Ny lov skulle sørge for kjønnsbalanse. Noe helt annet skjedde.

I Japans største parti går makten nærmest i arv fra far til sønn gjennom generasjoner. Kvinner kjemper for anerkjennelse og tillit, men får det ikke.

Da Det liberaldemokratiske parti i september skulle velge ny leder, var to av fire kandidater kvinner. Fumio Kishida, nummer to fra venstre på bildet, ble valgt.
  • Karoline Pedersen

Søndag valgte Japan ny nasjonalforsamling. Det var første gang etter at landet i 2018 vedtok en lov som skulle sørge for utjevning av kjønnsforskjeller blant politikere.

I 2017 ble 47 kvinner valgt inn i det japanske Underhuset. Det utgjorde 10,1 prosent av totalt 465 seter.

Japan er blant landene som scorer lavest på likestilling. Det fastslår blant annet The Global Gender Gap Index, som måler gapet mellom kvinner og menn i land verden over.

På en liste over i hvor stor grad land oppmuntrer til kvinnelig deltagelse i politikken, havnet Japan på 147. plass av 155 land. Tallene er fra 2021.

Men hvordan står det til etter årets valg?

Fortsatt mannsdominans

Mandag erklærte statsminister Fumio Kishida valgseier for Det liberaldemokratiske parti (LDP).

Dermed fortsetter han som statsminister, én måned etter at han ble valgt som ny leder for partiet. Blant de tre andre lederkandidatene var også to kvinner.

Japan kunne altså fått sin første kvinnelige statsminister, dersom en av dem hadde blitt valgt.

– Det er historisk. At de klarte å stille på det nivået var interessant, sier Wrenn Yennie Lindgren, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Mennene var likevel mer forankret i systemet og fikk mer støtte. Kvinner får nå mulighet til å delta. Men å vinne det siste steget, det har de ikke klart ennå, legger hun til.

Det er ikke hver dag kvinner utgjør 50 prosent av noe som helst i Japan. Det gjør de heller ikke i Underhuset etter helgens valg. Tvert imot.

Sanae Takaichi (t.v.) og Seiko Noda (t.h.) var blant kandidatene som kjempet om ledertittel i Japans største politiske parti.

Færre kvinner enn ved forrige valg

Valgresultatene viser nemlig at kun 45 kvinner er valgt inn i Underhuset. Dermed utgjør de 9,7 prosent av samtlige representanter.

Det betyr at det er to færre kvinner etter valget og den nye loven ble innført. Lindgren mener det henger sammen med at LDP ikke ville rekruttere nye ansikter, i frykt for å miste makt.

– Det var forventet at LDP skulle få færre seter enn tidligere. Det har derfor vært viktig å beholde all den støtten de kunne dette valget. Det innebar at de ikke stilte med så mange nye, sier Lindgren.

LDP har flest seter i Underhuset og dermed stor makt når det gjelder kjønnsbalanse. Hvis de rekrutterer få kvinner til partiet, vil få kvinner også velges inn. En grunn til at kvinner ikke når opp i partiet, er at makt og tillit ofte går i arv, ifølge Lindgren.

Et eksempel på at makt følger slekt, kan man se hos dagens statsminister Fumio Kishida: Både faren og bestefaren hans satt i Underhuset for LDP. I tillegg er han i fjern familie med tidligere statsminister Kiichi Miyazawa, ifølge Japan Times.

Statsminister Fumio Kishida nederst i midten, sammen med sine ministre. Regjeringen består av 22 menn og tre kvinner.

Det er et paradoks at det er vanskelig for kvinner å komme seg opp i LDP, mener Lindgren. Partiet har nemlig jobbet i flere år for at kvinner skal få en større rolle i samfunnet.

– De sier de vil at kvinner skal stille i politikken. Men så ser man bilder av regjeringen med tre kvinner og 22 menn. Da begynner man jo å lure på hvor viktig likestilling er for dem i praksis, sier hun.

Hun mener at de mindre partiene i Japan gjør mer for likestilling.

– De har for eksempel hatt kvinnelige ledere. Disse partiene mener også at man bør begrense hvor ofte makt kan arves i familien, sier hun.

Flere stiller til valg

Selv om få kvinner ble valgt inn til Underhuset dette valget, betyr ikke det at kvinner ikke stilte til valg. I år skal 186 av 1050 kandidater ha vært kvinner.

Lindgren påpeker at likestilling har fått større oppmerksomhet i landet de siste ti årene. Aksepten for kvinner med makt er imidlertid fortsatt lav.

– Det er ikke slik at folk bare aksepterer at kvinner skal ha samme roller som menn. Samfunnet er også ganske kjønnsdelt. I tillegg er det litt annerledes tenkning rundt hvordan man skal støtte hverandre. Kvinner jobber litt mot hverandre noen ganger, sier hun.

Man har sett en langsom fremgang i likestillingen i landet siden 1945. Ifølge tall Bloomberg har hentet frem, har antall kvinner i politikken nesten syvdoblet seg de siste 40 årene.

Siden starten av 90-tallet har man sett økt kvinnelig representasjon. Men fortsatt er det en lang vei å gå før det er full likestilling i Underhuset.

– Jeg tror at med tid og generasjonen som kommer nå, som er mer åpen og har mer forståelse for likestilling, at det kommer til å bli bedre. Noen vesentlig forskjell de neste årene forventer jeg derimot ikke, konstaterer Lindgren.

Les også

Han kom hjem for å gifte seg med prinsessen. Mottagelsen var alt annet enn høflig.

Les også

Fumio Kishida godkjent som Japans nye statsminister

Les også

Det var Oslo Aps velgere som skjøv kvinner ut av bystyret