som i stor grad støtter en hard linje overfor Catalonia, skriver The Wall Street Journal. Samtidig leder han en mindretallsregjering og er avhengig av andre partiers støtte om han vil frata katalanerne makt.
3. Nyvalg
Det er også en mulighet for at det ender med at det skrives ut nyvalg til parlamentet i Catalonia.
Det kan enten skje ved at Madrid løser det opp, eller ved at parlamentet selv bestemmer seg for å avholde valg.
Partiene som kjemper for løsrivelse, har tidligere fremstilt regionvalgene som avstemninger over katalansk uavhengighet. I sitt veikart til uavhengighet har separatistene lagt opp til at en ny folkevalgt forsamling skal utarbeide en grunnlov som det senere skal avholdes folkeavstemning over.
4. Deal med spanske myndigheter
Spania-ekspert Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø sier til NTB at han tror uroen vil munne ut i forhandlinger mellom den spanske regjeringen og katalanske regionale myndigheter, der temaet vil være økt selvstyre og skatt. Katalanerne har en del selvstyre, men mindre enn Baskerland, påpeker forskeren.
– Det er det springende punkt. Katalanerne vil ha det samme som baskerne har, nemlig at de ikke vil betale skatt til den spanske staten, sier Buck til NTB.
Santi i Eurasia-group er mer skeptisk og konkluderer med at «rommet for kompromisser (...) er mindre enn noen gang».
NHH-forsker Nymark mener den spanske regjeringen har håndtert situasjonen dårlig og at de burde ha gått i dialog med katalanerne for lenge siden.
– De har lagt mye prestisje i ikke å gi etter på noe punkt. Om de var villige til å inngå kompromisser, tror jeg det hadde skjedd allerede, sier han.
LES OGSÅ: Mange storbyer i Europa stenger sentrum for biler. Ordfører Frank Beke (71) ble truet på livet for planene sine.
Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).
