Verden

Slik kan Kina slå tilbake mot Trumps Taiwan-utspill

BEIJING (Aftenposten): USAs kommende president overvurderer USAs evne til å dominere verden, mener Beijing.

Donald Trump smiler fornøyd på et politisk møte i Michigan før helgen. Han har i flere uttalelser den siste tiden mer enn antydet at han som president vil endre politikken overfor Kina og Taiwan, og det skaper reaksjoner i Beijing.
  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Når Donald Trump synes å mene at ett-Kina-politikken kan brukes som forhandlingskort for å oppnå kompromisser om handel og økonomi, viser det at han ikke har kunnskap om hva han snakker om og heller ikke forstår grensene for USAs makt i dagens verden, skriver Beijing-avisen Global Times i en hissig redaksjonell kommentarartikkel.

Kommunistpartiorganet, som de siste par dagene har gått svært hardt ut mot mannen som i januar flytter inn i Det hvite hus i Washington, slår fast at Beijing ikke kommer til å gi seg dersom Trump «spiller Taiwan-kortet», og at «forskjellen i styrke mellom USA og Kina for øyeblikket er den minste i historien»: – Hvilken grunn har vi vel til å akseptere en svært urettferdig og ydmykende «deal» fra Trump? spør lederskribenten.

  • Det begynte med en telefonsamtale: Kan snu opp ned på forholdet mellom verdens to mektigste land

Her er fire områder der Kina kan komme til å slå tilbake dersom Trumps Taiwan-retorikk skulle bli offisiell amerikansk politikk:

1. Kineserne kan øve press i egenskap av avgjørende viktig handelspartner for USA.

Hvis Beijing skulle beordre statlige og private kinesiske selskaper til å bremse sine investeringer i USA, ville det få merkbare følger. Ifølge New York Times (NYT) har amerikanske Rhodium Group nylig kunnet slå fast at fra og med 2015 er direkte kinesisk investering i USA mer betydelig enn direkte amerikansk investering i Kina.

Global Times advarer om at det ville være svært lett for Kina å kansellere sine bestillinger fra flyprodusenten Boeing og kjøpe maskiner fra europeiske Airbus i stedet. Bare i 2016 har Boeing avtalte leveranser for nesten 93 milliarder kroner til Kina.

Det er også risiko for at Beijing vil bruke anti-monopol-lovgivning til å utestenge amerikanske teknologiselskaper fra det kinesiske marked.

Tsai Ing-wen ringte Donald Trump for å gratulere ham med valgseieren. At han som kommende president snakket med Taiwans leder, bryter med amerikansk praksis siden 1979, da USA opprettet diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.

2. Kina kan slutte å samarbeide om å stanse Nord-Koreas atomprogram.

Da Trump søndag uttalte til Fox News: – Og ærlig talt, de hjelper oss ikke i det hele tatt med Nord-Korea, så stemmer det faktisk ikke.

Beijing stilte seg i november bak FNs økonomiske sanksjoner for å ramme nordkoreanernes viktigste eksportvare, kull.

Men Beijing kan når som helst ødelegge for det internasjonale presset mot Pyongyang ved å slutte med å være en motstrebende, ukomfortabel alliert av Nord-Korea og istedenfor fremstå som det lutfattige, stalinistiske landets vennlige nabo.

3. Kina kan via Iran øke sin innflytelse i deler av Midtøsten og samtidig svekke USA i regionen.

Hvis Trump skulle vrake atomavtalen med Teheran, slik han truer med, vil ikke det hindre kineserne i å fortsette å handle med Iran påpeker forskeren Edward C. Chow ved Center for Strategic and International Studies i Washington overfor NYT.

Cirka en tredjedel av Irans oljeeksport havner i Kina, som totalt sett er største importør av iranske varer.

Etter Trumps utspill om Taiwan og mulige endring av ett-Kina-politikken, er det slett ikke umulig at Kina kommer til å trappe opp sin handel med Iran og sine investeringer i landet kraftig, ifølge Chow.

4. Kinas svar på det Beijing oppfatter som Donald Trumps provokasjoner, kan bli å straffe Taiwan, snarere enn USA selv.

Beijing kan for eksempel intensivere innsatsen for å overtale de 22 mindre statsdannelsene, inkludert Vatikanet, som fortsatt har diplomatiske forbindelser med Republikken Kina til å bryte med Taiwan og heller anerkjenne Folkerepublikken Kina.

Videre kan Beijing-regimet ramme Taiwans økonomi ved å begrense fastlandskinesiske investeringer og begrense antallet kinesiske turister som får anledning til å reise til øya.

Global Times anbefaler ellers denne oppskriften hvis saken tilspisser seg ytterligere:

– Beijing burde starte med å straffe Taiwans selvstendighetskrefter strengt, undersøke mulighetene for å disiplinere disse kreftene gjennom ikke-fredelige midler og gjøre bruk av militær makt til en faktisk mulighet for å oppnå gjenforening.

Hurtigående taiwanske angrepsfartøyer på marineøvelse utenfor sørkysten av øya. Taiwan får betydelig militær hjelp fra USA.

Utsagnet vitner om at det i siste instans ikke helt skal utelukkes at Kina velger å gjøre alvor av sine trusler om en militær løsning på Taiwan-spørsmålet.

Dette kan skje dersom president Tsai Ing-wen skulle våge å erklære de facto uavhengige Taiwan som egen, selvstendig stat og få «hele verdens» støtte for dette, sier Shi Yinhong, professor i internasjonale relasjoner ved Renmin-universitetet, til The New York Times (NYT), uten å problematisere at en slik handlemåte med sikkerhet ville føre til en internasjonal krise og farlig høy risiko for konfrontasjon med Washington. Som Taipei-regjeringens sikkerhetspartner ville USA da eventuelt bli nødt til å ta den vanskelige avgjørelsen om hvorvidt landet skal sende styrker for å forsvare øya mot et angrep fra fastlandet.

– Men jeg tror ikke dette er Tsais hensikt, legger forskeren til.

Taiwans president Tsai Ing-wen følger nøye med mens øyas militære landstyrker gjennomfører en øvelse.

Kilder: Artikkelen bygger i vesentlig grad på analyser presentert av New York Times, samt på materiale fra Global Times, BBC og nyhetsbyråene.

https://www.facebook.com/jorgenlohne/

https://twitter.com/JorgenLohne

jl@ap.no