– Vi trenger mennesker som ham. Med mot og integritet.

Da Trond Bakkevig møtte Desmond Tutu i Oslo for første gang, skjedde noe spesielt. Tutu insisterte på å berøre Slottet.

Under fredsprisseremonien i 1984 kom det inn en bombetrussel mot Universitetets aula, og alle måtte evakuere. Ute på trappen i minus 10 grader ble Trond Bakkevig og Desmond Tutu stående og prate.

Søndag morgen ble pensjonert prest Trond Bakkevig vekket av kona med beskjed om at Desmond Tutu var død.

– Det var ikke uventet. Jeg har visst i hele høst at han har vært veldig dårlig, forteller den tidligere generalsekretæren i Mellomkirkelig råd, som har møtt Tutu flere ganger i Norge og i Sør-Afrika gjennom mange år.

Gjennom pandemien har Bakkevig og Tutu deltatt på en digital internasjonal nattverdsgudstjeneste, men i det siste har ikke den tidligere erkebiskopen kunnet stille.

– Jeg visste at det gikk mot slutten.

Les også

Desmond Tutu kjempet mot urett hele livet. Derfor mistet han også respekten for Norge.

Søndag strømmet sørafrikanere til St. Georges-katedralen i Cape Town for å minnes Desmond Tutu.

Hylles over hele verden

Annen juledag døde den tidligere fredsprisvinneren og sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu, 90 år gammel.

Tutu døde i Cape Town, der han bodde store deler av livet. Han kjempet mot Sør-Afrikas apartheidregime, som sto for en raseskillepolitikk der hvite og svarte måtte leve adskilt og hadde ulike rettigheter fra 1948–1994.

Nå blir Desmond Tutu hyllet verden over. Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, sier i en uttalelse at landet nå er i sorg.

– Desmond Tutu var en patriot uten sidestykke. En prinsippfast og pragmatisk leder, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skriver på Facebook at Tutu var et «stort lite menneske som viste kraften i forsoning og tilgivelse». Storbritannias statsminister, Boris Johnson, sier at han er i dyp sorg. Johnson beskriver Tutu som avgjørende i kampen mot apartheid og for å skape et nytt Sør-Afrika.

Biskop Desmond Tutu fikk Nobels fredspris for 1984. Her fra overrekkelsen i Universitetets aula. Formannen i Nobelkomiteen, Egil Aarvik, overrakte prisen.

Et ikon

Trond Bakkevig var en svært viktig støttespiller for anti-apartheidbevegelsen i Sør-Afrika på 80-tallet. Han var generalsekretær i Mellomkirkelig råd og var en del av vertskapet i Oslo da Tutu fikk fredsprisen i 1984.

Bakkevig og Tutu ble derfor godt kjent. Han beskriver Tutu som en mann som aldri var redd for å kjempe mot makthavere. Og som ville at alle mennesker skulle behandles likt.

– Han var, som Nelson Mandela, et ikon knyttet til frigjøringen fra apartheid. Han klarte å holde seg unna fengsel og ble en samlingsfigur, sier Bakkevig.

Tutu var en uavhengig stemme. Han var ikke alltid populær blant makthaverne og var like kritisk uansett hvem som styrte. Han kritiserte blant annet tidligere president Jacob Zuma for korrupsjon og var skuffet over utviklingen i sitt eget land.

– Han var aldri redd for å kritisere nye makthavere. Man kunne alltid vite at han sto på de undertryktes side, sier Bakkevig.

Bakkevig forteller at humor var et viktig virkemiddel for Tutu, og at han mente humor og gudstro hører sammen.

– Jeg husker han sa hvor latterlig det ville vært om Gud skulle gjort forskjell på om et menneske hadde brun eller hvit hud.

Trond Bakkevig og Desmond Tutu møtte hverandre flere ganger både i Norge og i Sør-Afrika.

Ville ta på Slottet

Første gang de to møttes, var våren 1984 i Oslo. De skulle gå fra et hotell i sentrum og opp til Utenriksdepartementet. Men Tutu insisterte på å ta en omvei oppom Slottet.

– Han ville så gjerne berøre Slottet. Det var helt umulig for svarte mennesker å gå inntil en så offisiell bygning i Sør- Afrika.

Tutu gikk opp til Slottet, tok på hjørnet av bygningen og gledet seg over at det var mulig å komme så nær et slikt bygg. Da sa Bakkevig til Tutu:

– Neste gang du kommer hit, får du nok være på innsiden av bygningen.

– Og jeg fikk jo rett i det. Han vant fredsprisen samme år.

Alle måtte forlate Universitetets aula under prisutdelingen i 1984 etter at en mann ringte inn en bombetrussel.

Tok regien på seremonien

Da Tutu skulle motta fredsprisen 11. desember 1984, ble det ringt inn en bombetrussel. Seremonien ble avbrutt og alle evakuert. Bakkevig forteller at han og Tutu ble stående lenge på trappen utenfor i 10 minusgrader. Da de fikk gå inn igjen i aulaen, var Kringskastingsorkesteret ikke lenger til stede for å spille under seremonien.

Bakkevig forteller at Tutu derfor ba alle sørafrikanerne om å gå opp på scenen som tilhørere til hans tale. Og etterpå sang de den offisielle hymnen til den afrikanske nasjonalkongressen (ANC), som var blitt et symbol på anti-apartheidbevegelsen.

– Det var en veldig spesiell og minneverdig opplevelse.

Seremonien ble avbrutt og alle ble evakuert ut på trappen. Stortingsrepresentant Reiulf Steen og daværende generalsekretær i Mellomkirkelig råd Trond Bakkevig til venstre i folkemengden.

Trenger flere symboler

Tutu har ikke hatt en offentlig rolle de siste årene, men har vært et viktig symbol og et forbilde for kirken.

Etter at han fikk fredsprisen, var Tutu tydelig på at i kampen for menneskeverdet må religioner og religiøse ledere stå sammen.

– Vi trenger noen sånne mennesker som ham. Med integritet og mot, sier Trond Bakkevig.

Han forteller at det var Tutu som lærte ham hvordan kirken skal håndtere politiske spørsmål.

– Ved å fokusere på menneskeverd og rettferdighet.