Svineinfluensaen rammet USA i 1976

Også tidligere har svineinfluensa skapt dramatikk: i 1976 fryktet amerikanske myndigheter at et utbrudd skulle få like dødelige konsekvenser som Spanskesyken.

For å forebygge milliondød, ble det vedtatt at alle som befant seg på USAs jord, skulle vaksineres mot den fryktede influensaen.

Jeg var selv blant dem, som student i California.

Les også:

«Swine flu» ble det mest kjente nyordet det året. Knapt noen amerikaner hadde på forhånd hørt om svineinfluensa. Og det virket tilsynelatende ikke så alvorlig.

Men de skrekkscenariene som ble manet frem, var skremmende. Myndigheter og medier fortalte at utbruddet kunne utvikle seg til en omfattende pandemi, der friske folk omtrent døde som fluer.

Ingen var sikre på at det ville gå slik, men knapt noen ville heller utelukke en mulig medisinsk katastrofe.

Som Spanskesyken.

Utgangspunktet var at flere soldater på en militærbase i New Jersey i februar 1976 ble rammet av influensa, og at en av dem brått døde.

I etterkant fant man ut at det viruset han var smittet av, hadde store likhetstrekk med det viruset som forårsaket Spanskesyken i 1918. Og denne oppdagelsen ga kuldegysninger hos amerikanske helsemyndigheter, og etter hvert også politiske myndigheter.

For Spanskesyken var en slags dødbringende vind som feiet med stor hastighet over hele jordkloden; kanskje den dødeligste epidemi verden hadde opplevd siden Svartedauden. Den oppsto under sluttfasen av første verdenskrig, og anslagene for totale dødsfall ligger på mellom 20 og 100 millioner.

I Europa, der krigen fortsatt pågikk, kunne det være vanskelig avgjøre om folk døde av Spanskesyken eller av andre sykdommer og skader. Men Spanskesyken rammet globalt, selv befolkningen på fjerne stillehavsøyer. Bare enkelte slapp unna, fordi de stengte grensene hermetisk mot omverdenen.

Aggressiv

Spanskesyken var en svært aggressiv virussykdom, folk kunne dø over natten. I motsetning til andre former for influensa, gikk den også spesielt hardt ut over unge og friske mennesker. En forklaring er at dødsfallene hadde sammenheng med en overreaksjon fra immunforsvaret, og at folk med sterkest immunforsvar ble hardest rammet.

Fortsatt blir det forsket på viruset som forårsaket Spanskesyken. For vel ti år siden dro en ekspedisjon til Svalbard for å grave opp lik av personer som var døde av denne sykdommen, og som var bevart i permafrosten. Det ble hentet opp vevsprøver, men – kanskje heldigvis – ikke funnet levende virus.

Flere influensa-epidemier har gått over verden siden Spanskesyken. De ble forårsaket av andre virusvarianter som, for de fleste, ga et langt mindre alvorlig sykdomsforløp.

Men nå, i 1976, sto man plutselig overfor en annen situasjon, som mante frem frykten for et nytt 1918.

Vaksinere alle.

Det som videre skjedde, var at daværende president Gerald Ford i mars – på oppfordring fra landets helsemyndigheter – tok en beslutning om å vaksinere alle personer bosatt i USA. Senere samme år bevilget Kongressen penger til å utvikle og produsere rundt 200 millioner vaksinedoser.

Flere store farmasibedrifter satte i gang med å lage en vaksine spesielt rettet mot dette viruset. Siden de ikke fikk tid til vanlig utprøving av vaksinen, måtte amerikanske myndigheter påta seg ansvaret for personer som måtte bli rammet av bieffekter.

Vaksineprogrammet ble satt i gang fra begynnelsen av oktober. Selv dro da jeg hjem til Norge for å begynne i Aftenposten, så jeg rakk aldri å bli ble vaksinert. Det ble derimot rundt 25 millioner andre bosatt i USA.

Nervesykdom

Noen hundre av dem utviklet dessverre en alvorlig nervesykdom. Og totalt døde rundt 25 personer i etterkant av vaksinen, enkelte trolig av andre årsaker.

Mens ingen flere enn den ene soldaten som omkom som følge av svineinfluensa.

Derfor valgte myndighetene å stoppe vaksineprogrammet i desember. Da hadde Ford allerede tapt presidentvalget mot Jimmy Carter.

Restopplaget av vaksiner ble oppbevart i fire år, og til slutt destruert.

Flere har fremstilt vaksineprogrammet som en overreaksjon fra amerikanske myndigheters side, endog som en politisk-medisinsk skandale.

Men for dem som fortsatt husket Spanskesyken, var spørsmålet om man kunne ta sjansen på å la en så aggressiv og dødbringende sykdom utvikle seg igjen. Hvis det hadde skjedd, ville nok svært mange hentet frem uttrykk som «skandale».