Serbiske krigsforbrytere blir hyllet som helter

Tre tiår etter at Jugoslavia raknet og krigen raste på Balkan, vender stadig flere dømte krigsforbrytere hjem og hylles som helter.

Serbia har ifølge kritikere aldri tatt noe oppgjør med politikken som ledet til krigen på 1990-tallet, og i dag hylles tidligere krigsforbrytere som helter.
  • NTB-AFP

Dragan Vasiljkovic, bedre kjent som «kaptein Dragan», er i dag en gråhåret mann. Dommen han fikk for å ha torturert og drept sivile og krigsfanger under krigen i Kroatia, er ferdig sonet. Nå leder han en kampanje for å få benådet og løslatt Zvezdan «Slangen» Jovanovic.

Jovanovic er mannen som i 2003 drepte Serbias reformvennlige statsminister Zoran Djindjic i et attentat.

Kampanjen får bred og positiv omtale i regjeringsvennlige medier i Serbia. Menneskerettsaktivister ser det som et tegn på at landet aldri har tatt noe oppgjør med tankegodset som ledet til krig på 90-tallet.

– Det er vanskelig å forstå hvordan en dømt krigsforbryter får anledning til å drive kampanje for løslatelse av mannen som er dømt for å ha drept Serbias første demokratiske valgte statsminister.

Det sier en talsmann for USAs ambassade i Beograd til Voice of America.

Dragan Vasiljkovic ble dømt til 15 år i fengsel i 2017. Allerede i 2020 slapp han ut av fengsel.

Milosevics informasjonsminister

Historikeren Dubravka Stojanovic mener kampanjen for å få benådet Jovanovic er siste steg i kampen mot de ideer Djindjic sto for.

Djindjic ledet an under opprøret som styrtet Slobodan Milosevic og hans regime. Som statsminister ville han stille landets krigsforbrytere til ansvar for ugjerningene de hadde begått. Han ble drept av tidligere militssoldater med bånd til den kriminelle underverdenen.

Allerede i 2012 var tidligere Milosevic-lojalister tilbake ved makten i Serbia. Blant dem som sikret seg toppstilling, var Milosevics beryktede informasjonsminister Aleksandar Vucic.

Vucic er i dag president og Serbias mektigste mann. Han fremstår som en EU-vennlig sentrum-høyre-politiker som forsøker å bringe landet inn i unionen.

Serbias president Aleksandar Vucic var informasjonsminister under president Slobodan Milosevic da krigen raste på Balkan.

Skriver om historien

Kritikere anklager Vucic og hans allierte for å omskrive landets historien.

– Regjeringen har sørget for at det er i nasjonens interesse å unndra seg ansvar. Det sier Jovana Kolaric i den serbiske menneskerettsorganisasjonen Humanitarian Law Center.

Den første dømte krigsforbryteren som fikk formell anerkjennelse fra serbiske myndigheter, var Vladimir Lazarevic.

Den tidligere offiseren i hæren sonet ti år for overgrep mot etniske albanere i Kosovo. Men han ble hilst som en helt da han ble løslatt i 2015.

Lazarevic ble invitert til å holde forelesninger ved det serbiske militærakademiet, og forsvarsdepartementet utga en bok han hadde skrevet sammen med en annen dømt krigsforbryter, Nebojsa Pavkovic.

Stolthet

Aleksandar Vulin, som er en av president Vucics nærmeste medarbeidere, proklamerte i 2017 at «skammens tid er over» i Serbia, og at det nå var tid for «stille stolthet».

– Ingen skal lenger skamme seg over disse mennene, sa den daværende forsvarsministeren med henvisning til to dømte krigsforbryterne som satt i salen.

– Hæren de tjente, og folket de forsvarte, skammet seg ikke, la han til.

Den ene av de to krigsforbryterne var Milosevics nære medarbeider Nikola Sainovic, som ble rehabilitert i 2015 og fikk en sentral stilling i det serbiske sosialistpartiet, ett av partiene som da satt i regjeringen.

Krigen på Balkan på 1990-tallet kostet trolig rundt 140.000 mennesker livet, rundt 100.000 av dem i Bosnia. Mange av ofrene er gravlagt på denne kirkegården i Sarajevo.

Partitopper

Flere andre dømte krigsforbrytere har gått samme vei og er politisk rehabilitert etter løslatelsen.

Den tidligere offiseren Veselin Sljivancanin, som ble dømt for en massakre på 260 mennesker i Kroatia i 1991, er å finne i ledelsen til dagens regjeringsparti. Han er ofte å se på deres tilstelninger.

– Han er en fri mann som har sonet straffen. Hva har dere lyst til å gjøre med ham? Arrestere ham? Drepe ham? sa Vucic da Sljivancanin først dukket opp på et av partiets møter.

Sljivancanin takket for tilliten og understreket at han var villig til å gå i døden for Vucic.

– Vi som kjempet, hadde alltid hans støtte. Etter at han kom til makten, trenger vi ikke lenger å gå med senket hode, sa Sljivancanin.

Stygg sannhet

Menneskerettsadvokaten Milan Antonijevic konstaterer at den serbiske stat slutter opp om dømte krigsforbrytere, både moralsk og økonomisk.

Den offisielle støtten til dem som har begått grusomme overgrep, er en kalkulert måte å sanke stemmer fra velgere på høyresiden på, mener han.

Svært mange sivile ble drept i overgrep utført av de ulike stridende partene under krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Her føres bosniske menn inn i skolen ved Srebrenica i 1995, der tusenvis ble massakrert av serbiske styrker.

Det er «en stygg sannhet» at mange serbere støttet politikken som ledet til massakrene og masseflukten på Balkan på 1990-tallet, mener Antonijevic.

Selv om Serbia formelt anerkjenner internasjonale straffedomstoler, viser målinger at serbere flest ikke stoler på at de er upartiske.

– Alle ønsker å holde sin egen skam skjult. Omskrivningen av historien tjener både dem som sitter ved makten og samfunnet for øvrig, sier Stojanovic.

– Regjeringen fordi de står til knes i krigene de en gang støttet, og samfunnet som ikke ønsker å ta ansvar for den massive støtten de ga til Milosevics krigføring, sier han.