Verden

FN-leirsjef om flyktningbølgen: - Dette er bare begynnelsen

ZAATARI (Aftenposten): I Europa har vi bare sett starten av innvandringsbølgen fra Syria, mener sjefen for en av Jordans største flyktningleire.

I Zaatari er én av fem flyktninger under fem år, og i snitt blir det født 80 barn hver uke. Foto: Meek, Tore

  • Reporter I Jordan: Lars Molteberg Glomnes
  • Reporter I Oslo: Åshild Eidem

Leirsjef Hovig Etyemezian tok imot statsminister Erna Solberg i Jordan søndag — i gigantleiren Zaatari.

Den gir i dag ly til rett under 80.000 flyktninger fra krigen i Syria.

Leirsjef Hovig Etyemezian forteller Erna Solberg at flere jenter blir giftet bort fra de er 12-13 år. Foto: Meek, Tore

Fra området som ligger bare 15 kilometer unna den syrisk-jordanske grensen, kommer han med en klar advarsel om dagens syriske flyktningstrøm til Europa:— Dette er bare begynnelsen. Det vi ser nå er starten, sier han til Aftenposten.

Gifter bort jenter

Etyemezian, som leder leiren for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), sier familier nå sender kvinner og barn tilbake til Syria. Det gjør de for å ha råd til å sende unge menn til Europa i jakt på en bedre fremtid for hele familien.

I større grad enn før returnerer syrere også til den tidligere marginale skikken med å gifte bort jenter ned i 12-13 år, for å få medgiften.

— Kvinners situasjon kommer bare til å bli vanskeligere, advarer han.

  • Interessert i norsk innvandringspolitikk? Les dette lange intervjuet journalist Lars Glomnes gjorde med Erna Solberg, fra Libanon.
    Svært mange av barna mister også muligheten til skolegang. Blant de mer enn 1,4 millioner barna som nå oppholder seg i Syrias naboland, går under halvparten på skole, ifølge UNICEF.

Folk mister håpet, drar til Europa

Etyemezian fortalte Solberg om en ny situasjon i Syria-konfliktens nærområder: Nå har flyktningene ventet så lenge under vanskelige forhold at håpet svinner.

I Jordan og Libanon: Lars Molteberg Glomnes

— Med manglende håp endrer forutsetningene seg. I løpet av de siste månedene har ambisjonene blitt endret til at de vil til Europa, sier han.Tallene forandrer seg fra dag til dag, men i perioder har i gjennomsnitt 120 personer forlatt leiren hver dag, med Europa som mål.

Enten drar de direkte, eller via en tur innom Syria der de kanskje har et hus eller annet de kan selge for å få råd til reisen.

Oppskriften på hvor de kan dra, og hvordan de kommer seg dit, får de fra venner på Facebook eller fra andre nettsider.

Ifølge UNHCR dro nærmere 4000 flyktninger tilbake til Syria fra Jordan i august. Det var nesten dobbelt så mange som i den foregående måneden, og antallet holdt seg like høyt i september.

Libanon: Hver tredje person er flyktning

Beskjeden fra Etyemezian er den samme Solberg fikk fra hjelpeorganisasjoner og myndigheter i Libanon lørdag.

Vi har bedt Europa følge med på det som skjer i flere år. Nå håper jeg det som har skjedd de siste månedene, med flyktningene som kommer, gjør at Europa kommer med solid støtte til nabolandene, og også arbeider for en politisk løsning, sa Libanons statsminister Tammam Salam til Aftenposten lørdag.

Libanon stengte grensene for flyktninger fra Syria i januar, etter å ha tatt imot halvannen million syriske flyktninger. De kommer på toppen av de 450.000 palestinske flyktningene som er registrert i landet. I Libanon er nå hver tredje person flyktning.

I Jordan er tallet nesten like høyt - dersom man regner med de over to millioner palestinske flyktningene i landet.

Må hjelpe både nært og hjemme

Etyemezian sier flyktningene i Zaatari i hovedsak snakker om Tyskland som sitt mål i Europa.

På spørsmål om det er i nærområdene eller i Europa Norge og andre land bør bidra mest, er svaret «både og».

— Hvis du gjør det ene uten det andre, kommer vi ikke noen vei. Det er viktig både å styrke arbeidet som gjøres steder som her, og at europeiske land tar ansvar for å ta imot de som trenger mest hjelp, sier han.

Under halvparten av de syriske flyktningbarna i Syrias naboland får mulighet til å gå på skole, ifølge UNICEF. Foto: Meek, Tore

Flere av de statsminister Erna Solberg har møtt på reisen, forteller særlig om folk med helseplager, som ikke får forsvarlig behandling slik situasjonen i dag.

I Zaatari er én av fem flyktninger under fem år, og i snitt blir det født 80 barn hver uke. I løpet av en uke er det også i snitt 14.000 legebesøk.

Flyktningene er fordelt på 24.000 containerhus — enkle boliger på tre ganger syv meter, i blikk.

Syrere bidrar også positivt til økonomien

Flyktninger som er registrert i leirene har svært begrenset mulighet til å forlate dem for å bosette seg i andre deler av landet. Det siste halvannet året har flere tusen blitt tvangsflyttet til leirene, blant annet fordi de er blitt tatt for å jobbe uten arbeidstillatelse, ifølge Flyktninghjelpen.

I utgangspunktet har ikke syrerne tillatelse til å jobbe, men en rekke små butikker har likevel vokst frem, der det selges vann og lokale grønnsaker, og der sykler kan repareres.

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad kommenterer:

Les også

Fire ubehagelige spørsmål om innvandring

99 prosent av flyktningene som er sysselsatt i Jordan jobber i uformelle sektorer som jordbruk, bygningsbransjen og detaljhandelen — der de, ifølge hjelpeorganisasjoner, er mer sårbare for å bli misbrukt.

Samtidig har flyktningene hatt en positiv effekt på den jordanske økonomien: I 2013 bidro syrere med 1 milliard dollar i direkte investeringer, ifølge Jordan Investment Board.

Må skrive under på at de ikke skal jobbe

I Libanon har nye visumkrav har gjort det vanskeligere for de syriske flyktningene å få fornyet oppholdstillatelsen sin, og som en konsekvens mangler 70 prosent av de syriske flyktningene tillatelse til å være i landet. De lever i frykt for å bli arrestert og deportert, ifølge hjelpeorganisasjoner. Flyktningene som får fornyet oppholdstillatelsen ved å registrere seg hos UNHCR, må samtidig skrive under på at de ikke skal jobbe. Alternativet er å få en libaneser til å skrive under på at han eller hun tar ansvar for flyktningen.

92 prosent av syriske flyktninger som jobber i Libanon mangler kontrakt, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Det gjør dem sårbare for å bli utnyttet. Samtidig skaper det spenninger mellom den syriske og libanesiske befolkningen: Libaneserne mister jobbene sine til billigere syrisk arbeidskraft.

Libanon slipper fremdeles gjennom flyktninger som kan dokumentere at de skal reise videre, og de siste månedene har ukentlig mellom 6000 og 7000 flyktninger forlatt havnen i den nordlige byen Tripoli for å komme seg derfra til Tyrkia, ifølge UNHCR.

Egeland ber om felles kamp

Leder Jan Egeland i Flyktninghjelpen, som har 400 ansatte i leiren Zaatari i Jordan, sier Norge nå må ta grep og lede an.

— Det er to ting vi må få til. Vi må ha et bredt forlik i Norge, som i tråd med folkeretten gir opphold til de som har rett til det, men gir avslag og rask retur til dem som ikke har rett til opphold. Så må vi også ha et skikkelig løft i støtten til nærområdene. Det har vært brukt altfor lite, og det gjør at håpet enten har forlatt, eller er i ferd med å forlate syrerne, sier Egeland.

Jan Egeland mener Norge må bidra langt mer i flyktningenes nærområder. Foto: Meek, Tore

Han viste Solberg og hennes delegasjon rundt i leiren, der Flyktninghjelpen blant annet bistår med arbeidstrening.

Egeland ber om en storstilt hjelp etter Marshall-modellen som ble brukt av USA for å løfte Europa etter andre verdenskrig.

— I dag når vi noen titusener, men det er altfor mange vi ikke klarer å gi håp. Vi må investere i nabolandene slik at de både kan gi skolegang, muligheter og oppholds- og arbeidstillatelser.

De svakeste blir igjen, de sterkeste drar

Regjeringen regner med at det vil komme 66.000 asylsøkere til Norge i løpet av inneværende år og neste år. Regjeringen anslår også at den økte migrantstrømmen til Norge i høst vil bety en ekstraregning på 9,5 milliarder kroner neste år.

Egeland erkjenner at mange av dem som når Norge ikke er de svakeste - og at det er en utfordring for dagens system.

- Den russiske ruletten det er å komme seg over Middelhavet, gjør at det er de sterkeste som kommer. De svakeste blir igjen , sier Egeland.

- Mener du de som drar fra denne leiren fordi de mangler håp, ikke fordi de mangler mat og sikkerhet, bør få opphold i Norge?

— Ja, jeg mener de bør få opphold, men det er viktig å huske at disse ikke flyktet fra Syria med mål om å nå Norge. De ville være nær de gamle hjemmene sine, men føler at de ikke kan, sier Egeland.

- Vi må være med og finansiere skole og mat

Statsminister Erna Solberg sier det gjør inntrykk å se dimensjonene i flyktningleiren, og å høre historiene fra dem som bor der.

— Nå ser mange land sammenhengen mellom trykket de opplever, og det som skjer her. Når nabolandene stiller opp, kan vi ikke forvente at det bare skal gå og gå og gå. Vi er nødt til å være med og finansiere skole og mat, sier Solberg.

Hun sier det likevel må vurderes hvorvidt flyktninger som forlater leirer som Zaatari, i samme grad som i dag bør kunne få opphold i Norge.

— Det er slik at definisjonen av et trygt land, der man kan henvise til at man må være, er litt dårlig definert. Det er blant de tingene vi jobber med, sier Solberg.

  • Ukens podkast Aftenpodden tar for seg Sandbergs motivasjon, de politiske motivene i flyktningdebatten på Stortinget, og Telenor. Hør og abonner via Itunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.

Les også

  1. Erna Solberg om hvordan flyktningskrisen vil endre Norge

  2. NOAS-sjefen: Uklokt av asylsøkere å klage på maten

  3. Frp reagerer kraftig mot demonstrerende asylsøkere

  4. Carl I. Hagen: - Steng russergrensen øyeblikkelig

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa