Arbeiderpartier i dyp krise jakter på nye veier til makt. Nå åpner flere for samarbeid med ytre høyre.

BURGENLAND (Aftenposten): I flere europeiske land bryter sosialdemokratene tabuer og åpner døren for å regjere med gamle erkefiender. - Et historisk feilgrep, mener norsk tenketankleder.

Se for deg at Siv Jensen og Jonas Gahr Støre stiller opp til fellesintervju. De skryter av god kjemi og vektlegger at de har ganske mye til felles. På spørsmål om de vil regjere sammen svarer de «hva fremtiden bringer, får fremtiden vise».

I Norge virker det utenkelig. I valgkampen anklaget Støre statsminister Erna Solberg for å ha gjort Norge til «et kaldere og hardere samfunn» ved å slippe Frp inn i regjering.

I mange land har tonen vært den samme. Regjeringssamarbeid har vært helt usannsynlig. I alle fall inntil nå.

For ute i Europa er noen av Aps søsterpartier i ferd med å gjøre helomvending.

«Stuerene blir dere aldri»

– Når jeg reiser rundt i landet, merker jeg at det er et veldig godt samarbeid mellom sosialdemokrater og Dansk Folkeparti, sa Mette Frederiksen, leder for sosialdemokratene i Danmark, i juni.

Hun oppfordrer lokale politikere til å inngå allianser med det innvandringskritiske partiet ved kommunevalget i november.

Fire måneder tidligere skapte hun store overskrifter da hun stilte opp på et intervju sammen med Kristian Thulesen Dahl, partilederen i Dansk Folkeparti, i medlemsbladet til fagforeningen 3F.

– Egentlig opplever jeg at Kristian og jeg arbeider på samme måte. Når det er et problem som skal løses, sørger vi for å finne et ordentlig svar, sa Frederiksen, som ikke ville avvise regjeringssamarbeid.

«En ny virkelighet i dansk politikk», slo dansk TV 2s politiske analytiker Thomas Funding fast etter intervjuet.

– Mette Frederiksens forsøk på å nærme seg Dansk Folkeparti går mye lenger enn noe vi har sett før. Blant annet handler det om personkjemi. Politisk og kulturelt har hun langt mer til felles med dem enn forgjengerne, sier Frederik Hjorth, forsker ved Universitetet i København.

Kontrasten til enkelte tidligere lederes utsagn er nemlig stor. «Udansk, uakseptabelt og fremmedfiendtlig», sa partileder Poul Nyrup Rasmussen om Dansk Folkeparti i 1999 og avsluttet med at «stuerene blir dere aldri».

• Ytre høyre i Tyskland med beste resultat siden krigen: Dette vet vi om velgerne som stemmer dem frem.

30 år med forbud mot samarbeid

For arbeiderpartiene i Europa har 2017 vært et elendig år med sviende valgnederlag i Tyskland og Norge og tilnærmet utslettelse i Nederland og Frankrike. I Storbritannia gikk Labour frem, men ikke nok til å få flertall. Partiet har ikke hatt makt siden 2010, og neste planlagte valg er først i 2022.

De dårlige resultatene har ført til sjelegranskning i mange partier, og det er ikke bare danske sosialdemokrater som utforsker en utradisjonell vei til makt.

For når østerrikerne gikk til valg søndag, var det med et sosialdemokratisk parti (SPÖ) som hadde åpnet døren for regjeringssamarbeid med ytre høyre.

– De har hatt et forbud mot slikt samarbeid i 30 år, så det er et signifikant skifte. Men det er svært kontroversielt innad i partiet, sier professor Anton Pelinka ved Central European University i Budapest.

Delstaten Burgenland helt øst i Østerrike er et slags laboratorium. Etter delstatsvalget i 2015 bestemte de lokale sosialdemokratene seg for å ignorere samarbeidsforbudet. Siden har de styrt sammen med Frihetspartiet (FPÖ).

– Vi var SPÖs sorte får i nærmere et år. I andre deler av partiet så de på oss som den dumme lillebroren som var villig til å gjøre alt for å bli ved makten. Men i dag er synet på samarbeidet et ganske annet, sier Christian Dax, sosialdemokratenes partisekretær i Burgenland.

– Holder ideologi utenfor

Frihetspartiet ble grunnlagt av tidligere nazister på 1950-tallet og har vært kontroversielt blant annet på grunn av sin innvandringskritiske politikk og retorikk. Da de konservative tok dem inn i regjering fra 2000 til 2006, ble Østerrike møtt med EU-sanksjoner, men i dag er lignende partier en sentral politisk kraft i mange land.

Dax sier det ikke er noen hemmelighet at de ideologiske forskjellene «er enorme», men understreker at det er forskjell på å samarbeide på nasjonalt nivå og delstatsnivå.

– Vi fokuserer på å diskutere konkret politikk og holder ideologi utenfor. Samarbeidet fungerer veldig bra.

Ifølge Dax meldte et femtitalls medlemmer seg ut som følge av samarbeidet, men de fleste er kommet tilbake, og den totale medlemsmassen på rundt 13.000 øker jevnt og trutt.

Velgerne Aftenposten møter i Burgenland virker ikke veldig bekymret.

– Koalisjoner skaper alltid litt trøbbel, men det gjelder uansett hvem du samarbeider med – enten det er De grønne eller Frihetspartiet, sier Rosina Repp (69) som er ute og luker i hagen i tettstedet Rust.

Hun jobbet mange år som hushjelp, før hun pensjonerte seg.

– Jeg har alltid stemt på SPÖ og kommer til å fortsette med det. Jeg tror barna mine gjør det samme. De har den beste sosialpolitikken, sier Repp.

Misnøye i Wien

Lojaliteten er ikke like stor overalt i Østerrike. På gressplenen utenfor universitetet i Wien uttrykker noen av studentene dyp skuffelse over sosialdemokratene.

– De står ikke lenger for noen av de samme verdiene som meg. Jeg vurderte å stemme på dem av taktiske grunner, slik jeg har gjort før, men nå gidder jeg det ikke lenger, sier psykologistudent Hannah Wüstehube (20).

Kameraten Lukas Frieberger (20) er enig. Begge oppfatter at partiet har tatt betydelige steg mot høyre etter migrantkrisen i 2015.

– De kan ikke ha som strategi å alltid si det alle vil høre for å bli størst mulig. De må representere et sett verdier og stå for dem, sier Frieberger.

Wüstehube påpeker at deler av partiet står for en annen politikk. Hun sier hun fortsatt ville stemt SPÖ dersom det var ordførervalg i Wien.

• Les Frank Rossaviks kommentar om dagens valg: «Alle» vil ha streng innvandringspolitikk

Bitter kamp om makt

– Det pågår en bitter maktkamp innad i partiet, sier Laurenz Ennser-Jedenastik, forsker ved Universitetet i Wien.

Sammen med Burgenland er noen av fagforeningene blant de mest positive til et samarbeid med FPÖ, forklarer han. De argumenterer for at det er mulig å finne kompromisser på områder som bevaring av velferdsstaten, pensjoner og tiltak mot sosial dumping. Den sterkeste motstanden kommer fra dem som har verdipolitikk som kjernesak.

– I saker som likestilling, ekteskap for homofile og flyktningpolitikk, er avstanden stor, sier Ennser-Jedenastik.

Professor Pelinka peker på at selv om SPÖ og FPÖ har et grunnleggende ulikt syn på viktige politikkområder, er deler av velgerskaren ikke så forskjellig.

– Begge har et betydelig innslag av arbeidere og folk i lavlønnsyrker blant velgerne sine, sier Pelinka.

– Sosialdemokratene er blitt et gissel

Diskusjonen om samarbeid med ytre høyre har ikke kommet opp fordi partiet har særlig lyst på den. Det handler om makt og matematikk.

– Så lenge SPÖ ikke vil samarbeide med Frihetspartiet, finnes det kun én vei til makt, og det er gjennom en koalisjon med de konservative, sier professor Pelinka.

Det har vært situasjonen de siste elleve årene, men samarbeidet er gradvis blitt vanskeligere. I mai bestemte de konservatives nyvalgte leder seg for å bryte ut av koalisjonen med SPÖ og holde nyvalg.

– Sosialdemokratene er blitt et gissel, sier Pelinka.

I likhet med mange andre sosialdemokratiske partier i Europa, er SPÖ vant til å sitte ved makten.

– De er ikke komfortable i opposisjon. Argumentet for en koalisjon med ytre høyre vil være at de holder de konservative ute, at de får beholde kansleren og at de kan temme Frihetspartiet. Men det fordrer at sosialdemokratene er størst av de to, sier Pelinka.

Prognosene fra søndagens valg viser at sosialdemokratene vil ende opp marginalt større enn Frihetspartiet, men bak de konservative. Dermed er det mest sannsynlig at de vil gå i opposisjon i denne omgang.

• «Han har stjålet alle de viktigste sakene til ytre høyre». Nå kan 31-åringen kan ta makten i Østerrike.

Gerhardsen: «Et historisk feilgrep»

Forskerne understreker at det allerede er arbeiderpartier som samarbeider med ytre høyre lenger øst i Europa.

I Slovakia har sosialdemokratiske Smer regjert sammen med Det slovakiske nasjonalparti fra 2006 til 2010 og etter 2016. Samarbeidet førte først til at Smer ble utestengt fra sosialdemokratenes paraplyorganisasjon Party of European Socialists, men etter to år slapp de inn i varmen igjen.

Marte Gerhardsen, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda, er kritisk til det noen av Aps søsterpartier nå åpner for.

– Jeg tenker at dette er et historisk feilgrep. Partiene på ytre høyre har et helt annet menneskesyn enn sosialdemokratene. De sprer mistenksomhet og frykt og setter grupper opp mot hverandre, sier hun.

Gerhardsen mener mange av de sosialdemokratiske partiene i Europa har sovet i timen og ikke tatt bekymringer knyttet til saker som innvandring, integrering og sosial dumping på alvor.

Hun kjøper ikke argumentet om at samarbeid med ytre høyre kan bidra til å unngå rene mørkeblå regjeringer.

– Hvis de først blir med på dette, hva er da det neste? Jeg tenker at dersom arbeiderpartiene skal være relevante i fremtiden, må de vinne tilbake velgerne med egen politikk.

– Kan løse et enormt problem

Gerhardsen mener det er en vesensforskjell mellom de danske sosialdemokratene og søsterpartiene i Norge og Sverige.

– I Danmark har de kopiert deler av Dansk Folkepartis politikk på innvandringsfeltet, og nå går de enda lenger og åpner for regjeringssamarbeid. Selvfølgelig er Ap og Frp er enige om noen saker, men avstanden i helt grunnleggende spørsmål er veldig stor. Jeg tror aldri vi vil se planer som dem i Danmark her hjemme, sier hun.

Forsker Hjorth ved Universitetet i København er ikke enig i at de danske sosialdemokratenes strategi nødvendigvis er et feilgrep.

– Deres hovedprosjekt de siste 20 årene har vært å vinne tilbake misfornøyde velgere som har gått til Dansk Folkeparti. Hvis Mette Frederiksen lykkes, har hun løst et enormt problem.

• Les også: Kampsakene til Europas nye høyrepopulister er hentet fra venstresiden

Mener de fortsatt har sjel

I Burgenland forsvarer Dax samarbeidet med ytre høyre. Han mener delstaten på mange områder er mer sosialdemokratisk enn for eksempel Wien og viser blant annet til at de har gratis barnehage.

– Du kan ha den beste ideologien i verden, men hvis ingen stemmer på deg, hjelper det lite. Og hvis du ikke sitter i regjering, får du heller ikke gjennomslag. Vi er pragmatiske og må av og til gjøre noen kompromisser, men selvfølgelig har vi en rød linje, sier Dax.

Han mener deler av partiorganisasjonen i Wien lever i en boble og at det har skadet partiet.

– Vi har sett ned på folks bekymringer og forsøkt å belære velgerne i stedet for å lytte til dem.

Når folk sier er bekymret for kriminalitet og sikkerhet, kan de ikke bare svare at «Østerrike faktisk er et av verdens tryggeste land», mener Dax.

– Da tenker velgerne «til helvete med dem, vi stemmer heller på noen som tar oss på alvor». Mange av Frihetspartiets velgere, var sosialdemokrater før.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).