Verden

Gislene på Filippinene ber for livet i video

Norske Kjartan Sekkingstad og de tre andre som er tatt som gisler av Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene, ber for livet i en video gisseltagerne har sendt ut.

Dette bildet er hentet fra videoen som ble lagt ut på internett tirsdag. Det viser gislene som som ble bortført på Filippinene i september. Helt t.h. nederst sitter nordmannen Kjartan Sekkingstad.
  • Ntb
  • Steinar Dyrnes
    Journalist
  • Kristin Kornberg
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

56 år gamle Sekkingstad retter i videoen en innstendig bønn til eieren av Oceanview Marina og ber vedkommende om å etterkomme kravet fra kidnapperne.

— Vær så snill å etterkom kravene deres, ellers vil vi kanskje ende opp som døde, sier nordmannen i opptaket, der de fire gislene sitter på bakken med en gruppe væpnede menn bak seg.

Poserer med IS-flagg?

Tirsdag ble det også lagt ut flere bilder av gislene på en islamistisk Twitter-konto. Stillbildene er hentet fra videoen og vi ser de fire gislene på bakken, omgitt av rundt ti maskerte og væpnede soldater som holder opp svarte flagg.

Det svarte flagget på bildet minner om flagget som terrorgruppen IS bruker.

56 år gamle Sekkingstad ble bortført fra feriestedet Oceanview Resort på den lille øya Samal utenfor Mindanao 22. september, sammen med de to canadierne John Ridsdel og Robert Hall og Halls filippinske kjæreste Marites Flor.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere videoen med den kidnappede nordmannen.

— Vi kommenterer ikke saken fortløpende av hensyn til det som er vårt hovedanliggende, som er hensynet til de bortførtes liv og helse og arbeidet med å få dem frigitt, sier kommunikasjonsrådgiver Rune Bjåstad.

Ber om stans i angrep mot kidnapperne

Canadiske Robert Hall forteller i opptaket at han har det bra, men understreker at han er i stor fare.

– Jeg ber dere om å kontakte den canadiske regjering og be dem om å samarbeide med den filippinske regjeringen om å få slutt på bombingen og det som pågår her, sier Hall, som sitter ved siden av sin filippinske kjæreste, Marites Flor, som også ble tatt som gissel natt til 22. september.

– Jeg vet at det er folk som kan finne en måte å gjøre dette på, vær så snill og hjelp oss, sier Hall .

De to canadierne snakker direkte til filippinske myndigheter. De ber om en stans i alle militære angrep mot kidnapperne, som artilleribeskytning, overflyvninger og bomber.

— Vær så snill å stans alle disse operasjonene, slik at det kan startes forhandlinger om kravenes deres, sier Ridsdel.

- Mer brutal gren av Abu Sayyaf

I teksten som følger Twitter-bildene går det frem at gislene blir holdt av soldater fra Abu Sayyaf som tilsynelatende har sverget troskap til Den islamske staten (IS).

En filippinsk etterretningskilde opplyste mandag at gisseltagerne hadde tatt kontakt med en utenlandsk ambassade, noe Utenriksdepartementet i Oslo ikke ønsker å kommentere.

Avisen PhilStar skriver at kidnapperne representerer en ny, mer brutal, gren av geriljagruppen Abu Sayyaf. Amerikanske etterretningskilder mener islamistgruppen får støtte fra radikale miljøer i Midtøsten og Sør-Asia.

- 200 Abu Sayyaf-krigere

– Vi mottok en oppringning fra vår kontakt i Abu Sayyaf i Sulu-provinsen om at lederen deres nå forhandler om frigivelse av de fire som gruppen tok som gisler på øya Samal forrige måned, sa etterretningskilden til filippinske TV5.

Samme kilde mener å vite at de fire gislene blir holdt i Patikul i Sulu-provinsen, der de voktes av rundt 200 Abu Sayyaf-krigere.

Se overvåkingsbildene fra kidnappingen her:

Nordmannen, som er fra Sotra, skal ha blitt bortført da han og en canadier kom til for å hjelpe et ektepar som gjerningspersonene angrep først, ifølge lokalt politi og øyenvitner. Også en annen canadier og en filippinsk kvinne ble bortført.

Ingen skudd ble avfyrt

Kidnapperne forsvant raskt i små båter. Ingen skudd ble avfyrt, ifølge filippinsk politi.Lørdagen etter ble det klart at filippinske myndigheter funnet en båt de mistenker ble brukt av kidnappere til å ta de fire gislene.

Båten ble funnet på øya Jolo, som er base for den muslimske Abu Sayyaf-geriljaen. Den militante gruppen er tilknyttet Al-Qaida, og er beryktet for å bortføre utlendinger og kreve løsepenger.

Aftenposten har sett videoen, men velger å ikke publisere den.

-Den er åpenbart laget for å skape og spre frykt. Aftenposten kan, slik situasjonen er nå,beskrive og forklare alvoret i videoen og situasjonen gislene er i, uten å bidra til å spre videoen, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Les også

  1. Bruker gislene for å stanse angrep fra den filippinske hæren

  2. Gislene på Filippinene ber for livet i video