Verden

Dyp splittelse om 100-årsfeiringen av Nord-Irland

Nordirske unionister reagerte med opptøyer i Belfast mot brexitavtalen som innebærer en tollgrense mellom Storbritannia og Nord-Irland.

100 år etter at Nord-Irland ble opprettet, er en delt befolkning dypt uenig om både historien, den skjøre nåtiden og en framtid gjort mer usikker av brexit.

  • NTB-AFP

Helt siden Irland fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1921, har Nord-Irlands eksistens vært omstridt blant nordirene, og uenigheten gjør at de ikke engang er enige om hva som skal markeres.

De katolske republikanerne, eller nasjonalistene som de også kalles, kaller opprettelsen av Nord-Irland en påtvunget deling av Irland, mens de protestantiske unionistene, eller lojalistene, feirer at provinsen utgjør en del av Det forente kongedømmet.

Nord-Irland ble opprettet som en britisk provins 3. mai 1921 da øya ble delt etter uavhengighetskrigen, og Storbritannia beholdt de seks provinsene i nordøst som hadde protestantisk flertall, som unionistene kaller Ulster.

Ennå i dag kaller republikanerne, som ønsker at Nord-Irland skal bli en del av Irland, området for det nordlige Irland. De heiser gjerne det irske flagget på sine hus for å signalisere at de identifiserer seg som irer som er ulovlig okkupert av en utenlandsk makt.

På den andre siden peprer unionistene sine områder med britiske flagg og veggmalerier av kongefamilien og britiske soldater, som signaliserer deres bånd til Storbritannia.

30 års krig

Den dype striden i provinsen, en krig om Nord-Irland i det hele tatt skulle eksistere som en egen enhet, utløste på 60-tallet over 30 år med bitter strid under navnet The Troubles.

Rundt 3.500 mennesker ble drept av paramilitære fra begge sider og britiske militære før langfredagsavtalen, med støtte fra EU og aktiv medvirkning fra USA, satte punktum for volden i 1998.

Men selv om volden har lagt seg, foregår en evig tautrekking for å trekke området nærmere Irland eller Storbritannia.

– Delingen og legitimiteten til Nord-Irland er hva konflikten dreier seg om, og meningene om dette er uoverstigelige, sier forskeren Jonathan Evershed var universitetet i Cork.

100-årsdagen skjer på et tidspunkt da Nord-Irlands framtid er enda mer usikker enn før, og igjen omstridt.

Unionistene har ikke lenger et like sikkert grep om valgene til regionalforsamlingen og Parlamentet i London etter hvert som katolikkene nærmer seg flertall.

Unionister setter fyr på en sperring i Belfast under opptøyer i april som ble utløst av forbitrelse mot brexitavtalen.

Brexit skaper nye konflikter

Og provinsens internasjonale status ble radikalt endret da Storbritannia gikk ut av EU. For å unngå at EUs yttergrense skulle bli en ny grense tvers over Irland, som kunne satt langfredagsavtalen i fare, er Nord-Irland forblitt i EUs indre marked, med en åpen grense til Irland.

Men det betyr at det til unionistenes store forbitrelse er innført en tollgrense i Irskahavet, mellom Storbritannia og Nord-Irland, med tollkontroll av produkter fra Storbritannia.

Republikanerne, som i stor grad stemte imot brexit, håper på sin side at utviklingen innebærer et skritt i retning av at Nord-Irland blir gjenforent med Irland.

Fordi unionistene føler at ordningen setter deres identitet i fare og løsner på båndene deres til Storbritannia, kom det i april til opptøyer i Belfast, Londonderry og andre byer i Nord-Irland.

Minst 100 politifolk ble skadd i opptøyene som startet i unionistenes enklaver, men som også utløste gjengjeldelsesaksjoner fra unge republikanere.

Strid også om feiringen

Den britiske regjeringen har lovet at feiringen av 100-årsjubileet skal ta hensyn til tradisjoner på begge sider, men feiringen er nødvendigvis basert på at Nord-Irland er del av Det forente kongeriket, med dronning Elizabeth som overhode.

Republikanerne blir neppe imponert over et innslag med å sende en «hundreårs-rose» til dronningens egen hage, og de to viktigste republikanske partiene, Sinn Féin og SDLP, boikotter forberedelsene.

– Det blir ingen feiring av delingen som ikke har tjent folket på denne øya, sa Sinn Feins leder i Nord-Irland, Michelle O'Neill, i fjor.

Unionistene på sin side er utilfreds med britiske myndigheters forsøk på nøytralitet og har opprettet sin egen komité.

– 100-årsdagen for Nord-Irland er et ulykkelig jubileum. Unionistene hilser en stat som er bygd i deres bilde, men som ikke lenger føles trygg, mens republikanerne tvinges til å akseptere at en grense de har vært imot i 100 år, fortsatt eksisterer, sier Evershed.