Verden

Under én prosent av afrikanerne er fullvaksinerte. Det kan få fatale følger.

En plakat i Johannesburg i Sør-Afrika reklamerer for koronavaksinering. Det afrikanske kontinentet sliter med både mangel på vaksiner og vaksinemotstand.

En tredje koronabølge skyller over store deler av det afrikanske kontinentet. Nå frykter mange «indiske tilstander».

  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist
  • Gunnar Kagge
    Journalist

Lenge var Afrika et slags lyspunkt i koronafortellingen. Mens Europa og USA lå med brukket rygg, døde svært få av koronaviruset på det enorme afrikanske kontinentet. Også smittetallene var lave.

Pandemien så ut til å ha spart landene sør for Sahara. Eksperter som tidlig i pandemien hadde kommet med mørke spådommer for Afrika, klødde seg i hodet.

Hvorfor var koronasmitten så lav? I en region der fysisk avstand er umulig i mange byer og rent vann en mangelvare mange steder?

Optimismen ble kortvarig.

Hvorfor gikk det så bra først?

Hvordan klarte Afrika å slippe så lett unna smitten i første omgang? Forskerne undersøkte flere teorier, noen mer overraskende enn andre.

Først fryktet mange at mørketallene var store. BBCs korrespondent i Sør-Afrika advarte mot å tro på den offisielle statistikken. Få ble testet, og mange kunne være døde med viruset uten å ha fått en diagnose.

Men når man likevel tok høyde for en underrapportering, så det fortsatt lyst ut. Én teori handlet om at afrikanere kan ha vært utsatt for andre koronavirus tidligere. En immunolog i Kenya fant at hver tyvende kenyaner mellom 15 og 64 år har antistoffer mot sars-cov-2, viruset som gir sykdommen covid-19 (korona).

En kvinne testes for covid-19 i Johannesburg, Sør-Afrika, i februar. Nå er landet blant de hardest rammede på kontinentet.

Nok en forklaring handlet om at mange land har en svært ung befolkning. Mens medianalderen i Europa er 42 år, er den typiske afrikaneren 18 år gammel.

Og koronaviruset rammer eldre langt hardere enn yngre.

Ian Bremmer er statsviter og leder analysebyrået Eurasia Group. I et ukentlig nyhetsbrev beskriver han hvordan også klimaet spiller en viktig rolle. Et varmt og fuktig klima reduserer nemlig spredning av viruset. I hvert fall av de første virusvariantene. At befolkningen oppholder seg mye ute, har samme effekt.

Hva har skjedd nå?

Men nå har det snudd.

26. juni ble det registrert over 30.000 nye smittetilfeller på kontinentet. Det er tre ganger så mange som for en måned siden.

Leger advarer om mangel på sykehussenger og tilgang på oksygen. Flere land rapporterer om de høyeste smittetallene siden starten av pandemien.

Mange frykter at kontinentet står ovenfor en smittesituasjon tilsvarende den som rammet India i vår. Da var halvparten av verdens koronapasienter i India. Likhus var fylt til randen, og lange krematoriekøer gjorde at lik ble brent andre steder.

– Det som hjemsøker meg nå, er at det indiske scenarioet veldig sannsynlig kan skje i Afrika, sier John Nkengasong til avisen Financial Times.

Han er direktør for Afrikas smittevernbyrå (CDC). Han beskriver den tredje bølgen som «ekstremt brutal».

Tilhengere av oppsisjonspartiet Economic Freedom Fighters demonstrerer i Pretoria i Sør-Afrika. De krever at russiske og kinesiske vaksiner tas i bruk.

Hardest rammet er Sør-Afrika. Onsdag registrerte landet over 13.000 nye smittetilfeller. I begynnelsen av april lå tallet på under 800.

Situasjonen har tvunget landets president Cyril Ramaphosa til å innføre strenge restriksjoner. Blant dem er forbud mot alkoholsalg og portforbud etter kl. 21.

I Uganda advarer president Yoweri Museveni om fulle sykehus. Dårlig testkapasitet gjør det også vanskelig å få full oversikt over spredningen av viruset.

Hvordan gikk det så galt?

Hvordan ble smittesituasjonen i Afrika så ille? Én forklaring er at også viruset har endret seg:

Den såkalte delta-varianten, tidligere omtalt som den indiske varianten, blir stadig mer utbredt på kontinentet. Den er mer smittsom og gir mer alvorlig sykdom enn tidligere varianter.

En helsearbeider i Malawi frakter en oksygentank gjennom et sykehus. I flere afrikanske land advarer leger om oksygenmangel.

Verdens helseorganisasjon (WHO) peker også på dårlig etterlevelse av smitteverntiltak. Folk beveger seg mer og treffes oftere. I tillegg har vinteren meldt sin ankomst. Lavere temperaturer øker risikoen for smitte.

Afrikas største problem er likevel mangelen på vaksiner. Kun én prosent er fullvaksinert. Av de totalt 2,7 mrd. vaksinedosene som er satt i verden, er kun 1,5 prosent brukt i Afrika.

Den dårlige statistikken har flere årsaker:

  • Mange land har dårlig infrastruktur. Det gjør det vanskelig å få vaksinene levert og distribuert.
  • Vaksineprogrammet Covax leverer vaksiner til Afrika. Men mange land har allerede brukt opp forsyningene, og flere er i ferd med å gå tomme, skriver The Guardian.
  • Globale forsyningsproblemer har også påvirket Afrika. Denne måneden måtte Sør-Afrika ødelegge 2 millioner doser av Janssen-vaksinen etter en kontamineringsskandale i USA. Flere millioner doser av Astra Zeneca ble også avvist etter det viste seg at vaksinen var mindre effektiv mot den nye varianten.
  • I tillegg er det en utbredt vaksineskepsis på kontinentet. I noen tilfeller har det ført til at ubrukte doser har gått ut på dato.

WHO: fortsatt mulig å stanse utviklingen

I tiden som kommer trenger Afrika mer fokus, mener Ian Bremmer fra Eurasia Group.

– Helsevesenet er svakt generelt, så sjansen for at det blir overbelastet er stor. Da kan relativt små smitteutbrudd føre til svært mange dødsfall, påpeker han.

En gruppe menneske venter på å ta vaksinen i Malawi. Landet er blant flere som har måttet kaste ubrukte doser på grunn av vaksineskepsis.

Noen steder kan det likevel være grunn til optimisme. I Sør-Afrika er myndighetene i siste fase med å godkjenne både Kinas Sinovac-vaksine og den russiske Sputnik-vaksinen. I tillegg er store leveranser fra både Pfizer og Johnson & Johnson på vei.

Lederen for WHO i Afrika, Matshidiso Moeti, har en klar oppfordring:

– Afrika kan fortsatt dempe virkningen av disse raskt stigende infeksjonene, men mulighetene blir stadig færre. Alle må gjøre sitt ved å ta forholdsregler for å forhindre smitte.

Les også

  1. Afrika får ikke vaksinert folket. Det er det særlig fem grunner til.

Les mer om

  1. Afrika
  2. Koronaviruset