Verden

Regjeringen anklages for folkemord. Digital krig gjør vondt verre i Etiopia.

Internett stenges og feilinformasjon spres i den blodige konflikten.

Røde Kors slår alarm om situasjonen i Tigray-regionen. En digital kamp om sannheten gjør situasjonen verre. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / Reuters / NTB

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Det pågår en alvorlig humanitær krise i Etiopia. Menneskerettighetsorganisasjoner slår alarm.

3,8 millioner mennesker trenger hjelp i Tigray-regionen. Det sa Røde Kors-president Ato Abera Tola torsdag. Han anslår at de ikke når frem til 80 prosent av befolkningen i regionen. En fersk rapport fra Human Rights Watch hevder at regjeringsstyrker har angrepet både sykehus, boliger, skoler og markeder. De ber FN granske mulige krigsforbrytelser.

Nå kommer oppsiktsvekkende historier fra området.

Tidligere denne uken fortalte den norske professoren Kjetil Tronvoll at han trues på livet. Han er én av verdens ledende Etiopia-eksperter.

Sist mandag ble Lucy Kassa, Bistandsaktuelts korrespondent i Etiopias hovedstad Addis Abeba, truet på livet av væpnede menn.

De truet med å drepe meg for å skrive dårlige historier om Tigray, sier Kassa til Bistandsaktuelt.

Kassa skrev nylig en artikkel i Los Angeles Times om kvinner som blir voldtatt av eritreiske soldater i regionen. Eritreiske soldater har slått seg sammen med etiopiske styrker for å kjempe mot opprørerne, skriver avisen.

Fredag erkjente Etiopias kvinneminister at det utvilsomt har skjedd voldtekter i den krigsherjede Tigray-regionen.

Les også

Norsk professor trues på livet av etiopiere: – Det pågår en aktiv, koordinert hatkampanje mot meg

Fra fredspris til militær offensiv på ett år

Tigray-regionen ligger ved grensen til Eritrea. Der kjemper myndighetene mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).

Tigray-folket utgjør 6–7 prosent av befolkningen i landet. Likevel hadde de full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen. Så ble Abiy Ahmed statsminister i 2018. Han tilhører oromofolket. Det er den største folkegruppen i landet.

Hjelpearbeidere fra Røde Kors deler ut forsyninger til folket i Tigray. Røde Kors-president Ato Abera Tola anslår at de ikke får hjulpet 80 prosent av folket i regionen. Foto: Røde Kors / Reuters / NTB

Abiy fikk på plass en fredsavtale med Eritrea etter en lang konflikt. Desember 2019 besøkte han Oslo for å ta imot Nobels fredspris.

– Fredsarbeidet er den største oppgaven som står foran meg etter at jeg tok over som statsminister, sa han til pressen da han besøkte Erna Solbergs statsministerbolig.

Fred er det ikke blitt. I november i fjor startet Abiy en stor militær offensiv mot Tigray-regionen. Da flyktet nærmere 10.000 etiopiske flyktninger over grensen til Sudan. Mange flere fulgte etter. Krisen eskalerte raskt.

Les også

Sult og voldtekt er våpen i Etiopias borgerkrig

Abiy Ahmed fikk fredsprisen i 2019. Nå beskyldes han for folkemord. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB

Kamp om sannheten

Hvem som er helt og skurk i historien om Etiopia, kommer helt an på hvem du spør. Begge sider av konflikten kjemper for å drive frem sin versjon av sannheten. Det forverrer konflikten, skriver to sikkerhetsforskere hos The Washington Post.

Alexi Drew er forsker ved Kings College i London. Claire Wilmot er doktorgradsstipendiat ved London School of Economics. De har analysert hvordan konflikten blir omtalt på Twitter. I alt undersøkte de over 500.000 twittermeldinger fra tidlig i november til sent i januar.

– Begge sidene var raskt ute med å anklage den andre for å spre falsk informasjon med vilje. Men faktiske desinformasjonskontoer står for en overraskende liten del av meldingene rundt konflikten, skriver de.

Allerede tidlig i november skrev BBC om hvordan falske bilder av rakettsystemer og jagerfly ble delt i sosiale medier.

Forskerne så blant annet over 3000 kontoer som ble opprettet fra november og januar. De fant også noen kontoer som påstår at de tilhører akademia og menneskerettsorganisasjoner for å øke sin egen troverdighet, men det er vanskelig å verifisere.

– Disse kontoene kan være problematiske fordi de ofte når langt med ubekreftede påstander, skriver forskerne.

Kampanjer mot Røde Kors og Norges utenriksdepartement

FromPress har gjort en egen analyse av Twitter-aktiviteten. 90.000 Twitter-meldinger om konflikten ble analysert. Her er noe av det de oppdaget:

  • 30 prosent av kontoene som tvitret om Tigray og Ahmed Abiy, var registrert i 2020. Av disse var nesten halvparten registrert i oktober og november i fjor.
  • Fra november ble det opprettet opptil 245 nye kontoer daglig.
  • Mange tvitret på engelsk.

Under emneknaggen #StopTheWarOnTigray er det lett å finne Twitter-kontoer som skriver kritisk om regjeringen på engelsk. Flere er opprettet i oktober og november 2020.

Deler av kampanjen mot regjeringen foregår åpent. På nettsiden Stand With Tigray ligger ferdigskrevne Twitter-meldinger som leserne oppfordres til å dele. Her finnes også ferdigskrevne brev til Amnesty og den amerikanske kongressen.

Noen av disse retter også kritikk mot Utenriksdepartementet i Norge og Røde Kors.

Myndighetene har en tilsvarende nettside: Unity for Etiopia. Også her står ferdigskrevne Twitter-meldinger med oppfordringer om å dele.

Dette er en vanlig metode for aktivister. Men det sniker seg inn både feilinformasjon og desinformasjon i kampanjen, påpeker Drew og Wilmot.

Desinformasjon er bevisste løgner for å skape uro. Feilinformasjon kan oppstå og deles for eksempel gjennom misforståelser eller mangel på informasjon.

Stenger internett

Tidlig i februar oppfordret Abiy Ahmed folket til å «starte en offensiv» mot TPLFs løgner. Beskjeden kom på Twitter. Men myndighetene har også andre metoder.

I november sa statsministeren at konflikten var over. Militære styrker hadde seiret, mente han.

– Jeg er glad for å kunne meddele at vi har sluttført og avsluttet militæroperasjonen i Tigray, skrev statsministeren i en Twitter-melding på kvelden lørdag 28. november.

Samtidig ble internett og telefondekning skrudd av i Tigray, skriver Human Rights Foundation. Da ble det umulig å få tak i riktig informasjon om krisen.

Det samme skjedde da konflikten begynte å eskalere i regionen. Det viser en rapport fra organisasjonen Netblocks.

At myndighetene stenger av deler av internett, er blitt en vanlig taktikk i flere deler av verden. Det har skjedd i både Myanmar, Russland og Uganda den siste tiden.

Ved å blokkere tilgangen til Tigray og informasjonen som kommer derfra, bidrar regjeringen til at feilinformasjon og desinformasjon spres, skriver Drew og Wilmot.

Oppdatering:

I en e-post til Aftenposten understreker Alexi Drew at selv om begge sider av konflikten bidrar til forvirring om hva som egentlig foregår i Etiopia, viser deres arbeid at regjeringen sprer desinformasjon mer bevisst. Tigray-folkets støttespillere deler oftere feilinformasjon ubevisst. Artikkelen er også oppdatert for å formidle arbeidet deres mer nøyaktig.

  1. Les også

    Professoren står i spissen mot falske nyheter. Jobben hun gjør, er allerede i ferd med å bli utdatert.

  2. Les også

    Ytringsfriheten i India er under press. Både Facebook og Twitter kan bli fjernet.

  3. Les også

    Kineserne fikk plutselig en smak av ytringsfrihet. Da satte myndighetene foten ned for den populære nye appen.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Konflikt
  3. Krig
  4. Twitter
  5. Røde Kors
  6. Falske nyheter